Portrettintervju av Tom Jarane
Tom Jarane er 54 år, vokste opp på Askøy, men har de siste 30 årene bodd i Bergen sammen med Anne Lise og en søvnig Beagle. Av yrke er han IT-konsulent, og de siste 17 årene har han vært en del av teknologiavdelingen til GC Rieber-Gruppen. Fotografert har han gjort helt siden han som 16-åring fikk et manuelt, analogt speilreflekskamera av sin far. Senere kjøpte han seg et avansert speilreflekskamera, også dette analogt. Han tok mange bilder da han ble med i redaksjonen til studentavisen. Mange av dem var konsertfoto i svart/hvitt. Da han ble medlem av Bekkalokket fotoklubb i 2004 begynte han for alvor å ta mange bilder. I det daglige blir det mye mobilbilder, men det speilløse brukes aller mest.
Foto som hobby eller levebrød?
– Jeg pleier å si at jeg lever for å ta bilder, ikke av å ta bilder. Jeg ønsker ikke å ha et kommersielt forhold til fotograferingen. Fotograferingen blir som en mellomting mellom hobby og livstil. Kjekt å jage motiver og ikke jage penger samtidig. Jeg tror ingen vil påstå at jeg er kunstnerisk på noen måte, men jeg eier opp til flere gitarer, og har mye moro med å spille i et band på jobben, og som rekreasjon. Jeg har alltid likt å ta bilder og har alltid likt tekniske ting.
Han innrømmer at han nok ble litt tiltrukket av det tekniske med fotograferingen. Når han etter hvert kunne kombinere det med datamaskiner, skannere og skrivere, så ble det jo enda mere gøy.
«Afternoon light» – Tatt på en ferietur til Italia og Toscana. Toscana er fullt av slike motiver. Bildet er tatt fra den lille byen Pienza.
«Ekorn med nøtt» – Tatt i skul i Øygarden. Å sitte i et fotoskjul med en god kompis er utrolig kjekt, og særlig kjekt når man får noen greie bilder ut av det.
«Hesjedalsfossen»- En veldig fotogen foss, som ligger helt ved veien, så bilde ble tatt på en biltur.
«Kjøsnesfjorden» – Er vel strengt tatt ingen fjord, men en tarm av Jølstravannet. Fin plass som også har lett tilkomst.
– Det var lenge en av-og-på hobby, men etter at jeg startet i Bekkalokket Fotoklubb, så ble det en mer alt oppslukende hobby. Grunnen til at jeg startet i klubben var nettopp for å holde motivasjonen for å ta bilder vedlike.
Hva fotograferer du helst?
– Tror jeg liker best å fotografere ting der jeg ikke trenger å planlegge bildet, eller ha noe form for regi. Opptakene blir litt til etter innfallsmetoden. Motivene spenner seg mest rundt natur/landskap/fugler, gatefoto og konsertfoto. Jeg planlegger gjerne en tur for å ta bilder, men ting blir til mens man går rundt. Den eneste formen for regi er at man forsøker å forutse hva som kommer til å skje, og plassere motivene foran de rette bakgrunnene.
Hva unngår du å fotografere?
– Jeg er ikke glad i å ta bilder der jeg må planlegge for mye. Portretter der jeg skal instruere, synes jeg på mange måter er ubehagelig. Mange sier man skal utfordre det ubehagelige, og det har jeg gjort noen ganger med portretter, men har kommet til at jeg ikke trives med det, og da blir det for negativt. Men jeg er veldig glad i å se portretter, og fasineres av de som klarer å få til gode portretter der man ser geniale komposisjoner.
Hva vil du si er ditt uttrykk?
– Tror ikke jeg har noe spesielt uttrykk, eller at bildene er like på noe vis. Jeg kan selvsagt ta feil, og at andre klarer å se sammenhenger som jeg ikke selv ser eller har reflektert over. Har alltid et mål om å kombinere god komposisjon, innhold og teknikk. I den rekkefølgen. Jeg vekter nok det tekniske på et bilde lavere enn innhold og komposisjon, men strever selvsagt for at alle tre er til stede i bildene.
Noe spesielt utstyr, teknikker i etterbehandlingen, spesielle forberedelser?
– Det viktigste er at jeg har det utstyret som trengs. Som de fleste andre, så har jeg vel også oppdaget at nytt og «bedre» utstyr ikke gir bedre bilder, men det kan anspore til at man tar flere bilder og dermed øver mer og blir flinkere. Som med alt man skal bli god i, så ligger det ofte 10.000 timer med målrettet trening før man mestrer ting. Jeg liker å diskutere kamerautstyr med gode fotovenner, men det har lite å si for det endelige resultatet.
«Lost for words» – Tatt på en fototur til Paris sammen med Roald Synnevåg. Personen satt på gulvet på jernbane- stasjonen. Var nok kanskje mindre dramatisk enn det ser ut som.
«Puffins in sunset II» – I en periode har vi reist på campingtur til Runde. Kjekke turer rent sosialt, og som regel kommer jeg hjem med noe brukenes bilder.
«Sangsvaner i kamp» – Her var det bare å holde inne knappen og håpe på at man fikk noe til. Bildet er tatt nær der jeg bor, og viser en sangsvane som jager en annen. Trolig en hann.
«Tuscan tree» – Som passasjer i en bil, som suste igjennom Toscana, så var det motiver alle plasser, men ingen plass å stoppe og ingen tid å miste (for sjåføren). Her var det bare å forsøke å fange Toscana mens bilen dro avgårde.
Hva er det som inspirerer deg?
– Jeg blir selvsagt inspirert av andre fotografers bilder, uten at jeg umiddelbart ønsker å ta de samme bildene. Også andre kunstformer kan gi meg inspirasjon. Ubevisst blir man nok inspirert av alt man ser rundt seg, så det kan være smart å både høre på musikk, gå på utstillinger og museer.
Når du fotograferer, er det helst i selskap med andre fotovenner eller går du alene?
– Jeg liker ikke å fotografere i flokk, men å ha med seg gode venner er jo veldig kjekt. Det kan være grunnen til at jeg knapt har deltatt på en eneste workshop. Det blir for mange mennesker som skal ta det samme bildet. Gatefoto der man går sammen med en god venn og tar bilder setter jeg stor pris på. Man ender ofte opp i hver sin boble uansett. Har hatt mange slike byturer i inn og utland med Roald Synnevåg. Ellers liker jeg når man reiser på hyttetur/telttur med gode venner, der man går i samme område og fotograferer natur, uten nødvendigvis å stå på rekke.
Viser du frem bildene dine til andre? Hvordan?
– Jeg har en portfolioside på nettet, men i det daglige er det Instagram jeg er mest aktiv på. Der blir det en blanding av «gode» bilder og bilder fra dagliglivet mitt. Som medlem av Bekkalokket Fotoklubb, viser jeg bilder der, og deltar sporadisk i klubbkonkurransene vår. Tidligere var jeg mer aktiv både i NM og internasjonale konkurranser, men det har jeg tatt en lang pause fra. Om jeg tar opp igjen konkurranser får tiden vise.
Har du noen forbilder, eller er det noen fotograf(er) du gjerne vil nevne?
– Jeg har mange fotografer jeg liker å se bildene til, og de inspirerer meg nok til å fortsette å lete etter gode motiver, men jeg tror ikke jeg har noen forbilder eller noen jeg ønsker å bli lik. Det blir summen av alt som inspirerer meg.
Til slutt har han et ønske om igjen dra på flere turer med gode venner, for nå har han i lang tid ikke har hatt mulighet for å reise så mye.
