Premierte filmer
1. plass: Arven etter Anker, Eidsvoll fotoklubb
Filmen fremstår som en interessant og gjennomarbeidet produksjon med flere visuelle kvaliteter. Juryen trekker særlig frem de scenene uten mennesker, hvor fotoarbeidet er på sitt sterkeste, med fine etableringsbilder og flotte, innbydende farger – spesielt fra opptakene ved elven. Historien er godt strukturert, med smidige overganger som bidrar til god flyt i fortellingen. Bruken av teksting gir nyttig tilleggsinformasjon underveis, og en oppsummering mot slutten er et positivt grep. Voice-overen fungerer i utgangspunktet godt, selv om den til tider formidler mye informasjon på kort tid.
Samtidig er det noen områder som kan løftes ytterligere. Intervjuscenene fremstår som svakt lyssatt, og settingen rundt intervjuene kunne med fordel vært mer bevisst valgt og bearbeidet – for eksempel oppleves plasseringen foran peisen som mindre heldig. Filmen har også et forbedringspotensial når det gjelder lengde og stramming; den blir tidvis for detaljert og kunne tjent på en tydeligere prioritering av hva som er viktigst å formidle. Enkelte nærbilder oppleves også som unødvendig detaljerte. Helhetsinntrykket er en informativ og reportasjepreget film i en «NRK-aktig» stil, som med en strammere form og tydeligere fokus ville fremstå enda mer slagkraftig.
2. plass: TRAILER – Jeg er Marcus Mars, og jeg er kunstsmed, Drammen fotoklubb
Filmen har en sterk visuell kvalitet og fremstår som gjennomarbeidet, særlig når det gjelder foto og stemning. Juryen trekker frem åpningen som spesielt vellykket, med godt lys og en atmosfære som fanger oppmerksomheten. Fortellerstemmen fungerer i utgangspunktet godt, og det er tydelig at det er gjort bevisste valg i både fokusbruk og det visuelle uttrykket. Filmen viser også vilje til å eksperimentere med lyd og form, noe juryen ønsker å anerkjenne. Det fremstår som at filmskaperne har god forståelse for det visuelle håndverket.
Samtidig oppleves filmen mer som en stemningsfull presentasjon enn en fortelling med tydelig innhold eller utvikling. Den mangler en klar historie, noe som gjør at den kan føles noe retningsløs. Bruken av slow motion er omfattende, og mister etter hvert sin effekt ved å bli for dominerende. I tillegg blir lydmiksen utfordrende, da musikken til tider konkurrerer med fortellerstemmen og gjør den mindre tydelig. Noe av speaken fremstår også som litt utydelig i fremføringen. Helhetsinntrykket er at dette kan fungere godt som en trailer for et større prosjekt, men at filmen som selvstendig verk ville tjent på tydeligere struktur og mer variasjon i virkemidlene.
3. plass: Bygg eller Bryt, Stavanger videoklubb
Filmen har en tydelig dramaturgi og bygger opp en historie som skaper engasjement hos publikum. Juryen opplever at det er en god nerve i fortellingen, med et driv som gjør at man får lyst til å følge med videre – særlig knyttet til spørsmålet om deltakerne faktisk kommer i mål. Historien i seg selv er både sjarmerende og underholdende, og det er tydelig at de medvirkende har hatt det gøy underveis. Bruken av ulike bildeformater, som mobilopptak, skjermbilder og tradisjonell filming, gir også variasjon og bidrar til et levende uttrykk.
Samtidig oppleves starten som noe uheldig, der scenen med mannen som snubler i lego ikke gir den beste inngangen til filmen eller setter tonen på en tydelig måte. Filmen er også for lang, og ville hatt godt av en strammere klipp hvor man kutter ned på mindre vesentlige partier. Uttrykket blir tidvis noe internt og kan minne om et reisebrev eller «skolefjernsyn», med en litt løs og ustrukturert form. Likevel ligger det en tydelig sjarm i gjennomføringen, som med en strammere og mer fokusert presentasjon kunne løftet filmen ytterligere.
