Lukker, blender, ISO

Lukker, blender, ISO

Det er mange innstillinger som er med på å bestemme hvordan bildet blir når du trykker på utløserknappen på et fotoapparat eller et videokamera, men det er nok dine valg av lukkertid, blenderåpning og ISO som gir deg de viktigste kreative valgene og mulighetene. Vi skal gå gjennom dem hver for seg, men de hører også nøye sammen i og med at ett valg også påvirker minst ett av de andre.

Lukkertid

Lukkertiden er den tiden filmen eller kameraets sensor eksponeres for lys. Så lenge lukkeren er åpen – normalt bare en brøkdel av et sekund – slippes lyset inn i kameraet og bildet avtegnes. Tallene på lukkertidsskalaen er stort sett greie å forholde seg til –i alle fall i det øyeblikket en har forstått at vi i de fleste tilfeller forholder oss til en brøk. Det vil si at tallet 1000 er det samme som 1/1000 sekund og 2 tilsvarer ½ sekund. På de fleste kameraer er det også mulig å stille inn lukkertider som er lenger enn 1 sekund, derfor kan tallet 30 både være 1/30 sekund og 30 sekunder. Du finner lett ut av dette ved å se på nabotallene på skalaen.

Hvilken lukkertid skal jeg så velge? Her finnes det ikke noe fasitsvar, for det kommer hele tiden an på hvordan du ønsker at bildet skal framstå. Som regel ønsker du at bildet blir skarpt. Du må altså ha en så rask lukkertid at du greier å holde kameraet i ro så lenge lukkeren er åpen. Hvor lang eller kort tid er så det?

Her finnes det heller ikke noe fasitsvar, men for å illustrere dilemmaet kan vi tenke oss at du ser i en kikkert, en som forstørrer 7 ganger. Den er rimelig grei å holde rolig, men så bytter du til en som forstørrer 20 ganger. Du oppdager raskt at det er mye vanskeligere å holde den rolig.

For å ta denne illustrasjonen med oss tilbake til kameraet vårt, så kan vi tenke oss at vi har et 50 millimeter objektiv og et 800 millimeter objektiv. Vi vil da raskt oppdage at vi har samme problem som vi hadde med kikkerten, nemlig at det er vanskelig å holde det store 800 millimeter objektivet helt i ro.

Lukker-blender-ISO eksempelbilde

Her er lukkertid 1/250 sekund valgt for å fryse vannets bevegelser.

Lukker-blender-ISO eksempelbilde

Allerede ved lukkertid 1/15 sekund begynner vannets bevegelser å flyte ut nærmest som et teppe. Virkningen forsterkes om lukkertiden økes til f.eks. 1 sekund, men da kreves stativ. Dette bildet er tatt på frihånd, men med god støtte mot en husvegg.

Et gammelt jungeltriks – hvor kort lukkertid trenger du og ditt kamera?

En gammel huskeregel fra den tid vi fotograferte med film, sa at: For å holde kamera helt i ro og få skarpe bilder, så trenger du en lukkertid som er minst like rask som objektivets brennvidde. I praksis vil det si at vi trenger 1/60 sekund for å få skarpe bilder med 50 millimeter objektivet (rundet av oppover til hele lukkertrinn) og 1/1000 sekund for 800 millimeter objektivet.

Noen vil kanskje hevde at dette ikke stemmer helt lenger, og det er riktig at det har kommet en del nye momenter inn i bildet etter at vi begynte å fotografere digitalt. For det første har svært mange digitale kameraer en mindre sensor enn det gamle filmformatet, noe som fører til at vårt 50 millimeter objektiv i praksis fungerer som et objektiv på 75 –80 millimeter. Til gjengjeld har mange objektiver nå fått innebygd bildestabilisator (IS eller VR), som bidrar til å stabilisere kameraet. Derfor mener jeg at vi godt kan bruke den gamle leveregelen som en rettesnor også i dag. Har du en annen erfaring, så øker du lukkertiden i forhold til objektivets brennvidde.

En skal også være klar over at særlig et speilreflekskamera produserer noen bevegelser selv på grunn av speilet som skal slås opp hver gang et bilde eksponeres. Disse bevegelsene er mest merkbare ved lukkertider fra ca 1 sekund til 1/30 sekund, og kan unngås ved å slå opp speilet før en tar bildet (live view).

