Tilbakemeldinger på filmer

HOVEDINNTRYKK: En film juryen mener kunne vært sendt i NRK; «Ut i naturen» el.l. Dette fordi den har et poetisk blikk med fine, og varierte bilder og gode kommentarer. Rett og slett en nydelig film i passe lengde.

Dette likte vi: Autor tør holde på klippene litt lenger, uten «å snakke dem ihjel». Du tar naturen på alvor, med dette bidraget.

Filmens sterkeste sider: Fine og varierte bilder og gode kommentarer. Vi legger også merke til god bruk av opptaksstedets lydbilde «Reallyd»/«Contentum» – et eksempel til etterfølgelse. Det ble ikke brukt for mange dronebilder, da juryen ettertenksomt lurte på om det var noen – et godt tegn på at i så fall var det ikke overdreven bruk.

Det som trekker mest ned: Rent teknisk, hører vi klang i forteller lyden. Mikrofon tettere på, eller opptak gjort i lyddempet miljø. Gjelder generelt, for alle som ikke er det seg bevisst.

Pirk: Plakat/det grafiske kunne vært håndtert med mer stil. Det er 2 titler – hadde holdt med «Høsten». Gledifilm blandes i tittel; kunne vært strammet opp med egen Tittel, så nytt bilde Produsert av Gledifilm el.l. slik at det ikke «vokser sammen». Bilder av «bjørka» på slutten trekker ned.

Velment til autor: Dette kan du lage mer av. Det gir både deg og oss glede. Du kunne nok strekke dine filmer opp enda et hakk ved å slippe noen inn i den sfære der beslutningene om innhold, manus og fokus tas. Tenkte du på noen, akkurat nå, som kunne utfordre deg til å utvikle nye sider ved filmene dine?

HOVEDINNTRYKK: Fantastiske dyrebilder, krydret med vakre fuglebilder. Tidvis er klippingen på særdeles høyt nivå – man får assosiasjoner til Hitchcock, med tanke på spenning! Dette er blitt en film for familien.

Dette likte vi: Å få innblikk i denne type reiseliv og møte med dyrene i deres habitat. Er det mulig for alle å leie slike hytter?

Filmens sterkeste sider: Vakre bilder av dyr og fugler – ofte klippet til mesterlige sekvenser, som seeren oppfatter som veldig spennende.

Det som trekker mest ned: Mengden film. Autor har tilgang til mange, gode opptak og burde vært mer disiplinert og kritisk til hva som tas med i den endelige filmen. Det er nok materiale til en serie filmer, nesten uansett hvilken målgruppe man ser for seg. Her er det bare å kreere nye lag som skaper friksjon, spenning, motgang, glede og mestring. Ikke stopp med dyrebildene, som sådan.

Pirk: Ordet «bamse» brukes veldig ofte, som i et barne-TV program. Juryen liker heller ikke kommentarene der man identifiserer den første bjørnen, den andre bjørnen kommer nå etc., mens det skjer i bildet.

Velment til autor: Hvorfor ikke rendyrke et eget Univers? Du disponerer store mengder film av dyrene, men hva med «nerdene» som drar på tur år etter år? Hvilke tanker og reaksjoner gjør de seg i ventetiden og i møte med de enorme dyrene? Du har selv valgt å følge dem kronologisk, fra tur til tur – du kunne tatt deg større frihet til å fortelle om møtet mellom mennesker og dyr, gjennom dine fagfeller. Du oppnår mye når de hvisker og forbereder seg, men hvor er apparatene, hvis linser er rettet fra bjørnens perspektiv, mot menneskene og som fanger opp øyeblikks- og nærbildene der alt står på spill og det dirrer i hyttene? Hvem er dine medsammensvorne? Bilder med hvisking forteller oss at det også er et lydbilde fra menneskene med enda flere nyanser og gull i. (Jurysekretær og NSFF’s Unica representant: «Dette er en eksotisk film som har i seg å kunne begeistre et stort, internasjonalt amatørfilmmiljø. Norge kan sende inntil 4 filmer til Unica hvert år, med en samlet spilletid på 40 min. Denne filmen, i nåværende lengde, diskvalifiserer seg dermed for slik deltakelse, hvilket er synd. Kunne autor laget en 8–10 min versjon?»).

HOVEDINNTRYKK: Veldig fin start på filmen med spektakulært, vakre bilder som bar bud om en spennende opplevelse. Autor tar oss med inn i en ukjent verden, med sterkt forfall og en alvorlig historikk. Etterhvert var det ting som trakk ned: både klipperytme, en uklar historie og manglende drahjelp fra mulige personer i filmen.

Dette likte vi: Geigertelleren ble et elegant grep, leken med grafikken og dronebilder av høy kvalitet.

