Premierte filmer
1. plass: Vegen til Yangoji, Rune Haaland, Stavanger videoklubb
Filmen «Vegen til Yangoji» fremstår som en særdeles solid og gjennomarbeidet dokumentar, med kvaliteter som ligger tett opp mot et profesjonelt nivå. Juryen vil særlig trekke frem det visuelle uttrykket, der fotoarbeidet holder en gjennomgående høy standard. Åpningssekvensen peker seg spesielt ut; bildet av kvinnen som beveger seg nedover veien og tar en avkjørsel de færreste av oss ville valgt, setter umiddelbart en sterk tone for filmen. Dette er et effektivt og visuelt fortellende grep som både vekker nysgjerrighet og gir en emosjonell inngang til tematikken.
Filmen tar for seg et viktig og i vår del av verden lite belyst tema, nemlig utbredelsen av spedalskhet i land som Nigeria. Gjennom opptak fra Abuja og Minna klarer filmskaperen å gi oss et innblikk i en virkelighet som for mange oppleves fjern, men som samtidig blir gjort nær og menneskelig. Juryen opplever at filmen balanserer det informative og det personlige på en svært god måte. De utvalgte intervjuobjektene fremstår som relevante og troverdige, og måten deres historier formidles på skaper både engasjement og refleksjon hos seeren. Det er en styrke at filmen ikke bare informerer, men også evner å berøre – man sitter igjen med et ønske om å bidra eller hjelpe, og det er et tydelig tegn på at filmskaperen har lykkes med sitt prosjekt.
Rent håndverksmessig er filmen solid utført, både i bruk av innklippsbilder og i struktureringen av intervjusegmentene. Fortellingen flyter godt, og det er tydelig at det ligger en bevisst tanke bak både dramaturgi og fremdrift. Juryen finner det derfor nesten umulig å peke på tydelige svakheter.
Alt i alt er «Vegen til Yangoji» en film som kombinerer sterkt visuelt håndverk med et viktig og engasjerende innhold. Den fremstår som både opplysende og dypt menneskelig, og etterlater et varig inntrykk hos seeren.
Fotnote: Filmskaper Rune Haaland var tilrettelegger for årets avstemming, men var ikke selv til stede og har ikke hatt noen påvirkning på juryens arbeid. Filmen står utelukkende på egne ben i vurderingen.
2. plass: Med hjerte for laget, Ketil Haugland, Vestby og Våler fotoklubb
Dette er en sjarmerende og godt gjennomført dokumentar om et fotballag, som formidler både samhold og engasjement på en fin måte. Juryen opplever filmen som godt klippet, med en struktur som flyter naturlig og binder historien sammen. Kombinasjonen av foto og film, samt vekslingen mellom ulike tidsplan, gir variasjon og bidrar til et levende uttrykk. Intervjuene fungerer godt og gir et nært og troverdig innblikk i miljøet. Filmen har en god stemning og oppleves som både underholdende og ekte.
Avslutningen trekkes spesielt frem som vellykket, med en optimistisk og samtidig realistisk tone fra lederen, som gir håp for neste sesong. Også grepet med å presentere alle jentene med navn på slutten er en fin og inkluderende detalj. Med en passende lengde og en tydelig helhet fremstår dette som et flott portrett av et lag og fellesskapet rundt det.
3. plass: Toppdykkere på Østensjøvannet, Thomas Larsen Kjenner, Drammen fotoklubb
Juryen likte denne filmen godt. Den fremstår som visuelt svært tiltalende, med flotte og stemningsfulle bilder som formidler motivet på en elegant måte. Bevegelsene i bildene gir assosiasjoner til en dans, og skaper en rolig og harmonisk opplevelse for seeren.
Helhetsinntrykket er en gjennomført og vakker film som kunne fungert svært godt som et innslag på TV, for eksempel i en natur- eller magasinsetting.
Antatte filmer
Verdien av alenetid, Roy Morten Gleditsch, Bergen Fritidsfilmere
Filmen har en tydelig og god intensjon, med et budskap om å komme seg ut og oppleve naturen som mange vil kunne kjenne seg igjen i. Juryen opplever at dette formidles på en ærlig og oppriktig måte. Det visuelle uttrykket er også gjennomgående fint, med gode bilder, klipp og musikk som understøtter stemningen. Det er tydelig at filmskaperen har kunnskap om det å ferdes i naturen, og filmen bærer preg av inspirasjon fra etablerte formidlere innen sjangeren.