Hvor lang lukkertid krever motivet?

Neste spørsmål blir da hvor kort eller lang lukkertid motivet krever, og om det varierer veldig mye. Det kommer først og fremst på hvor raskt motivet beveger seg, og så hvilken effekt vi ønsker. Her er noen forslag til valg av lukkertid, men det kommer an på hvor raske bevegelsene er og hvilken retning de har, så dette er ingen fasit for alle tilfeller:

  • Fryse menneskelige bevegelser: 1/500 sekund eller raskere.
  • Fugler i flukt: 1/1000 sekund eller raskere.
  • En artist på scenen: 1/125 sekund –- men noen artister beveger seg jo veldig raskt, og da må lukkertiden justeres deretter.
  • Vanlige stillestående motiver: 1/60 sekund
  • Panorering der du ønsker uskarp bakgrunn av f.eks. en bil eller fly som passerer: 1/30 –1/125 sek (avhengig av bla. hastighet).
  • Vann som renner skal gjengis uskarpt: Anbefalt ca. 1 sekund, men effekten begynner ved ca .1/15 sekund etter mine erfaringer.
  • Vann /sjø i bevegelse, som du ønsker ågjengi som et fløyelsteppe: ca. 30 sekunder.

Om lukkertidsskalaen

Lukkertidsskalaen har egentlig ingen ende i noen retning, men la oss forholde oss til den mest brukte: 1/1000, 1/500, 1/250, 1/125, 1/60, 1/30, 1/15, 1/8, 1/4, 1/2, 1 sekund.

Ser en på tallene, så er det rimelig greit å se at vi opererer med en halvering eller fordobling mellom hvert lukkertrinn. Riktignok er ikke 1/60 sekund nøyaktig lik dobbelt såmye som 1/125 sekund, men skalaen ble laget i den analoge tiden da dette var mer enn nøyaktig nok å forholde seg til. Det var dessuten greit å ha greie tall å forholde seg til videre på skalaen.

I vår digitale tid vil vi også kunne se at lukkertrinnene ikke alltid er som angitt ovenfor, og det er fordi vi kan velge å la kameraet bruke halve eller tredjedels trinn i tillegg til de hele trinnene. Da er det viktig å merke seg at det er de hele trinnene som er angitt ovenfor som representerer en fordobling eller halvering av lysmengden som slipper inn i kameraet.

Blenderåpningen

Skalaen for blenderåpningen representerer også en fordobling eller halvering av den lysmengden som slippes inn i kameraet. Men også her er det slik at en da må forholde seg til hele blendertrinn, for også her har de digitale kameraene gitt oss muligheter til å benytte halve og tredjedels trinn.

Den mest brukte delen av blenderskalaen er:

Stor blenderåpning < 2,8 - 4 - 5,6 – 8 – 11 – 22 > liten blenderåpning

Også denne skalaen kan forlenges i begge ender.

Tallene virker mer kryptiske her, men også  disse representerer en brøk, slik at et lite tall gir en stor blenderåpning og et stort tall en liten blenderåpning.

Hvilken effekt har så blenderåpningen på det ferdige bildet?

En stor blenderåpning, f.eks. 2,8, gir liten dybdeskarphet. Dette gir oss mulighet til ågjengi hovedmotivet skarpt mens bakgrunn (eventuelt ogsåforgrunnen) gjengis uskarpt. Dette er med på å framheve motivet fra omgivelsene.

De fleste objektiver gjengir normalt motivet aller skarpest ved en blenderåpning midt på blenderskalaen, f.eks. blender 5.6, 8 eller der omkring.

Ved å bruke minst mulig blenderåpning (f.eks. blender 22), vil dybdeskarpheten bli størst mulig. Du kan få både forgrunn, hovedmotiv og bakgrunnen skarp.

IMGL4500-72ppi-rgb_R

Bildet er tatt med blender 22, noe som gir stor dybdeskarphet. Det visuelle inntrykket av hovedmotivet, objektivet, skjemmes av omgivelsene som kommer for tydelig fram og stjeler oppmerksomhet.