Filmens sterkeste sider: Kvaliteten på bildemateriellet og det poetiske som utfolder seg foran øynene på oss.

Det som trekker mest ned: Filmen mangler fortelling og blir mer som en montasje, der vakre bilder gjentas uten å skape variasjon og å drive historien framover.

Pirk: Forstyrrende å ta med partner i filmen uten å gi vedkommende en klar rolle.

Velment til autor: Filmen hadde fortjent et «skumlere lydbilde» som ville understreket alvoret i det vi betrakter. Vi lette etter mannen som sa «Not great – not terrible» eller andre personer vi kunne komme tettere innpå. Vi kunne ønsket oss større variasjon i bildene. Det er ikke tvil om at det fotografiske beherskes, men det finnes flere verktøy i -kassa.

HOVEDINNTRYKK: En bra start, som skaper forventning. Undervegs understøtter jazzmusikken bildene og gir et bra inntrykk. Så snubler du ved først å ta oss ned i kjelleren for å se på viner, men er raskt oppe i butikken, et øyeblikk, og viser spritflasker, for så «å skyve oss ned trappa» for å se på vin, igjen. Vi savner å se reaksjonen på vineksperten som får høre om den særnorske pinnekjøttretten: Noe undring ville vært på sin plass før man går «rett på champagnevalget». Var ikke øl en «option»? Blindtestingen er spennende. Vanskelig å formidle hvordan aktørene oppfatter smaken. Kunne du fått mer ut av dette? Fin slutt, der seeren får vite resultatet av valget som ble gjort tidlig i filmen, men kunne ikke de i butikken fått smakt?

Dette likte vi: Variasjon i bilder med bra musikk. Perfekt lengde.

Filmens sterkeste sider: At autor tar oss med i en vinbutik, som skiller seg fra vårt «norske konsept», og forsøker å skape en kulturell kontrast.

Det som trekker mest ned: At autor ikke går nærmere menneskene og deres reaksjoner. Kommentar-stemmen virker fremmed. Hvorfor tok ikke du styringen selv og fortalte den historien du ønsket å fortelle? Du kunne våget mer. Dronebildene er ikke stabile.

Pirk: Skulle jobbet mer med filmens tittel.

Velment til autor: Bli tryggere på hvem du vil fortelle historien til og hva budskapet skal være. Når du har historien; fortell den selv. Ikke vær redd for å gå tettere på folk og filme deres reaksjoner. Bruk mer tid på å perfeksjonere bildene. Ta bort det som trekker ned.

HOVEDINNTRYKK: Eneste filmskaperen i konkurransen som kommer nær menneskene han filmer, men som trekker seg der det begynner å leve og kunne bli enda mer eksotisk. Vi nærmet oss menneskene som sitter på land og spiser, men så; resten er klippet vekk. Man aner at autor er med og agerer sammen med sine statister, men VI får ikke være med.

Dette likte vi: Fin innledning i bilder, lyd og tale – med en behagelig og rolig stemme.

Filmens sterkeste sider: Historien bygges opp med henvisning til områdets tiger, stedets egenart, med stor forskjell mellom høy- og lavvann presenteres. Autor glemmer oss ikke, men viser tiger-sporene de fant og hvor nære vi var… – og han formidler matbilder. Alt i alt veldig bra.

Det som trekker mest ned: Når stilen nærmer seg «Skolefjernsyn» – som opplyser og forklarer, der seeren ønsker seg at de som er i bildene formidler sin historie selv.

Pirk: Litt lang. Hvem er egentlig filmen laget for?

Velment til autor: Du står på terskelen til å «slå gjennom» som filmskaperen som kommer innpå folk og klarer å få fram deres synsvinkler og portrettere deres liv. Det er ikke det tekniske som hindrer deg, men kanskje din nordiske respekt for å sjenere? Juryen heier på deg og tror du blir førstemann som «kommer hjem» med overraskende perspektiver og eksotiske synspunkter fra mennesker du respekterer og verdsetter. Du står i en unik posisjon til å skape noe ingen andre klarer!

HOVEDINNTRYKK: En effektivt fortalt historie med perfekt lengde. Autor har kontroll på det tekniske og bildene popper ut med overveldende farger. Flotte dronebilder viser stranden i sin helhet og gjør det mulig å fortelle historien fra et riktig perspektiv. Kunne muligens redusert mengden droneklipp? Fikk lyst til å reise. Kommentaren om de dårlige toalettforholdene skapte egne bilder i hodene på juryen, som derfor avholder seg for å reise.

Dette likte vi: Havet og stranden filmet gjennom det rustne vraket (var fotograf i forbudt sone der?).

Filmens sterkeste sider: Autor og forteller har en naturlig måte å formidle på, som fungerer bra (litt klang i lyden fra studio).

