Bildestabilisator i objektiv og kamera

Bildestabilisator i objektiv og kamera

De fleste kameraer har i dag en eller annen form for bildestabilisator innebygd i objektivet eller i selve kameraet. Selv de som fungerer likt har fått sin egen betegnelse av de forskjellige kamera- og objektivfabrikantene. Uansett er hensikten å hjelpe fotografen med å holde kamera i ro, eller rettere sagt korrigere for fotografens små ustøheter.

IS – VR – SRII – IBIS… hva er best?

Nikon og Canon har stabilisering i objektivet

Som nevnt har de forskjellige fabrikantene forskjellig betegnelse på sin versjon av bildestabilisering. Nikon bruker betegnelsen VR (Vibration Reduction), og har sin stabilisering i objektivet – det samme har Canon, men her brukes betegnelsen IS (Image Stabilization). Dette innebærer at objektivene inneholder mer elektronikk og leamikk, og dette får vel også konsekvenser for vekt og pris.

Sony, Pentax og Olympus har stabilisator i kameraet – og i noen objektiver

Sony (på sine nyeste modeller), Pentax og Olympus har valgt å ha stabilisatoren i selve kameraet. Dette innebærer at uansett hvilket objektiv du setter på kameraet, så vil det dra nytte av kameraets stabilisator. Genialt er det for så vidt i de fleste tilfeller, og i alle fall om vi forholder oss til objektiver med ikke alt for lang brennvidde.

Olympus hadde sitt 300 mm f/4,0 Pro nesten klart da de innså at ved slike ekstremt lange brennvidder ville en bildestabilisator i objektivet fungere bedre (300 mm på mFT-kamera tilsvarer en bildevinkel som et 600 mm objektiv på en fullformat sensor). Objektivet ble ikke satt i produksjon før optisk bildestabilisator var på plass. På Olympus-kameraer funger kameraets IBIS (In Body Image Stabilisator) sammen med objektivets optiske stabilisator – en får med andre ord det beste fra to teknologier.

I denne forbindelse kan det også nevnes at Panasonic nylig kom med et zoomobjektiv med brennvidde 100—400 mm, dvs. bildevinkel tilsvarende 200—800 mm på fullformat. Dette har, som tradisjonen er med Panasonic, stabilisator (OIS, Optical Image Stabilization) i objektivet. Brukt på et Olympus-kamera har du da to muligheter, i og med at de to systemene ikke snakker sammen: du kan bruke kameraets IBIS, eller objektivets OIS. Det kan ut fra tester se ut til at for objektiver med ekstremt stor effektiv brennvidde vil det fungere best å slå av eventuell stabilisator i kameraet og i stedet dra nytte av objektivets stabilisator.

Både Pentax (SRII) og Olympus (IBIS) hevder at deres kamerastabilisator kompenserer i 5 akser, og at de kan kompensere for 5 eksponeringstrinn. Sony (SteadyShot) angir 4,5 trinn i sin A7 Mk II. På denne lenken er den tekniske løsningen for IBIS nærmere forklart.

Konklusjon: Kameravalg avgjør stabilisatorvalg

Uansett hva som måtte være best, så er det jo slik at i det øyeblikket du har valgt kameratype, så inkluderer jo det også bildestabilisatoren. Hvor godt den optiske bildestabilisatoren fungerer vil jo variere en god del. De beste er å finne i de nyeste objektivene, så les de tekniske spesifikasjonene før du kjøper. En god bildestabilisator er uansett viktig, spesielt for videoopptak og når en bruker teleobjektiver.

Hvilken lukkertid kreves for å få et skarp bilde?

Dette er et spørsmål som det ikke finnes noe eksakt svar på, da det er avhengig av en rekke forskjellige menneskelige og tekniske momenter. Hvor flink er du til å holde kamera i ro? Har du mulighet til å lene deg til en vegg, stolpe eller få støtte på annen måte? I tillegg er det en del tekniske forutsetninger; hvilken brennvidde har objektivet, og hvor stor er sensoren i kameraet ditt?

Vi kan skru tiden tilbake til den tiden vi bare fotograferte med film, og i de fleste kameraer hadde filmen en bilderute som var 24 x 36 mm. Dette tilsvarer sensorstørrelsen på dagens fullformatkameraer. Dette er de mer påkostede kameraene til Canon (EF), Nikon (FX) og Sony (FE), men både disse fabrikantene og en rekke andre produserer kameraer med mindre sensorer. Men mer om det senere.

Fra tiden før bildestabilisator var aktuelt hadde man en læreregel som det kan være verdt å ta med seg videre:

«For håndholdt fotografering må lukkertiden (i brøkdel av et sekund) være lik objektivets brennvidde (i millimeter).»

Dette innebærer i praksis at om du har et normalobjektiv med brennvidde 50 mm, så brukte vi 1/60 sekund eller kortere (den gangen opererte man med hele lukker- og blendertrinn). Har du et fullformatkamera, og/eller et objektiv og kamera uten noen form for bildestabilisering, er denne regelen gyldig også i dag! Men, det er ikke like enkelt med dagens fotoutstyr, så regelen må tilpasses utviklingen som har skjedd på objektiver og kamera.