Hederlig omtale: Valget, Trondhjems Kameraklubb
https://sagafilm.wistia.com/medias/4cxcwr6r5r
Filmen bygger på en godt gjennomtenkt historie, og juryen setter pris på hvordan den leker med tid ved å trekke inn elementer fra 80-tallet. Dette gir en fin følelse av tilbakeblikk og bidrar til å skape variasjon i fortellingen. Musikken fungerer i store deler av filmen godt og er med på å bygge opp stemning og fremdrift. Spesielt åpningen med bilen gir et godt driv og fanger interessen tidlig. Det er også positivt at det er lagt ned en innsats i bruk av statister, noe som gir liv til flere av scenene. Flashback-sekvensene oppleves som kreative og underholdende innslag.
Samtidig opplever juryen at filmen med fordel kunne vært strammere fortalt. Enkelte overganger, som når hovedpersonen går inn i huset og musikken skifter, fremstår som brå og bryter flyten. Filmen blir også noe lang, særlig i partier hvor handlingen står stille, som i den lengre scenen langs veien. Klippingen kunne vært mer presis, og en større variasjon i utsnitt ville styrket den visuelle historiefortellingen, da det nå er mange totalbilder. I tillegg oppleves dialogen til tider som omfattende uten å drive handlingen fremover. Det er også et visst stilbrudd mellom nåtid og fortid, hvor nåtidsdelene fremstår svakere både visuelt og i uttrykk. Mot slutten blir tematikken noe overtydelig og moraliserende, noe som reduserer rommet for egen tolkning hos publikum.
Antatte filmer
Samtalen, Bergen Fritidsfilmere
https://www.youtube.com/watch?v=MQYtNtXvirE
Filmen formidler et fint og viktig budskap, og lykkes godt med å menneskeliggjøre tematikken gjennom møtet mellom to personer med korttidsminne. Juryen opplever filmen som positiv og engasjerende, med god innlevelse i historien som fortelles. Formatet fungerer godt – filmen er kort, konsis og samtidig forlokkende, uten å føles for lang. Den visuelle fortellingen har flere gode kvaliteter, med fine utsnitt og en tydelig, sentralisert framing som fremstår som et bevisst og gjennomtenkt valg.
Samtidig er det noen områder med utviklingspotensial. Skuespillet oppleves som noe ujevnt, og karakterene fremstår ofte mest interessante i de øyeblikkene de ikke snakker. Lyssettingen er gjennomgående flat og kunne med fordel vært mer bearbeidet for å skape dybde og stemning. Bruken av greenscreen fremstår også som noe uheldig, særlig i bakgrunnen, hvor det visuelle uttrykket til tider virker litt kunstig. Filmen viser at det er krevende å instruere skuespillere, og dette er et område hvor ytterligere arbeid vil kunne løfte helhetsinntrykket betydelig.
Røde kors, Stavanger videoklubb
Filmen fremstår som morsomt laget, og det er tydelig at de som har stått bak produksjonen har hatt det gøy i prosessen. Den har en lett og tilgjengelig tone som gjør budskapet enkelt å ta inn, og den fungerer godt som en informasjonsfilm. Særlig i lys av Frivillighetens år oppleves tematikken som både relevant og viktig. Som et rekrutteringstiltak for nye medlemmer til Røde Kors treffer filmen godt, og den formidler engasjement på en direkte og uformell måte.
Samtidig er filmen svært kort, noe som begrenser hvor mye den rekker å utvikle både tematikk og uttrykk. Den gir et inntrykk av å være laget i en ungdommelig kontekst, noe som kan være en styrke i formidlingen til en yngre målgruppe, men som også gjør at det filmatiske uttrykket fremstår enkelt. Med mer tid og videre bearbeiding kunne filmen i større grad utviklet både historiefortelling og visuell kvalitet.
Unica, Stavanger videoklubb
Filmen er godt klippet og fremstår som helhetlig, med en struktur som henger fint sammen. Juryen setter særlig pris på introduksjonen, som på en tydelig måte etablerer hvor vi er og gir publikum nødvendig kontekst for det som følger. Dette gir en ryddig inngang til filmen og legger et godt grunnlag for videre formidling.
Samtidig oppleves filmen mer som et tradisjonelt reisebrev enn en fortelling med en tydelig dramaturgisk utvikling. Mangelen på en klar historie eller et driv gjør at uttrykket kan fremstå noe stillestående. Filmen retter seg også mot et relativt smalt publikum og kan oppleves som noe intern i formen. Dette, sammen med et lite spenstig uttrykk, gjør at den til tider kan virke mindre engasjerende. En tydeligere fortelling eller et sterkere fokus på dramaturgi kunne bidratt til å løfte helhetsopplevelsen.
