Portrettintervju av Signe Drevsjø – Æresmedlem av NSFF

Portrettfoto: Sissel Drevsjø – Utarbeiding av tekst med bilder: Håkon Trønnes

Signe er 83 år gammel, og har vært med i NSFF så lenge forfatteren av dette intervjuet kan minnes. Hun har vært en ivrig deltaker i fotokonkurranser både i inn- og utland. Jeg husker spesielt hennes portretter og andre motiver som oftest i svart-hvitt som stadig havnet på toppen av resultatlistene. Det er ikke rart at hun for lengst er blitt æresmedlem i NSFF.

Signe ble født på Drevsjø og har hatt både oppvekst, arbeidsliv og pensjonstilværelsen sin der. I 40 år var hun poståpner, men så ble postkontoret nedlagt og hun måtte slutte.

Starten

Som barn og ungdom likte hun å tegne, noe som utviklet seg til interesse for foto, som har vært både hobby og livsstil i alle år.

Sitt første fotoapparat kjøpte hun da hun var 13 år. Det var et Bilora kasseapparat som kostet 12 kroner. Hun har oppgradert fotoutstyret sitt litt etter litt, og det første speilreflekskameraet var en Canon FP i 1966. Senere har det blitt flere «Canoner», hun har nå et EOS 7D.

Men favorittkameraet er Hasselblad.

Femund bildegruppe

I 1977 var hun en av dem som startet Femund Bildegruppe, men nå er hun et forholdsvis passivt medlem der.

Favorittmotiver

Hun har opp gjennom årene tatt bilder av alt mulig; Natur nært og fjernt, nærbilder, og makro. Alt kan bli til motiver for en fotograf. Likevel er det mennesker, spesielt mennesker i sitt eget miljø hun aller helst vil ta bilder av. Portretter av mennesker der de bor, eller arbeider har vært en stor del av hennes fotografiske liv. I konkurransesammenheng har fått mange gode resultater, mange antagelser, hederlig omtale og medaljer.

Hun ble veldig glad i å bruke Kodalith Orto film. Negativer ble lagt over til den 4×5 filmen. Dette gav en flott grafisk effekt som egnet seg fint til portretter, og medaljene strømmet inn.

Portretter av mennesker i sitt miljø:

Inspirasjon i bøker og på reiser

Signe blir veldig inspirert av å se andres bilder i fotobøker, blader og på utstillinger. Nå har hun en rikholdig samling av fotobøker av alle de gode gamle mesterne.

Det har blitt mange flotte fototurer opp gjennom årene sammen med samboeren Jens O. Hagen, som nå er død. De reiste land og strand rundt på jakt etter fotomotiver. Nå blir det nok ingen lange turer lenger.

De siste årene har turene bare blitt i nærområdet, og hun begynner å innse at hun begynner å bli en gammel dame.

Bilder fra reiser:

Fotoutstillinger

Sammen med Jens har hun hatt mange fotoutstillinger opp gjennom årene, og hun ramser opp noen steder hun har besøkt: Halden, Hamar, Elverum, Trysil, Oppdal, Vågå, Stavanger, Tolga, Røros og selvsagt Drevsjø.

Nå begrenser hun bildebruken sin stort sett til ukentlige posteringer på sin private Facebookside under tittelen «Dykk i Arkivet». Det er artig det også.

Natur:

Fotokonkurranser

Hun begynte å delta i internasjonale fotokonkurranser i 1969 med vekslende hell til å begynne med. Etter hvert ble det suksess, og med en etter hvert rikholdig premiesamling. Hun oppnådde EFIAP-S. Men nå er det nok 25 år siden hun deltok i slike konkurranser.

Årets høydepunkt var lenge Landskonkurransen til NSFF. Der har hun nok mottatt minst 60 medaljer. Nå er det lenge siden hun deltok der også. Hun innrømmer at hun ble litt akterutseilt da det ble digitalt, men har etter hvert lært seg å bruke både datamaskin og bildebehandlingsprogram.

Rundt 2010 begynte hun å samle på gamle bilder fra lokalområdet. Det har etter hvert blitt noen tusen bilder som hun scannet og arkivert på data. Det har resultert i 4 bøker med gamle bilder med til sammen over 1000 bilder.

Bøkene har hun kalt: «Engerdal før i tida». Det var en tidkrevende og interessant jobb. Tekst til bildene og navn var litt krevende, men hun ble bedre kjent i kommunen av det. Hun synes alltid at det er morro å se på gamle bilder. Det føles også godt å oppleve at bøkene ble godt mottatt.

I 1984 fikk Signe Engerdal kommunes kulturpris, og skal en tyde innlegget fra en av hennes følgere på hennes Facebookside, så er det kanskje på tide hun får en slik pris igjen.

Hun sluttet å fremkalle film i mørkerommet da hun hadde lært seg å bruke datamaskin og Photoshop. Hun skriver ut bildene på en Epson Pro 3800, som hun håper skal holde koken ei stund til. Det håper hun at kjerringa gjør også.