Zoom-objektiv på fullformat kamera

La oss ta et Canon 5D – et fullformatkamera – og sette på et zoomobjektiv med brennvidde 70—200 mm uten bildestabilisator. I følge den gamle regelen bør vi da bruke lukkertid 1/125 om vi bruker brennvidde 70 mm, eller 1/250 om vi velger brennvidde 200 mm. Nå har det seg slik at vi med våre moderne kameraer har mulighet til også å velge 1/80 sekund og 1/200 sekund og fortsatt forholde oss til denne regelen, og det er OK.

Så bytter vi til et objektiv med samme brennvidde (f.eks. Canon 70—200 f/2.8L IS II USM), som er et forholdsvis nytt objektiv med en 4-trinns bildestabilisator. Dette innebærer at fabrikanten mener at vi kan bruke 4 trinn lengre lukkertid, fordi objektivet har innebygd en effektiv bildestabilisator. La oss forholde oss til brennvidde 200 mm og opprinnelig krav til lukkertid 1/250 sekund. La oss telle 4 hele trinn nedover på lukkertidsskalaen: 1/125, 1/60, 1/30, 1/15. Fabrikanten hevder altså at du kan få skarpe bilder på 200 mm brennvidde og lukkertid 1/15 sekund.

Men, det er fortsatt noen vilkår som må være oppfylt: For det første må fotografen være i stand til å holde kamera rimelig stille, og så er det jo også slik at motivet kan ha sine egne krav til lukkertid. En fugl i flukt vil du for eksempel aldri få skarp med 1/15 sekunds lukkertid. En person som går eller løper vil du heller ikke få skarp med en slik lukkertid – men med et stillestående motiv og stø hånd så kan du altså lykkes.

Crop-faktor

Innledningsvis nevnte jeg at sensorens størrelse også må tas med i betraktning. En Canon 7D har en mindre sensor og en såkalt cropfaktor på 1,6, mens blant andre Nikon sine DX-kameraer og Sony E har cropfaktor på 1,5. Olympus og Panasonic har enda mindre sensor (micro four thirds) på sine kameraer, og en cropfaktor på 2.

I praksis innebærer dette at objektivets brennvidde må ganges med cropfaktoren for å finne den brennvidden som bildevinkelen på disse kameraene tilsvarer på et fullformatkamera.

La oss for enkelthets skyld ta et 200 mm objektiv og sette det på et Olympus kamera med cropfaktor 2. Vi får da 200 x 2 = 400. Vi måtte med andre ord ha et objektiv med brennvidde 400 mm om vi skulle få samme forstørrelse eller bildeutsnitt på et fullformatkamera. Skal vi følge den gamle regelen må vi altså forholde oss til den som om vi hadde hatt et 400 mm objektiv. Korteste lukkertid vi kan tillate oss på frihånd vil da bli 1/500 sek. La oss fortsatt si at vi har en bildestabilisator som gir oss 4-trinns stabilisering. Da går vi fra 1/500 sekund og teller ned fire trinn: 1/250, 1/125, 1/60, 1/30. Vi kan altså bruke dette objektivet på 1/30 sekund på et stillestående motiv om vi er heldige.

Personlig så ville jeg nok ha tatt flere bilder i begge disse tilfellene, for da er man helt på grensen av det som er mulig, og det er lett å mislykkes.

Beregning av «trygg» lukkertid

  Stabilisatorens effektivitet i eksponeringstrinn og lengste lukkertid
Brennvidde Cropfaktor Bildeutsnitt fullformat Lukkertid uten IS 1 trinn 2 trinn 3 trinn 4 trinn 5 trinn
100 mm 2 200 mm 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15 1/8
100 mm 1,5 150 mm 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15 1/8
200 mm 2 400 mm 1/500 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15
400 mm 1,5 600 mm 1/1000 1/500 1/250 1/125 1/60 1/30

Tabelltekst

Tabellen over viser eksempler på regnestykker en kan gjøre for å beregne lengste mulige eksponeringstid med forskjellige kombinasjoner av sensorstørrelser, cropfaktorer og bildestabilisatorens effektivitet. Skal en få skarpe bilder håndholdt med ekstremt lange lukkertider kreves det et helt stillestående motiv, en veldig stødig hånd og gjerne litt flaks. Kan du kompensere med høyere ISO eller større blenderåpning, så er nok det vel så bra som å satse på at du og bildestabilisatoren greier å yte deres beste.

Stativ og andre hjelpemidler

Når lange eksponeringstider er aktuelt vil stativ være til god hjelp, men også det krever litt kunnskap. For det første bør en vurdere om det finnes alternative muligheter til å trykke på avtrekkeren for å unngå bevegelse i stativ og kamera. Har du snorutløser så bruk den. Du kan også bruke kameraets timer. Still den på f.eks. 2 sekunders forsinkelse, trykk på utløseren og rør deretter ikke kameraet før eksponeringen er ferdig. Noen kameraer kan fjernstyres via en app på en mobiltelefon eller nettbrett.