Auto, Drammen fotoklubb
Filmen har en form for dramaturgisk oppbygning og klarer å samle trådene på en ryddig måte mot slutten. Den fremstår som strukturert, og det er tydelig at det ligger en tanke bak hvordan materialet er satt sammen til en helhet.
Samtidig opplever juryen at filmen kunne hatt et tydeligere visuelt fokus og større bevissthet i formidlingen. Bruken av voice-over fremstår som overflødig, da bildene i stor grad klarer å formidle innholdet på egen hånd. Det håndholdte kameraarbeidet bidrar også til et urolig uttrykk, og gir inntrykk av at mye av tilgjengelig materiale er tatt i bruk uten en tydelig prioritering. En mer selektiv tilnærming og bruk av stativ kunne gitt et roligere og mer gjennomarbeidet visuelt uttrykk. Filmen fremstår til tider som noe steril i fotoarbeidet og mangler spenst, noe som kan gjøre den mindre engasjerende for et bredere publikum. Helhetsinntrykket blir noe reisebrevpreget, og oppleves trolig mest interessant for de som har en nær tilknytning til innholdet.
DFK – God jul, Drammen fotoklubb
Filmen bygger på en interessant og god idé, og juryen opplever den som både artig og underholdende. Særlig den siste delen av filmen løftes frem, hvor man virkelig kjenner på entusiasmen og gleden ved å lage film. Her får prosjektet en egen energi som smitter over på publikum. Lyssettingen fungerer også godt og bidrar positivt til det visuelle uttrykket.
Samtidig sitter juryen igjen med en følelse av at resultatet ikke helt står i forhold til innsatsen som tydelig er lagt ned i produksjonen. Filmen kunne med fordel vært strukturert annerledes, og det fremstår som et interessant grep å vurdere om den sterkeste delen – mot slutten – kunne kommet tidligere i filmen for å fange publikums interesse raskere. Helhetsinntrykket er likevel en film med en god idé og tydelig skaperglede, som juryen hadde glede av å se.
Kontrast, Drammen fotoklubb
Filmen bygger på en god idé, og juryen ser at det ligger en forståelse for grunnleggende klipping i måten bildene settes sammen på. Overgangene og variasjonen i bildematerialet bidrar til å skape en viss flyt, og det er tydelig at filmskaperne er i gang med å utvikle et visuelt språk.
Samtidig er det flere områder med forbedringspotensial. Skuespillet fremstår som noe usikkert, noe som påvirker troverdigheten i fortellingen. Lydkvaliteten er også en utfordring, med skurring – særlig mot slutten – som trekker ned helhetsinntrykket. Filmen kunne også hatt nytte av en tydeligere formidling av budskapet, for eksempel gjennom bruk av en fortellerstemme. Med videre arbeid på gjennomføring, spesielt innen lyd og skuespillerinstruksjon, har filmen et godt utgangspunkt for utvikling.
Skodjebrua – gjennom 100 år, Trondhjems Kameraklubb
Dette er en solid og godt gjennomført dokumentarfilm som fremstår både lærerik og engasjerende. Juryen setter særlig pris på den tydelige fortellingen og hvordan filmen tar oss med gjennom hendelser og utvikling på en oversiktlig måte. Bruken av arkivbilder er et sterkt element som tilfører historisk tyngde og gir filmen ekstra verdi. I tillegg holder det visuelle nivået gjennomgående høy kvalitet, med flere flotte bilder som understøtter fortellingen. Helhetsinntrykket er profesjonelt, og filmen oppleves som godt håndverk.
Samtidig kunne filmen med fordel vært noe strammere i formen. Den oppleves tidvis som litt lang og omstendelig, noe som kan gå utover fremdriften. Det er også et noe ujevnt visuelt uttrykk, der det veksles mellom svært gode bilder og enklere mobilopptak, noe som gir et litt urolig helhetsinntrykk. Juryen oppfatter at intensjonen har vært å dokumentere lokalhistorie grundig, og i den sammenhengen er det forståelig at mye ønskes inkludert. Likevel ville en tydeligere prioritering av innhold og en jevnere visuell stil kunne løftet filmen ytterligere. Filmen fremstår som et hyggelig og informativt innslag, godt egnet som et «Norge i dag»- eller mellomprogram.