Det som trekker mest ned: Historien mangler drama som kunne skille den fra typiske «Reisebrev», som vi vel har nok av?

Pirk: Man filmer der man ikke har lov. Juryen er for friksjon og spenning, men man bør vel sette strek her?

Velment til autor: Det tekniske har du kontroll på. Du har mest å vinne på å kreere et overraskende innhold og vinkler som engasjerer ditt publikum. For å heve deg fra middels til nye høyder, er det bare masse forberedelser og kreative innspill som mangler – og kanskje perspektivet å finne din egen lekne stil? Du vet allerede hvordan du skal fortelle «det», om du visste hva «det» var.

HOVEDINNTRYKK: Autor har fortellerglede og masse bilder å fortelle med. Filmen blir mer en Infofilm snarere enn en Dokumentar. Juryen lengter etter at autor kunne ha tatt fatt i friksjonen i næringen; med alle de utfordringene som har vært, og hvordan bransjen har måttet utvikle og tilpasse seg. Når autor tekster noen bilder med «Ikke fra Engersund» etterlater han et inntrykk av etterrettelighet som ikke følges opp med observasjon og kritikk av en hardt prøvet bransje. Fun fact: Juryen er seg bevisst at bransjen har måttet etablere visningssentre, à la Engesund, for å få konsesjon og bli mer transparente vis-à-vis publikum. De spiller på hjemmebane og styrer fortellingen slik de vil vi skal oppfatte den og autor «går på».

Dette likte vi: Bildene, også fotografiene, og litt engelsk humor.

Filmens sterkeste sider: Fine bilder og variasjon. Bra kommentatorstemme.

Det som trekker mest ned: At det mangler nerve i historien, ved at man ikke «tar fatt i friksjoner» i bransjen eller går tettere på folkene. Autor har masse å fortelle, men det blir ikke interessant nok.

Pirk: Lang transportscene og bevegelse i trappen.

Velment til autor: Juryen ser et stort potensial i denne autoren, som tydeligvis behersker fotografering og produksjonsteknikk. Hvorfor ikke bruke mer av humoren og ta steget inn i friksjon og problemer, der fortellergleden kan få utvikle seg? Se for deg et publikum, forbered en «tøffere historie» og følg opp med å gå tettere på folk og problemstillinger.

HOVEDINNTRYKK: Standhaftighet og ulydighet driver filmen fram. Teknisk er filmen på plass. Det blir en «info film for spesielt interesserte». Tenk bare om «Oppdraget med å filme ballongferden» ble introdusert tidligere i filmen (i Norge, før avreise?), konsekvensene vurdert, planene lagt og prosjektet gjennomført? Hva kunne man ikke tilført av flere forventninger og fått mer driv ut av det, hvis viktig oppdrag «ble kokt suppe på»?

Dette likte vi: Rebellen er en styrke. Det blir viktig for nerven.

Filmens sterkeste sider: Fortellergleden og at autor sprenger grenser for hva han ønsker å være med på og bidra til, samtidig med at han tar seeren med og viser konsekvensen av sitt valg. Reallyd er bra å ha med.

Det som trekker mest ned: Grafikken. Ikke så bra med for mye «selfie» i ballongen. Hadde man sjanse til å bli litt kjent med andre i kurven? Ble filmen litt «utsvulmet på midten» samtidig som den manglet en god slutt?

Pirk: Juryen uenig om håndtering av Jules Verne plakaten; skulle det være bevegelse i den? Sammen med musikk-effekten, ble den viktig og knyttet eventyret og skuespilleren til stedet.

Velment til autor: Det hadde vært fint om du klarte å hale enda mer friksjon og spenning ut av hvert emne du behandler. Ved å identifisere saker som kan gi kraft til fortellingen kan du også lage en lenger linje der emnet behandles og bearbeides, som i eksempelet med «Oppdraget burde gjerne mottas på et tidligere tidspunkt, enn i virkeligheten». Det kunne skapt mer friksjon, forklaringsproblemer, forberedelser, overveielser… Selv mindre hendelser i filmen kan godt gis en liten begynnelse, en hendelse og så en slutt. Hvis du kan «ta fortellergleden, selvironien og dine observasjoner» til enda et høyere nivå, vil spenningen og nerven det utløser holde ditt publikum i ånde, enda mer.

HOVEDINNTRYKK: En film med gode intensjoner, og stor fortellerglede, som viser godt filmhåndtverk, men som juryen mener kun treffer «den eldre garde hjemme»; med sitt språk og sitt fokus. Yngre seere ville vært mer kravstore og gjerne sett at autor gjorde noen valg før prosjektstart; som å følge dama med dukkene eller båtutstillingen i Paris – som ville avdekket enda mer av båtbyggerens personlighet og kompetanse. Vi satt og ønsket oss noe annet enn vi fikk. Uten «gammelmannsfilteret» på, blir nemlig filmen langdryg, melankolsk og tilgjengelig kun for de nærmeste i slekta.