Samtidig oppleves filmen som for lang, og den mister noe av grepet på publikum underveis. Den kunne med fordel vært strammere og mer variert i gjennomføringen. Det blir mange likeartede kjørebilder og forflytningsscener, som ikke i tilstrekkelig grad driver historien fremover, særlig når hovedtemaet er opplevelsen av å være alene i naturen. Også bruken av selvfilming tar noe oppmerksomhet bort fra natur- og opplevelsesaspektet. Filmen kunne hatt nytte av en tydeligere regi og dramaturgi for å skape mer fremdrift og engasjement. Juryen vil også peke på at et samarbeid med andre kunne bidratt til nye perspektiver og et mer variert uttrykk.
Værfast i Antarktis, Jill Johannessen, Oslo Kamera Klubb
Filmen har en god dramaturgisk oppbygning og klarer å skape en følelse av spenning og utvikling i historien. Juryen trekker særlig frem den vellykkede overgangen mellom levende bilder og stillbilder, som fungerer godt og gir filmen et variert og helhetlig uttrykk. Denne miksen bidrar til å styrke fortellingen og holder på publikums interesse. Bruken av musikk er også gjennomtenkt og understøtter stemningen på en god måte.
Samtidig er det enkelte elementer som bryter med helheten. Innslaget med en selfie oppleves som et unødvendig avbrekk som forstyrrer flyten i filmen. Det grafiske uttrykket fremstår ellers som gjennomarbeidet, men tekstbruken kunne med fordel vært noe mer nedtonet, både i omfang og størrelse, for å gi et mer balansert visuelt uttrykk. Med noen justeringer her vil filmen fremstå enda mer helhetlig og gjennomført.
Jakten på tiuren, Tom Runar Svensen, Hønefoss Kamera Klubb
Filmen åpner på en spenstig og dramatisk måte, med et anslag som gir assosiasjoner til spillefilm og skaper forventninger hos publikum. Musikken i starten understøtter dette godt og bidrar til en sterk inngang. Mot slutten hentes noe av denne stemningen tilbake, med et innslag av mystikk som gir filmen en viss helhet og avrunding.
Samtidig opplever juryen at åpningen ikke står i stil med resten av filmen, og at det oppstår et tydelig brudd etter introen. Bruken av AI-genererte elementer i starten fremstår som lite hensiktsmessig i denne sammenhengen. Filmen er også for lang og preges av en svak dramaturgisk utvikling etter den lovende starten. Variasjon i klipp fra ulike årstider bidrar til et ujevnt uttrykk, og tekstbruken blir utfordrende å følge – både fordi den går for fort og fordi den varierer i stil og bakgrunn. Helhetsinntrykket er en film med en sterk og lovende åpning, men som ville tjent på en tydeligere sammenheng, strammere struktur og mer konsistent gjennomføring.
Det lille i det store, Harald Lundstein, Elverum Fotoklubb
Filmen byr på flere fine naturbilder som gir et rolig og stemningsfullt uttrykk. Juryen setter pris på åpningen, hvor fortellerstemmen gir en god inngang til tematikken. Bruken av diktet er et vellykket grep som tilfører filmen en ekstra dimensjon og bidrar til å løfte helheten. Samlet fremstår dette som en gjennomført og reflektert naturfilm innen sin sjanger.
Samtidig oppleves det en mindre teknisk utfordring i en av sekvensene, hvor bildet «hakker» noe ved bevegelsen nedover trestammen. Dette bryter litt med flyten i det ellers rolige uttrykket. Utover dette fremstår filmen som en solid produksjon med gode kvaliteter.
Short intro to Nepal + fire til, Gunnar Jarnes, Drammen fotoklubb
Filmene byr på mange fargerike og visuelt tiltalende bilder som formidler inntrykk fra reisen på en livlig måte. Særlig musikkvideoen skiller seg ut med god flyt i klippingen og et uttrykk som gir energi og variasjon. Det er tydelig at det ligger stor entusiasme bak prosjektet, både når det gjelder opplevelsen av turen og gleden ved å filme og skape noe i etterkant. Samlet sett gir filmene et innblikk i en spennende reise og sterke opplevelser for de som har deltatt.
