Portrettintervju – Harald Aase – Haugaland fotoklubb
Harald Aase, 72 år, ble født i Odda i 1952 og har vært medlem i Haugaland Fotoklubb siden 1983. Over 40 år! Han har vært bosatt i Haugesund siden 1978, og bor her med sin kone. Sammen har de fire voksne barn og åtte barnebarn, inkludert ett bonusbarnebarn. Etter 35 år i politiet, pensjonerte han seg i 2009 og jobbet deretter som frilans-boligfotograf i ytterligere 5 år. Å jobbe som fotograf var litt annerledes, forteller den spreke pensjonisten, men på mange måter var dette også en lærerik og givende tid hvor vinkler, form og farge hadde fokus.
Hvor lenge har du fotografert?
– Jeg har vært interesser i foto siden jeg var ungdom, men det hele ble satt mer i system da fotografering ble en del av faget kriminalteknikk på politiskolen. Etter fullført utdanning, jobbet jeg derfor som kriminaltekniker i mange år etter politiskolen.
Etter at Harald returnerte til Haugesund i 1978, var han med i oppstarten av fotoklubben i 1983. Foruten å være medlem, har han hatt forskjellige lederverv innad i klubben, og er siste avtroppende leder av Haugaland fotoklubb for å gi ansvaret for ledervervet til Terje Kolbeinsen. Han gir uttrykk for at det har vært spennende å få være med på utviklingen fra det analoge til den digitaliserte fotoverdenen.
Er fotografi for deg en hobby, en livsstil, eller jobb?
– Jeg vil ikke kalle meg for annet enn en hobbyfotograf og det kan grense til en livsstil fra tid til annen. Det er ikke mange steder jeg reiser uten kamera og søken etter motiv er alltid til stede. For meg personlig har fotografering vært avkopling, kanskje spesielt i forhold til et yrkesliv som kunne være krevende til tider. Natur og fjell har også vært en av mine interesser, hvor kombinasjonene med foto er spesielt god.
Harald fotografer det meste og omtaler seg selv som «altetende». Natur, fjord og fjell har alltid stått sterkt, noe bildene hans bærer preg av også. Han forteller at en tur til Nepal og Marokko var et høydepunkter. I løpet av de to siste årene har han også fått interesse for fotografering av rovfugler, etter at han kom i kontakt med den dyktige og engasjerende fuglefotografen Steinar Ågotnes på Haugalandet.
– Steinar har tatt meg med til fotoskjulene sine, hvor jeg har fått oppleve en annen måte å fotografere på. Møte med ørn, hønsehauk, musvåk og hubro har vært en flott opplevelse, samt gitt meg større innsikt i naturvern m.v.
Den pensjonerte politimannen er også opptatt av å ta bilder som kan gi glede og mening for familien gjennom generasjoner og har selv hatt nytte av bøkene til fotograf Torkel Færø med tittelen «Fotografer din familie». Dette er bilder som kanskje gir glede og mening gjennom generasjoner.
– Årene går så fort og en husker ikke alltid hva som skjedde for to år siden, derfor lager jeg en fotobok for hvert år. På den måten blir bildene også bedre bevart.
Har du noe spesielt du ønsker å få frem i bildene dine?
– Det er jo alltid ønskelig om en kunne sette sitt eget «avtrykk» på bildene sine, men om jeg har lykkes med det, vet jeg ikke. Det jeg imidlertid forsøker å oppnå, er bruk av lys og skygger. Videre er jeg opptatt av å treffe «øyeblikket». Jeg merker dette behovet spesielt ved fotografering av barn og fugler i ulike situasjoner, når alt skjer veldig fort.
Bruker du noe spesielt utstyr, teknikker eller etterbehandling?
– Jeg fotograferer med speilløst kamera og har et utvalg objektiver til disposisjon. Fotograferer mest i RAW-format, men kombinerer ofte med jpeg. Jeg er ingen «kløpper» når det gjelder de ulike redigeringsprogrammene en kan ha til bruk. Prøver alltid å forberede opptak i den hensikt å ha et best mulig resultat på minnebrikken. Ellers så bruker jeg de vanligste hjelpemidlene i Photoshop i forhold til lys, farge, kontrast, m.v.
Den aktive fotografen finner stor inspirasjon i fotokonkurranser, selv om han holder seg på et nasjonalt plan. Da må en planlegge og bruke fantasi for å komme frem til gode løsninger, noe som påkaller bildets oppmerksomhet, mener han. Kunst inspirerer ham også mer nå når han er eldre, og han liker å gå på gallerier for å studere malerkunst eller foto.
– Det er mye her en kan dra nytte av når en tar egne bilder. Ellers lar jeg meg også inspirere av bilder av nasjonale og internasjonalt anerkjente fotografer. Også i Haugaland fotoklubben er der også fotografer som holder et høyt nivå som jeg lar meg inspirere av.
Bildetekst: "Fargespill"
Harald er for det meste alene på fototurer når han har en konkret plan eller et spesielt sted han ønsker å dra til. I klubbsammenheng finner han gleden i å være sammen med andre for å oppleve både den sosiale biten samt å dele kunnskap og erfaringer.
Viser du frem bildene dine til andre?
– De gangene jeg tror jeg har noe å bidra med, deler jeg bildene på Facebook og Instagram. Det kan være bilder fra reiser, fjellturer, m.v. Jeg liker helst å ha en historie bak bildene. Litt annerledes er det kanskje når det gjelder bilder av rovfugl, da kan enkeltbilder være fine å bruke. Ellers får jeg fra tid til annen en forespørsel fra lag og foreninger om å vise bilder.
Har du noen forbilder eller noen fotografer du gjerne vil nevne?
– Jeg har ingen spesielle forbilder, men jeg har sans for bildene til Steve Mc Curry. Portrettene og bildene hans fra ulike steder i verden er utrolig bra, og ofte er de tankevekkende. Videre så liker jeg Erik Malm, en svensk fotograf som har utviklet en måte å fotografere på som kalles ICM. (International Camera Movement). En beveger kamera under eksponering noe som gir bildene et malerisk preg. Dette er to svært ulike fotografer som jeg liker å følge med på.
Har du et mål eller en spesiell ambisjon som fotograf?
– Selvsagt har jeg en ambisjon om å bli en bedre fotograf selv om jeg ser på meg selv som en hobbyfotograf. Bli mer kreativ i møte med mennesker og verden forøvrig. Foto har gitt meg gleder og vennskap gjennom et langt liv. Selv om jeg er kommet opp i en godt voksen alder, akter jeg å holde meg i aktivitet. Mitt beste bilde er enda ikke tatt.
Et stort ønske Harald har, er en uke i den svenske skjærgården sammen med fotografen Erik Malm, for å lære noen foto. Kanskje han ville tilegnet meg noe av sine kunnskaper?