Filme med DSLR

Du har sikkert hørt at du kan filme med digitale speilreflekskameraer (DSLR). Ja, det stemmer, men de er jo ikke i utgangspunktet bygd primært for dette og de er heller ikke skikkelig utstyrt. Derfor må en ha litt tilleggsutstyr og gjerne også gjøre noen tilpasninger før en får et noenlunde fullverdig videokamera. På samme måte som når du fotograferer, må du stille inn kameraet riktig for å få de beste videobildene. DSLR har en åpenbar begrensning som gjelder sammenhengende opptakstid, den er av avgiftsmessige grunner begrenset til 29 minutter 59 sekunder. Den kan til en viss grad omgås, men mer om det senere.

Canon 5D var det første speilreflekskameraet som ble tatt i bruk som videokamera. Først og fremst var det de gode videobildene som dette kameraet kunne levere som var interessante, og til den prisen! Canon 5D ble en svært rimelig inngang til produksjon av god video.

Men, filmskaperne så raskt at Canon 5D hadde sine åpenbare svakheter i forhold til et skikkelig videokamera. Derfor satte ulike produsenter i gang produksjon av tilleggsutstyr som gjorde kameraet mer anvendelig for filming. Skulderstøtter, braketter for mikrofoner, skjermer, lydopptakere, fokusering og annet var snart på plass, og snart hadde man et funksjonelt videokamera – fortsatt til en overkommelig pris. I dag brukes DSLR i stor grad til produksjon av nyhetsstoff til en rekke medier. Det er selvfølgelig praktisk å ha kun et kamera å forholde seg til når en skal produsere nyheter både i form av foto og video. Utskiftbar optikk gir mange muligheter, og særlig de nyeste DSLR-ene har svært gode egenskaper i dårlig lys.

Ulemper

Noen ulemper må en ta med på kjøpet: Ergonomien er allerede nevnt, autofokusen fungerer ikke bra på mange DSLR, begrenset opptakstid, behov for tilleggsutstyr og en «rolling shutter»-effekt som kommer til syne ved panorering og raske sideveis bevegelser i bildet. Lyden er ikke bra. Mange av disse problemene er til dels overvunnet i noen av de aller nyeste kameraene. Canon 70D har for eksempel vendbar skjerm og mulighet for bra autofokus også under filming. De fotoapparatene som er best tilpasset filming er nok de speilløse systemkameraene, slike som den nye Olympus OM-D E-M5 Mark II, Panasonic Lumix GH-4 Sony a6000 og Alpha 7s. Samsung kom nylig med en aktuell kandidat med sin NX1.

Nødvendig og mindre nødvendig tilleggsutstyr for filming

Mikrofon

En god mikrofon er det viktigste tilleggsutstyret om en ønsker å bruke lyden fra videoen. Dette innebærer at kameraet må ha inngang for ekstern mikrofon i en eller annen form. I de fleste tilfeller er mikrofoninngangen en 3,5mm jackplugg. Noen har funnet egne løsninger, slik som Sony på sin a6000. De har en rekke kontaktpunkter i forkant av blitzskoen, som kun passer til Sonys egne mikrofoner. De leverer både mikrofon til å sette på kameraet og et trådløst system, men det er i god, gammel Sony-tradisjon kun tilpasset en del av deres egne kameraer.

Autofokusmotoren er heller ikke helt lydløs og lyden fra denne blir gjerne med på filmen, særlig om du ikke bruker ekstern mikrofon. Canon har utviklet en egen objektivserie, STM-objektiver. Disse er stillegående, trinnløse og passer for videofilming.

Muligheter for manuell innstilling av lydnivå og monitorering via hodetelefon bør en også ha.

Vendbar skjerm

Har du ikke vendbar skjerm på kameraet, kan det også være aktuelt å montere på en liten ekstern skjerm på en brakett ved siden av kameraet.

Stativ

Et 3-bens stativ (tripod) vil være til god hjelp for å holde kameraet i ro under filmingen. Kameraets bildestabilisator er ikke alltid nok – i alle fall ikke i når kameraet skal følge motivet (panorering eller tilting). Stativ finnes i en rekke varianter, men for video trener du normalt et 3-bens stativ med videohode som tillater myke bevegelser i alle retninger.

Monopod er et stativ som består av bare ett ben, og det kan være en svært god løsning når et større stativ ikke er mulig eller ønskelig. Når du setter dette i bakken får du god støtte i alle fall i horisontalplanet, og trenger du mer støtte kan du kanskje støtte deg inntil en vegg, en stolpe eller annet. Monopoden gjør deg lett flyttbar og er fin til fleksibel bruk. Løfter du den fra bakken fungerer den på mange måter som en enkel form for «steadycam».

Filter

ND-filter er nødvendig i forbindelse med filming i godt dagslys. Under filming har du i utgangspunktet bare to parametere å spille på når det gjelder eksponering, ISO og blenderåpning, men mer om det senere.

Annet utstyr

Skulderstøtte, lys, hodetelefon, lydopptakere, skjermer og tilleggsutstyr for å gjøre skjermen synlig også i skarpt sollys kan skaffes etter ønske og behov.

Innstilling av kamera for filming med DSLR

Før du begynner å filme må du inn i kameraets meny og gjøre en del innstillinger som du ikke trenger å tenke på når du fotograferer.

For det første må du velge videosystem, og her i Europa er det PAL som gjelder.

