Folkedrone muliggjør film og foto fra oven

Folkedrone muliggjør film og foto fra oven

Jeg var den første i Bergen Fritidsfilmere som anskaffet en «folkedrone» som kunne ta film i HD-kvalitet (se tidligere artikkel). Det som drev meg var drømmen om å gjøre filmklipp fra oven ved hjelp av eget utstyr. I 2015 ble det mulig å realisere den. Her følger en del tips tips for den som tenker å skaffe seg en drone – RPAS, Remotely Piloted Aircraft System – for å oppnå spektakulære foto- eller filmsekvenser fra fugleperspektiv.

Hva kreves av utstyr for å komme i gang?

En standard utrustning består normalt av følgende hovedenheter:

  • Drone med propeller og påmontert kamera med gimbal
  • Dronebatteri (helst flere enn ett)
  • Kontroller (Remote Controller; RC)
  • Et nettbrett (følger ikke med i dronepakken) med installert programvare

Et nettbrett med egen programvare er helt nødvendig for å ha kontroll på både drone og kamera. Via nettbrettet kan du blant annet se det som dronen ser, og det er primært her du setter styringsparametre for drone og hvor du også setter ulike parametre for film og foto.

Dronetyper

Jeg skal ikke her gi noen analyse på de ulike droner som finnes på markedet, hvilke som er best osv. Det er med valg av drone som med det meste annet; du må finne ut hva du skal bruke det til, hvilke ambisjoner du har, hvilke kvaliteter du ønsker og ikke minst: hva lommeboken måtte tåle.

Droner som kan ta fotos og filme i full HD (oppløsning med 1920 piksler i bredden) eller 4K (oppløsning med 4000 piksler i bredden) finnes i mange prisklasser; fra noen tusen kroner og oppover. De som driver kommersielt og har skyhøye krav til ytelser og kvalitetskrav bruker gjerne femti tusen penger eller mer på en film- og fotodrone.

Den jevne amatørfilmer er imidlertid ikke i det høye prissjiktet. Ikke for å reklamere for et bestemt merke, men med begrepet «folkedrone» tenker jeg nok primært på Phantom-serien fra DJI, hvor filmopptak i full HD, 2.7K og 4K er mulig innenfor et budsjett på 8-10 tusen kroner. Der er flere likeverdige fabrikater i markedet som leverer god kvalitet og hvor gode sikkerhetsløsninger også er innebygget.

Folkedrone. Roy M Gleditsch

Hellisøy fyr fotografert fra 150 meters høyde. Dronefoto: Roy M Gleditsch

Sikkerhet og allmenne hensyn kommer i første rekke

Høy grad av aktsomhet er påkrevet fra den som flyr; uansett hva som måtte være innebygget i selve farkosten selv. Husk, det er du som er pilot hvor du kan sammenligne deg litt med en jagerpilot som skal ut med sin F-16 eller F-35 om du vil.

Du skal ta hensyn til naboer, mennesker og miljø. Du skal ta hensyn til materielle verdier; ikke krasje med biler, bygninger, høyspentlinjer eller andre obstruksjoner. Du skal heller ikke skremme vettet av bikkjer eller andre husdyr. I vernede områder skal du be om tillatelse før du flyr.

Skulle du miste kontrollen over farkosten; hva kan konsekvensen bli? Med andre ord: du skal bruke hodet og sunn fornuft, i tillegg til dronene egne sikkerhetssystemer og Luftfartstilsynets regler. Menneskelig sikkerhet kommer i første rekke. Alltid. Er du i tvil om sikkerheten er godt nok ivaretatt, da flyr du ikke.

Folkedrone. Roy M Gleditsch

Droneflygning krever konsentrasjon og fokus på sikkerhet. (Foto: Roy M Gleditsch)

Luftfartsverkets regler for flygning med droner

Bruk av droner kommersielt og på hobbybasis har tatt fullstendig av de siste årene. Luftfartstilsynet har som følge av det måttet utarbeide regler for hva som tillates, og sette begrensninger avhengig av kompetanse og profesjon.

Regelverket kommer trolig bare til å bli strengere med årene etter hvert som luftrommet blir tettere og tettere av ulike farkoster. Reglene er pr. 1. januar 2016 delt inn i fire kategorier: hobbybasert virksomhet samt kommersiell virksomhet i klassene RO1, RO2 og RO3.

En del grunnleggende regler for amatørflygeren er:

  • flyging kun i dagslys
  • alltid visuell kontakt med drone
  • maks flyhøyde 120 m over vann/ land
  • minst 5 km fra flyplasser, militære anlegg etc.
  • flyging i alkoholpåvirket tilstand vil være et alvorlig brudd på sikkerhetsreglene

Luftfartstilsynets informasjon og regler for droneflygning er obligatorisk lesning for alle som skal fly droner, uansett kategori. Regelverket er laget med hensyn til alles sikkerhet, i luften og på bakken. Bokmerk nettsiden «Ubemannet luftfarttøy, droner og RPAS», og hold deg løpende oppdatert om utviklingen. Revisjoner med flere skjerpelser er varslet.