Samtidig oppleves filmene som noe lange, og de ville tjent på en tydeligere og strammere redigering. Bruken av slow motion er omfattende og mister noe av effekten når det blir for gjennomgående. Det er også en del variasjon i bruk av skrift og fonter, noe som gir et mindre helhetlig uttrykk. Innholdet blir til tider detaljrikt på en måte som gjør det mindre tilgjengelig og engasjerende for et publikum som ikke selv har vært med på reisen. Helhetsinntrykket er at dette fungerer godt som et personlig reisebrev, der hver film bygger videre på den forrige, men at prosjektet kunne blitt løftet betydelig med tydeligere prioritering, strammere klipp og et mer konsistent visuelt uttrykk. Juryen merker seg også at enkelte elementer, som musikkvideoen «Village walk», kan fremstå som AI-genererte og i mindre grad bidrar til å styrke helheten.
Hønsehauk, Gunnar Jarnes, Drammen fotoklubb
Filmen byr på flere fine close-up-bilder som gir et nært og detaljert innblikk i motivet. Juryen opplever også at det ligger en form for historie i oppbygningen, og det er et interessant og litt humoristisk element å se fotografene som sitter og venter på det rette øyeblikket. Dette gir filmen en ekstra dimensjon og gjør den mer enn bare en ren naturobservasjon.
Samtidig oppleves filmen som noe lang, til tross for sin korte spilletid, og kunne med fordel vært strammere redigert. Musikken bygger opp en dramatisk forventning, men filmen innfrir ikke helt dette med et tydelig klimaks, noe som skaper en viss ubalanse i opplevelsen. En bedre tilpasning mellom lyd og innhold, samt en tydeligere dramaturgisk oppbygning, kunne løftet helhetsinntrykket ytterligere.
Charle Tattoo – Drammen, Radoslaw Slawomir Fabisiak, Drammen fotoklubb
Filmen fremstår som visuelt sterk, med fine bilder og en tydelig dyktig fotograf bak kamera. Lyssettingen er godt gjennomført og bidrar til et profesjonelt uttrykk. Juryen opplever filmen som engasjerende og lett å følge, med en klar fortelling som gir god innsikt i prosessen og hva som skjer underveis. Lengden fungerer også godt, og filmen oppleves som konsis og fokusert.
Samtidig går avslutningen noe raskt, og filmen kunne med fordel fått litt mer tid til å lande historien. De innlagte stillbildene mot slutten passer ikke helt inn i det ellers levende uttrykket. Juryen ser også et potensial i å styrke fortellingen ytterligere ved å inkludere kundens refleksjoner rundt det ferdige resultatet – dette kunne gitt en ekstra dimensjon og gjort opplevelsen enda mer helhetlig. Totalt sett er dette en solid og underholdende film med et tydelig visuelt håndverk.
Renovation of over 100 years old doors, Radoslaw Slawomir Fabisiak, Drammen fotoklubb
Filmen inneholder flere fine klipp som viser et godt øye for motiv og detaljer i arbeidet som utføres. Det er tydelig at det ligger en intensjon om å dokumentere en håndverksprosess og gi innblikk i restaureringen av gamle dører, noe som i utgangspunktet er et interessant og relevant tema.
Samtidig opplever juryen at filmen mangler en tydelig fortelling som kan binde innholdet sammen. Uten bruk av voice-over eller forklarende tekst blir det vanskelig for seeren å fullt ut forstå prosessen og betydningen av arbeidet som vises. Dette gjør at filmen til tider får preg av stumfilm, hvor musikken i tillegg kan oppleves noe anstrengende. Filmen blir også noe lang i forhold til innholdet, og kunne med fordel vært strammere redigert. Forsøkene på makrobilder når ikke helt frem, og her ligger det et potensial for forbedring. Helhetsinntrykket er at dette minner om en «Norge rundt»- eller «slik gjør vi det»-film, men at den ville stått sterkere med tydeligere formidling og mer fokusert gjennomføring.
Order from Kaos, Radoslaw Slawomir Fabisiak, Drammen fotoklubb
Filmen bygger på en morsom og kreativ idé, og juryen setter pris på den tydelige selvironien som gir prosjektet en egen sjarm. Det er en god sammenheng mellom musikk og bilder, og filmen har en fungerende dramaturgi som bidrar til en helhetlig og engasjerende fortelling. Her vises det gode evner til historiefortelling, og det er tydelig at filmskaperen har et godt grunnlag for videre arbeid.