Selv om man klarer å unngå å være i kontakt med kameraet når bildet tas kan bevegelsen av speilet og lukkeren i speilreflekskameraer lage små vibrasjoner som gjør at bildene kan bli uskarpe. Et tips er da å benytte den elektroniske lukkeren som de fleste kameraene er utstyrt med. I praksis innebærer dette at du slår opp speilet og får bildet på skjermen bak på kameraet. Canon kaller dette for Lv (Live view). For Nikon vil Live View på nyere modeller fungere på samme måte; man kan også låse speilet via egen funksjon i kameramenyen. Andre fabrikater kan ha andre betegnelser.

Til slutt nok et viktig tips: Når du bruker kamera på stativ, slå av bildestabiliseringen. Står den på, vil den forsøke å kompensere for bevegelser som ikke er der, og du kan få et bilde med redusert skarphet.

Innstilling av bildestabilisatoren

De fleste objektiver med stabilisator har en av/på-bryter. I tillegg finnes det også en bryter med tallene 1 og 2, og i noen tilfeller også tallet 3.

Modus 1 er den du normalt bruker for vanlig fotografering, mens modus 2 er den du bruker om du ønsker å panorere (følge motivet) – eller, som bl.a. Nikon definerer: normal modus og aktiv modus. Her er en forklaring av Nikons VR-system. Modus 3 (Canon) er nytt, denne jobber i bakgrunnen helt til du skal ta bildet. Fordelen er blant annet at det er strømsparende og at du får et roligere søkerbilde uten innvirkning av stabilisatoren.

Motivets krav

Bildestabilisator er kommet for å bli, og kan bidra til at svært mange bilder blir skarpe selv om lysforholdene kan være vanskelige. Det er likevel en ting jeg vil presisere nok en gang. Ikke glem at et motiv som er i bevegelse har sin egen krav til lukkertid. Da hjelper det lite at du og kameraet sammen greier å holde kameraet i ro, bildet blir uskarpt uansett.

Konklusjon

En effektiv bildestabilisator blir viktigst når en bruker teleobjektiver. Vi kan ta utgangspunkt i en kikkert med 7 ganger forstørrelse – den er mye lettere å holde i ro enn en med 12 ganger forstørrelse. Motivet blir forstørret, men det gjør også bevegelsene. Derfor er ikke bildestabilisator like utbredt og viktig på et vidvinkel- eller normalobjektiv.

Om skribenten

Håkon Trønnes

Medlem i Vingelen Fotoklubb.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

RSS SISTE FRA NSFF.NO

  • NM i Film 2020 – Norgesmester og Årets klubbb 28. juli 2020
    Norgesmester i Film 2020 er Rune Haaland, Stavanger Videoklubb Rune Haaland vant med disse premieringene: Gull – Tre dager i ørkenen (Dokumentar) Sølv – Hvorfor hest? – (Åpen klasse) Premien er : Gavekort og NSFF-Pokal Årets klubb 2020 er Stavanger Videoklubb Klubben vant med disse filmene: Tre dager i ørkenen (Dokumentar) Sander 8 år (Dokumentar) […]
  • Resultater fra NM i film 2020 17. juli 2020
    Resultatene fra NM i film 2020 er nå klare. Dokumentar- og Åpen klasse hadde flest innleveringer, mens i Fiksjonsfilm ble det dessverre levert få filmer. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Sommerbilder: ny runde med CEWE fotokonkurranse! 14. juli 2020
    CEWE Japan Photo innbyr på nytt til fotokonkurranse spesielt for oss i NSFF. Temaet er "Sommerbilder", og innleveringsfrist er 31. august. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Velkommen til 1. Digitalis 2020 5. juli 2020
    Fotoklubben Digitalkameratene inviterer til sin første nasjonale fotokonkurranse for digitale bilder. Innleveringsperiode er 1. august–20. oktober 2020. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Samanlagtresultat vårrunden NM i foto 2020 16. juni 2020
    I vårrunden av NM i foto 2020 vart det levert inn 4922 bilder. Samanlagtresultata er endelig klare og tilgjengeleg her på NSFF.no. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)

RSS NFFF (nordic.photo )

  • 2019 Ystad Hamn – Prosjekt 9. august 2020
    Ystad Hamn 2019 Ystads fotoklubbs Projekt över utbyggnad av Ystad hamn   Projektet har pågått sedan oktober 2017 och något slutdatum är inte bestämt. Gruppen som deltagit med bilder och fotograferat har varit nio personer. Fotograferandet har utförts i mindre grupper på oftast två till tre personer. Hamnprojektet har tidigare i bilder skildrat Ystads hamns historia från […]
  • NFM2020 Katalogen er forsinket 31. mai 2020
  • NFM2020-Resultater 15. mai 2020
    NFM2020-Resultater Nordisk mester i Fotografi 2020 Farger: Marc Sabat, FinlandMonokrom: Marc Sabat, FinlandAlle i NFFF gratulerer! Premierte (Awards) FargerPremierte (Awards) MonoAksepterte bilder Color og Mono(Sortert på Klass/seksjon, land og etternavn) Vinnere av ‘beste klubb’ Premie: Gullmeldalje + €1000  for hver klasse De tre beste klubbene i hvert land