Lokale hensyn

Utover Luftfartstilsynets regelverk kan det være lokale hensyn å ta:

  • helikopterlandingsplass i nærheten?
  • trafokiosk der du står (magnetfelt)?
  • høyspentkabler?
  • husdyr eller menneskeforsamlinger i nærheten?
  • står naboens Tesla farlig nær?

En god strategi er å spørre om tillatelse i forkant dersom du føler at noen kan føle seg brydd med din flygning. Det er en stor fordel om du ter deg som en ansvarsfull dronepilot.

Flygetrening er et must

Det er fristende å ta farkosten i luften umiddelbart etter den er kommet ut av isoporen. Ikke fall for den fristelsen, men bruk tid til å sette deg inn i brukerveiledningene for både drone og kontroller (RC), pluss den spesielle batteriteknologien som også krever oppmerksomhet. Her er mye som skal forstås teoretisk og drilles inn i forkant av de første prøveflygningene. Bruk også tid på sikkerhetsforskriftene. Det er vel anvendt tid. Garantert.

Med de to styrespakene skal du f.eks. ha kontroll på til sammen 8 ulike bevegelser samt ulike kombinasjoner av disse. Det tar tid å øve dem inn og bli fortrolig som dronepilot. Drone og kontroller har dessuten mange innstillingsparametre som er bestemmende for hvordan du navigerer og hvordan dronen responderer på dine kommandoer når den er i luften.

De første prøveflygninger gjør du ideelt på et flatt og oversiktlig jorde, på en fotballbane som ikke er i bruk eller på en parkeringsplass fri for biler, luftledninger og andre potensielle obstruksjoner.

Folkedrone. Roy M Gleditsch

En fotballbane ute av bruk er oversiktlig som treningsfelt. (Dronefoto: Roy M Gleditsch)

Film og foto

Når du føler at du behersker navigasjon og tenker at du har tilstrekkelig forståelse for påkrevet sikkerhetsfokus, kan du begynne å tenke på å aktivere kamera for å ta spektakulære fotos og filmsekvenser fra oven.

Via programvaren stiller du inn de kvaliteter du ønsker på hhv. fotos og film. Kameraet er opplagret i en 3-akset gimbal som sørger for at dine fotos- og filmsekvenser blir dønn stabile.

Oppdateringer av firmware

Oppdateringer av firmware for drone, kontroller (RC) og batterier bør gjøres jevnlig. Tilgjengelige oppdateringer får man gjerne melding om via nettbrettet når det er tilkoblet Wi-Fi eller mobildata og utstyret – inkludert drone og kontroller – er aktivert. Normalt må du oppdatere drone, kontroller samt batteri(er) slik at alle enheter har samme versjoner av firmware.

Forsikringer

Selv de beste kan feile uansett hva slags farkost man flyr. Du må som droneflyger ha en ansvarsforsikring i forhold til mulig skade på tredjepart. Sjekk med ditt forsikringsselskap hva som er praktisk løsning for deg.

I tillegg til ansvarsforsikring kan du vurdere forsikring av selve dronen. Har den kostet mange penger og den «plutselig» går i fjellveggen eller i sjøen, kan det allikevel være verdt en potensielt høy årlig premie.

Ta med deg drone med utstyr på passasjerfly

Ta kontakt med Avinor eller flyselskap for å høre hvordan du skal forholde deg. Dronens spesielle batterier må trolig klareres spesielt, fordi de representerer en sikkerhetsrisiko.

Droneflygning; mer enn en hobby

Å fly en foto-/filmdrone kombinerer to hobbyer i én og samme aktivitet. Genialt. Når du har lært deg bruken av dronen og tar i bruk film- og fotohobbyen i tillegg, vil du elske dette. Hver flygning genererer spenning, adrenalin og utfordringer hvor mestringsfølelsen tidvis blir satt på ulike prøver.

Lykke til med din drone, enten du har kjøpt en eller planlegger en slik investering. Bruk tid på å lære deg teknikkene, og vis ansvar ved å følge sikkerhetsreglene på alle nivåer. Det bringer med seg en stor tilfredshet i forhold til opplevelse gjennom spektakulær flygning og fantastiske fotos og filmsekvenser fra oven!

Tekst, dronefotos og screenshots av Roy Morten Gleditsch – Bergen Fritidsfilmere
Fotos av DJI Phantom drone med utstyr er hentet fra DJI-relaterte nettsider

Om forfatteren

Roy Morten Gleditsch

Filmskaper siden 1970. Medlem av Bergen Fritidsfilmere siden 1980. Redaktør av NSFF Magasin fra oppstarten til juni 2016, tidligere medlem av Filmutvalget. Æresmedlem NSFF.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

RSS SISTE FRA NSFF.NO

Medeier Norsk Naturfotofestival

Norsk Naturfotofestival

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)

RSS NFFF (nordic.photo )