Samtidig oppleves starten som noe uheldig, og den gir ikke filmen den beste inngangen. Musikken fungerer heller ikke optimalt og trekker noe ned fra helhetsopplevelsen. Med en sterkere åpning og et mer gjennomtenkt musikkvalg kunne filmen fått et enda tydeligere og mer profesjonelt uttrykk. Juryen vil likevel understreke at dette er et arbeid som viser at filmskaperen absolutt har evner til å lage gode filmer.
Naturens framtid II, Anders Lillebø, Tønsberg Kamera Klubb
Filmen fremstår som et solid og gjennomarbeidet prosjekt, hvor det er lagt ned betydelig innsats. Juryen opplever at filmen henger godt sammen, og den er fint klippet med en tydelig struktur. De mange flotte naturbildene gir et rikt og variert visuelt uttrykk, og intervjuene tilfører innholdet både relevans og interesse. Samlet sett gir filmen et inntrykk av et ambisiøst arbeid med et viktig tema.
Samtidig oppleves filmen som for lang, og den ville tjent på en tydeligere prioritering og strammere redigering. Musikken fremstår til tider som noe uvanlig og kan virke forstyrrende, særlig i starten hvor enkelte lyder er vanskelige å tolke. Det er også en viss variasjon i kvaliteten på bildematerialet, noe som gir et noe ujevnt helhetsinntrykk. Tekstplakatene fremstår litt uoversiktlige og kunne vært mer konsekvent utformet. Juryen sitter igjen med et inntrykk av en slags collage av mange flotte bilder, og peker på at en tydeligere struktur – også med tanke på sesongmessig sammenheng – kunne styrket filmen ytterligere.
Tett i tett, Terje Idsø, Stavanger Videoklubb
Filmen bygger på en morsom og kreativ idé som gir et humoristisk utgangspunkt, og juryen setter pris på at den inviterer til et smil hos publikum. Særlig den siste delen av filmen trekkes frem som den sterkeste, hvor bruken av bilder av tomme parkeringsplasser gir et visuelt poeng som fungerer godt og løfter uttrykket.
Samtidig oppleves gjennomføringen som noe ujevn, og filmen mister litt av energien underveis, noe som gjør at den til tider kan virke mindre engasjerende. Avslutningen fremstår som uheldig og gir ikke en tydelig eller tilfredsstillende avrunding av ideen. Bruken av voice-over, og fremføringen av denne, bidrar heller ikke til å styrke filmen slik den kunne gjort. Med en strammere gjennomføring og en tydeligere avslutning kunne den gode ideen kommet enda bedre til sin rett.
Livets gang, Terje Idsø, Stavanger Videoklubb
Filmen byr på flere fine bilder, og juryen trekker særlig frem de gode close-up- og makroopptakene som gir et nært og detaljert innblikk i motivene. Dette skaper et visuelt uttrykk som oppleves både gjennomarbeidet og stemningsfullt.
Samtidig inneholder filmen enkelte animasjoner som fremstår som noe uavklarte eller mindre heldige i uttrykket. Disse bryter til tider med den ellers gode visuelle stilen. Juryen merker seg også at det forekommer noen forklaringer som oppleves som unødvendige, og som i stedet for å styrke fortellingen, kan ta noe bort fra publikums egen opplevelse. En strammere og mer bevisst bruk av slike virkemidler kunne bidratt til et enda bedre helhetsinntrykk.
Shetland, Svein Inge Bang, Stavanger Videoklubb
Filmen fremstår som et visuelt tiltalende reisebrev, med en fin og rolig fortelling. Landskapet gir gode forutsetninger, og dette utnyttes gjennom flere flotte bilder, særlig i de store oversiktsbildene som virkelig kommer til sin rett. Klippingen fungerer godt og bidrar til en helhetlig opplevelse, hvor filmen flyter fint og gir et innblikk i stedet som skildres.
Samtidig er det noen grep som kunne løftet filmen ytterligere. En del kjøresekvenser fremstår som mindre nødvendige og kunne med fordel vært kuttet ned for å stramme opp helheten. Mobilopptakene mot slutten skiller seg også ut i kvalitet og oppleves mer som personlige minner enn som en del av filmens uttrykk. Med noen få justeringer og en tydeligere prioritering av det sterkeste materialet, har filmen potensial til å bli betydelig mer engasjerende og gjennomført.