Så vil du formodentlig filme i HD, slik at du får best mulig bilde på HD-TV-en din. Velg 1920×1080 – eller 1080P.

Når det gjelder bildefrekvensen har du som regel mange valg. 30 og 60 gjelder for USA, mens vi i Europa normalt forholder oss til 25 bilder pr sekund (bps), eventuelt 50. 24 bps er også et valg som brukes for å skape ekte «filmlook» i og med at det er den bildefrekvensen som ble brukt i analog film. (For smalfilm var den gjerne 18 pbs).

Har du valget «All i», så gir dette den beste bildekvaliteten (minst komprimering).

ISO – her velger du gjerne så lav ISO som mulig for å få best mulig bildekvalitet.

Lukkertid. Som nevnt ovenfor skulle jeg komme tilbake til denne. For filming er det ikke et mål at hvert enkelt av de 25 bildene som tas hvert sekund skal være helt fri for bevegelsesuskarphet. Filmen «flyter» best om det er en anelse bevegelsesuskarphet fra bilde til bilde. Bruker du for kort lukkertid, oppleves filmen «stakkato», som om du blar i en serie med stillbilder som er tatt tett etter hverandre.

Læreregelen er at du skal bruke en lukkertid som er ca 2 ganger bildefrekvensen. Som nevnt ovenfor bruker vi normalt 25 bps x 2 = 50. Vi velger altså en lukkertid på 1/50 sekund.

Dette er en forholdsvis langsom lukkertid. Om en ønsker liten dybdeskarphet, som du får ved å bruke stor blenderåpning, f.eks blender 2,8, så vil du selv med laveste ISO-innstilling, få for mye lys inn til sensoren selv i vanlig dagslys.

Du har da tre valg: Du kan akseptere større dybdeskarphet og blende ned eller du kan velge raskere lukkertid og akseptere at du får en noe stakkato filmbevegelse. Men begge disse løsningene går utover hvordan filmen blir seende ut. Derfor vil det være lurt å ta i bruk det tredje alternativet, nemlig å sette på et ND-filter (Neutral Density), eller gråfilter. Dette reduserer lysmengden som slipper inn gjennom objektivet. Profesjonelle videokameraer har slike filtre innebygd, og aktiviseres ved hjelp av en bryter.

Autofokus er, som tidligere nevnt, et stort problem under filming med de fleste DSLR. Canon D70 var det første DSLR som kom med løsning på dette problemet, og nå har den nye Canon 7D Mark II fått samme teknologi. Men sistnevnte kamera har ikke vendbar skjerm, og er derfor ikke like velegnet til variert videofilming, men 7D Mk II er jo både et raskere og mer solid kamera.

Magic Lantern (ML)

Dette er et gratis program som kan brukes på enkelte Canon kameraer. Det er IKKE autorisert av Canon, og Magic Lantern tar ikke noe ansvar om du av en eller annen grunn skulle få skade på kameraet ditt om du velger å bruke det. Kort fortalt er dette et gratis program som du kan laste ned på din datamaskin og installere på et minnekort som du bruker i følgende Canon kameraer: 5D2, 5D3, 6D, 7D, 50D, 60D, 500D (T1i), 550D (T2i), 600D (T3i), 650D (T4i), 700D (T5i), 1100D (T3), EOS M.

Programmet blir altså ikke installert i selve kameraet, men brukes direkte fra minnekortet. Hensikten med programmet er å gjøre disse Canon kameraene enda mer egnet for videofilming. Det gir en rekke nye funksjoner som «zebra» som markerer overeksponerte området i videobildet, «focus peaking», forstørret bilde så det blir lettere å fokusere nøyaktig osv. Du kan også produsere ukomprimert vide med denne løsningen, samt omgå grensen for opptakstid på 29 min 59 sekunder. Så vidt jeg har forstått så blir det en liten stans ved 30 minutter, noe som kan vanskeliggjøre synkronisering med andre sammenhengende videoopptak.

Det er altså mange fordeler, men om noe skulle gå galt, så er det ingen andre enn du som må ta ansvaret for eventuell skade som måtte oppstå på kameraet. Jeg har imidlertid ikke lest om skader som har oppstått på grunn av bruk av Magic Lantern. Skulle noen kjenne til det, så tar vi gjerne imot informasjon om det på facebookgruppen Filmteknisk prat.

Nærmere informasjon finner du på ML sin hjemmeside.

Konklusjon

Filming med DSLR er helt klart en mulighet som mange benytter seg av nettopp fordi det blir gode bilder og en kan nøye seg med ett kamera. Med riktig tilleggsutstyr blir også lyden bra.

Spørsmålet er om ikke de speilløse kameraene er vel så godt egnet dersom video er veldig viktig. Her har det skjedd en rivende utvikling gjennom de siste årene, og mange av de opprinnelige problemene er for lengst ryddet av veien. De ligger kanskje litt etter DSLR når det gjelder autofokus, og i noen tilfeller har de en del mindre sensor. For videofilming har dette ingen betydning for bildekvaliteten, og Panasonic Lumix GH-4 kan jo allerede filme i 4k med en 4/3-sensor. Sony leverer 4k med fullformat sensor med sin Alpha 7S, men er avhengig av ekstern videoopptaker.

Meningsutveksling om fordeler og ulemper tar vi gjerne på NSFF Facebook-gruppe FILMTEKNISK PRAT dersom du er bruker der.