I høstrunden av NM i foto 2024 ble det levert inn 5483 bilder fordelt på 7 klasser, og 52 bilder i ungdomsklassen. Resultatene er tilgjengelig på app.nsff.no for NM og Ungdoms-NM. Det er også mulig å finne alle resultatene på den åpne resultat-tjenesten til NSFF. Her kan du søke i alle konkurranser, mesterskap og hederstegn. Det er også enkelt å hente ut url for å sende til venner og bekjente for å vise frem resultatene sine.
Individuelle rundevinnere og spesialpriser
Beste ungdomsfotografer:
- Mikael Otterstad fra Elverum Fotoklubb (17p)
- Victoria E Barane fra Bryne Fotoklubb (11p)
- Mariusz Redlich fra Arendal Fotoklubb (10p)
Beste NM fotografer:
- Vegard Hanssen fra Bryne Fotoklubb (36p)
- Irene Sletvik fra Sotra fotoklubb (27p)
- Asbjørn M Olsen fra Bekkalokket Fotoklubb (22p)
Beste klubb:
- Bryne Fotoklubb, høst (488p) (Pokal som rundevinner)
- Arendal Fotoklubb, høst (480p)
- Bekkalokket Fotoklubb, høst (477p)
- Skodje Fotoklubb, høst (473p)
- Tønsberg Kamera Klubb, høst (471p)
Beste ungdoms-klubb
- Bryne Fotoklubb (39p) (Pokal som rundevinner)
- Elverum Fotoklubb (17p)
- Arendal Fotoklubb (10p)
- Haugaland Fotoklubb (6p)
- Trondhjems Kameraklubb (1p)
- Kristiansund Kamera Klubb (1p)
Det er i tillegg to spesialpriser som blir delt ut hver runde.
- Leif Preus Fotopris for beste portrett går til Karoline Kvernvik fra Trondhjems Kameraklubb for bildet «Dame med hatt» som fikk bronse i digital skygger.
- Jan Baashus-Jessen plakett for det mest kreative bildet går til Maria Nemeth fra Haugaland Fotoklubb for bildet «Raindrops and Reverie» som fikk hederlig omtale i digital farge
Jury
Jury for høsten var fra Finland
- Ari Haimi
- Marjut Korhonen
- Heikki Arola
- Antti Seppälä
- Tarja Taberman
- Juha Merenheimo
Info fra jury
Lovisa kameraklubb er en forening med cirka 50 medlemmer. Virksomheten har vært aktiv i flere år. Medlemmene har deltatt på FIAP- og NFFF-utstillinger med varierende suksess. Vi deltar også aktivt på finske SKSL-utstillinger. Problemet har vært at det er vanskelig å engasjere unge medlemmer. Vi er nok ikke den eneste klubben i nord hvor dette oppleves som et problem. Klubben vår har egne lokaler med AV-utstyr og studio. Mørkeromsdriften er også gjenopplivet. Loviisa er en liten by ved Finskebukta med cirka 16.000 innbyggere. Reisen fra Helsinki tar cirka én times kjøring, og fra Kotka tar det omtrent en halv time. Lovisas søsterby i Norge er Horten—en god parallell, siden Horten også er en fotoby. Lovisa kameraklubb har arrangert tre nasjonale års- og temautstillinger, og én gang FIAP-diabiennalen. Medlemmer har også sittet i juryen for Finland Circuit og for NFFF-utstillinger. Denne NSFF-juryeringen er den største enkeltstående dommeroppgaven vi har administrert. Vi setter pris på deres tillit. Dette har vært en lærerik opplevelse for hele klubben vår. Vi har sett mange flotte bilder og funnet noe nytt til vår egen hobby også. Vi fikk en reise gjennom det norske landskapet, naturen, gater og hjem, og kanskje et lite innblikk i den norske sjelen også. Vi er takknemlige for at vi fikk denne muligheten.
Det var mange landskapsbilder: fjell og hav. Kanskje kom de ikke så godt frem på dataskjermen. Det var også mange nakenbilder av unge kvinner, samt ulike portrettbilder. Man forventer allerede et nytt synspunkt for aktfotografering. Haukebildene og uglebildene «spiste» hverandre, så flotte de var. Det ble også mange safaribilder. Noen av bildene så ut som de var ment å vises som en serie, så det var helt klart to eller tre bilder av samme objekt. Dette var litt forvirrende. Ville det vært mulig å blande de digitale bildene slik at bilder fra samme fotograf ikke dukker opp etter hverandre? Å se navnene på bildene var også litt rart for finske øyne. Navnene kunne lede øynene og tankene for mye. Men selve bildet og dets egen historie er viktig. Kalibreringen av skjermene utløste også diskusjon. Noen av bildene var veldig mørke, slik at jeg tvilte på tilstanden til kalibreringen av vår egen skjerm. Imidlertid var flertallet helt OK. Kanskje var fotografens egen skjerm stilt for lyst slik at innstillingene ble for mørke? Det er verdt å sjekke kalibreringen med jevne mellomrom. I oppsettet av bildene var det mange hvor hovedobjektet var rett i midten. Med en litt annen inndeling av bildeflaten kunne bildet vært mer rytmisk. Det var noen flotte portretter i verdensklasse, men også mange mennesker fotografert bakfra. Folk beveget seg utenfor fotografens rekkevidde. Noen fungerte bra, andre ikke i det hele tatt. De samme bildene var i fargebildeserien og naturbildeserien. Repetisjonen lettet litt på stemningen. Det ble noen flotte bilder av arter i naturserien, ofte fugler. Fine bilder til en fuglebok, men kanskje ikke de beste i en utstilling som denne. Lundefuglen ser ut til å være en favorittfugl. Antallet utskrifter i begge land har dessverre blitt lite. Kvaliteten på norske printbilder er virkelig fantastisk høy. Vi skulle gjerne sett flere av disse, for eksempel i A3-størrelse. En utrolig likhet ble funnet i høstens finske temautstilling og NSFFs høstutstilling. Svært få deltok i serien med unge fotografer i begge land. Antall deltakere og antall bilder kan være det samme, med en nøyaktighet på ti bilder! Sannsynligvis bør begge fotoforeningene tenke sammen om hva som bør gjøres for å oppmuntre ungdom til å bli med. Vi var seks dommere og noen få assistenter. Vi brukte omtrent to uker totalt på å juryere—to interessante uker. Nå renner fortsatt bildene av de norske fotografene gjennom hodet. Flott opplevelse!