Rådyrene på Karljohansvern, Anders Lillebø, Tønsberg Kamera Klubb
Filmen åpner med et interessant og tankevekkende budskap om at området egentlig er militært, noe som gir en ekstra dimensjon til opplevelsen og skaper en fin kontrast til det som følger. Juryen setter pris på det visuelle uttrykket, med flere fine og stemningsfulle bilder, inkludert et spesielt flott og nærmest romantisk motiv. Filmen har også en god sammenheng i formen, der stemningen fra åpningen tas opp igjen mot slutten og gir en helhetlig og avrundet opplevelse.
Samlet sett fremstår filmen som en rolig og visuelt tiltalende produksjon, hvor sammenhengen mellom start og slutt bidrar positivt til helhetsinntrykket.
Orrfuglleik, Anders Lillebø, Tønsberg Kamera Klubb
Filmen inneholder flere flotte bilder som gir et godt innblikk i motivet og viser at det er lagt ned både tid og innsats i opptakene. Dette gir et solid visuelt utgangspunkt og viser gode forutsetninger for naturfilm innen denne sjangeren.
Samtidig oppleves filmen som noe langtekkelig, med begrenset variasjon både i bilder og formidling. Fortellingen blir noe ensformig, og musikken bidrar i liten grad til å løfte opplevelsen. I tillegg gjentas informasjon både muntlig og skriftlig, noe som virker unødvendig og kan redusere flyten. Med en strammere redigering, større variasjon og en tydeligere bevissthet rundt formidling, kunne filmen blitt mer engasjerende og dynamisk.
Under fjæra, Rune Edvin Haldorsen, Drøbak Fotoklubb
Filmen byr på flere fine undervannsbilder som gir et spennende innblikk i en verden man sjelden er så tett på. Juryen trekker også frem bruken av dobbelteksponering som et kreativt og vellykket grep, særlig i sekvensen hvor blekkspruten trer frem i bildet. Det er positivt at det eksperimenteres med visuelle virkemidler, og filmen viser en vilje til å leke med uttrykket.
Samtidig oppleves bruken av håndskrevet tekst som noe mindre heldig i denne sammenhengen. Selve uttrykket kan fungere godt som grafisk element, men det å vise hånden som skriver teksten tar unødvendig lang tid og bryter med flyten i filmen. En mer effektiv presentasjon av teksten kunne styrket helheten. Med noen justeringer i tempo og formidling vil de gode visuelle kvalitetene komme enda tydeligere frem.
Skammel, Fredrik Knutsen, Oslo Kamera Klubb
Filmen er fint filmet og bygger på en koselig og varm idé. Juryen setter pris på den gode lyden og den rolige, fortellende formen som gir et innblikk i et tradisjonelt håndverk. Historien oppleves som tydelig og godt formidlet, og filmen gir et fint bilde av samarbeid og håndverksglede. Den fremstår som en hyggelig og jordnær fortelling, med kvaliteter som kan minne om et klassisk «Norge rundt»-innslag.
Samtidig er det noen elementer som kunne vært forbedret. Juryen savner å få se de to skamlene samlet til slutt, noe som kunne gitt en sterkere og mer tilfredsstillende avslutning. En overgangseffekt hvor bildet vokser inn i bildet fremstår som noe uheldig og bryter med det ellers rolige uttrykket. I tillegg er det en del gjentakelser i klippingen, hvor de samme bildene brukes flere ganger, noe som gjør filmen mindre variert. Med en strammere redigering og tydeligere avrunding kunne helhetsinntrykket blitt ytterligere løftet.
Oslofjorden 2011–2025, Rune Edvin Haldorsen, Drøbak Fotoklubb
Filmen fremstår som gjennomarbeidet og visuelt sterk, med mange fine enkeltbilder. Juryen trekker særlig frem makroopptakene, som gir et nært og detaljert innblikk i motivene og bidrar til å løfte det visuelle uttrykket. Helhetsinntrykket er en film med tydelig ambisjon, som formidler et viktig tema og gir et sterkt portrett av en sårbar og påvirket fjord.
Samtidig oppleves lydsiden som noe utfordrende. Musikken blir til tider krevende i kombinasjon med fortellerstemmen, og de to elementene konkurrerer om oppmerksomheten i stedet for å utfylle hverandre. Voice-overen fremstår også som noe opplest, noe som gjør formidlingen mindre naturlig. Med en bedre balanse mellom lyd og tale, samt en mer levende fremføring, kunne filmen fått et enda sterkere gjennomslag.