Dette likte vi: Bilder av god kvalitet; som sol som glimtet i glasset, siluetter o.a.

Filmens sterkeste sider: Fortellergleden og intensjonen med å ta seerne inn i historikken til en «sekt» og et bestemt sted. Et flott stykke arbeid i å finne detaljer i historikken og knytte dette til mennesker vi aner har vært der. For etterfølgerne, i slekten, er dette blitt en imponerende manifestasjon som de kan bli inspirert til å gå dypere inn i, nå når de har fått retning og hint.

Det som trekker mest ned: Stilen blir litt «kronologisk» og «korrekt», mens vi ønsker å komme nærmere inn i de mest interessante delene av historien, og gjerne de som er knyttet til personligheter og viktige hendelser.

Pirk: Juryen ville ønsket seg en roligere start med oppbygning av stemning – det ble mye fortelling alt fra starten.

Velment til autor: Hvis intensjonen er å treffe en større målgruppe; gjør grep allerede tidlig i prosjektet, for å finne emner som har større allmen interesse, og legg an en stil som gjør innholdet mer tilgjengelig. Ved å frigjøre seg litt fra «den historiske tvangstrøyen» ved å skulle fortelle kronologisk og korrekt, vil den nye, mer lekne stilen, øke appellen og heve det endelige forteller-produktet.

HOVEDINNTRYKK: Et godt forsøk på å vise utlendinger, og nordmenn selv, hvordan den norske Julen framstår utenfra. Vi ser et større potensiale som filmskaperen tydeligvis har, og ville derfor oppfordret til å raffinere og utvikle både det tekniske og måten historien fortelles på. Hva med flere forberedelser? Juryen er litt ydmyk overfor at det er kulturelle forskjeller, men heier på at det her er snakk om å forstå hverandres bakgrunn, estetikk og utvikle seg sammen med likesinnede i et konstruktivt miljø. En imaginær avstand til mennesker forhindrer deg kanskje å komme tettere på folk? Hadde du fått det til, ville det hevet filmen om du fikk nærkontakt med folk og «ble med dem hjem».

Dette likte vi: Filmskaperen får fram sin egen ironi. Dette styrker fortellingen i filmen.

Filmens sterkeste sider: Du har valgt et fargerikt emne som nok virker sterkt på deg selv og andre.

Det som trekker mest ned: Begynner veldig brått og får en «travel rytme» utover. Savner filosofiske betraktninger og sågar en smule undring i kommentarene. Kunne gitt filmen mer nerve.

Pirk: Mye hvitt lys og «kamera på Auto». Noe å hente på et mer filmatisk uttrykk?

Velment til autor: Du har en energi og fortellertrang som gjerne kan krydres med friksjon, vanskeligere ting du vil ta opp, for å skape mer nerve og interesse. Du har ikke så dårlig tid, som du tror, da rytmen kan senkes i takt med at du tilfører uventede emner, vinklinger og perspektiver. Bli trygg på teknikken og eksperimenter med å få fram bilder som ikke er reddet av automatikken. Bestem deg gjerne på forhånd; hva du vil fortelle og gå tettere på menneskene, hvis du tør.

HOVEDINNTRYKK: Hvis ikke autor het Svein, ville vi tenkt han var utsatt for «flink-pike syndromet»; der alt skulle og ville gå bra i hans restaureringsprosjekt. Juryen drømte seg vekk og ønsket at noe gikk galt, enten at han mistet deler, ikke klarte å lime det sammen… Tilbake til virkeligheten: En kort og effektivt fortalt film.

Dette likte vi: Effektivt og godt gjennomført. Morsom slutt.

Filmens sterkeste sider: Det tekniske er upåklagelig.

Det som trekker mest ned: Du tok deg ikke bryet med å flytte på stativet, ta flere nærbilder og variere utsnittene.

Pirk: Du fant ut at brudebildet ikke passet inn og «blur’et» det i postproduksjonen. Opptakene ble gjort hjemme – kunne du ikke gått ned i stua og tatt det om igjen, uten bildet? (tverr jurymedlem..).

Velment til autor: Tips: Ikke la det være lett! La seeren «få det» i form av ting som går galt, deler du mangler, kritikk fra kona… Du behersker, tydeligvis, både renoveringen og filmarbeidet, men «hopper over dramaturgien». Slipp fantasien løs, bland inn nye ingredienser og len deg tilbake og nyt at publikum begeistres av dine påfunn. Du er den som kommer til å kose deg mest, når du ser hvor fornøyde de blir!