IMGL4502-72ppi-cmyk_R

På dette bildet av det samme motivet er bakgrunnen såpass uskarp at den ikke tar oppmerksomheten fra hovedmotivet.

ISO

Det tredje og siste elementet jeg har tenkt å ta for meg i denne artikkelen, er ISO. I gamle dager snakket en da om filmhastighet. I dag kan en heller snakke om hvor følsom for lys kameraets sensor er. Mens vi tidligere måtte bytte til annen film i kameraet, kan vi nå bare velge ISO fra en meny på kameraet. Dette er en kjempestor fremgang.

Også her har vi en skala uten ende i begge retninger, men den vanligste delen av skalaen er: 100, 200, 400, 800, 1600, 3200, 6400 …

Det fine med denne skalaen er at vi har greie tall å forholde oss til. 200 er dobbelt så mye som 100, og tilsvarer på samme måte som et lukkertrinn eller et blendertrinn en fordobling eller halvering av sensorens følsomhet.

ISO 100 krever forholdsvis mye lys, mens ISO 200 krever bare halvparten så mye lys for å gjengi bildet korrekt eksponert.

Hvilken effekt har bruk av høy ISO på bildet?

Laveste ISO gir best bilde, høy ISO gir mer støy og grove korn i bildet. Det er meget stor forskjell fra kamera til kamera når det gjelder ved hvilken ISO bildestøyen blir uakseptabel. De nyeste kameraene er desidert best, for det har vært en enorm utvikling av kamerasensorer de siste årene, og utviklingen har ikke stoppet opp ennå heller.

Det kan derfor være nyttig å teste kameraet ved å ta bilder med forskjellige ISO-innstillinger og finne ut hvor høy ISO ditt kamera kan bruke før du får bilder av uakseptabel kvalitet. Da kan du holde deg under dette ISO-tallet, og bruke blitz eller annen belysning i stedet for å få en rekke bilder som du ikke er fornøyd med.

Med høy ISO (stort ISO-tall) kan du altså ta bilder i svært dårlig lys, så noen ganger velger en å ta bildene med høy ISO til tross for at bildene blir skjemmet av støy og grove korn.

Valg av lukkertid, blenderåpning og ISO

Vi har altså disse valgene:

Lukkertiden:

  • Ønsker å fryse bevegelsene –bruk rask lukkertid (f.eks. 1/1000 sekund)
  • Ønsker uskarpe bevegelser –bruk lang lukkertid (f.eks. 1/30 sekund eller mer)

Blenderåpningen:

  • Ønsker størst mulig dybdeskarphet –bruk liten blenderåpning (f.eks. blender 22)
  • Ønsker minst mulig dybdeskarphet –bruk stor blenderåpning (f.eks. blender 2,8)
  • Ønsker beste optisk kvalitet –bruk en middels stor blenderåpning (f.eks. blender 8)

ISO

  • Ønsker beste mulige bildekvalitet –bruk laveste ISO-innstilling (f.eks. ISO 100)
Lukker-blender-ISO

Det er ved riktig kombinasjon av lukkertid, blenderåpning og ISO at en kan få bildet slik en ønsker at det skal bli. Dette innebærer at du på forhånd må velge hvilken effekt du ønsker i bildet og du må vite hvilke innstillinger du trenger for å oppnå denne effekten.

Lukker-blender-ISO valgets kval

Denne illustrasjonen viser hvilke valg vi har med hensyn til lukker, blender og ISO. De røde trekantene markerer de effektene vi ofte ønsker oss: Vi ønsker at objektivet skal tegne bildet som skarpt som mulig (middels blenderåpning), men må mange ganger avvike fra det fordi vi ønsker oss en stor eller liten dybdeskarpet i stedet. Vi ønsker en rask lukkertid slik at alle bevegelser fryses, men det er ikke alltid mulig på grunn av dårlig lys eller at vi ønsker en effekt der motivets bevegelse gjengis uskarpt. Normalt ønsker vi laveste ISO-tall fordi dette gir oss de beste bildene, men det er ikke alltid mulig fordi vi har for lite lys i forhold til de andre ønskene våre og har stilt lukker og blender i forhold til det. Da er det viktig å kjenne sitt kamera og vite hvor høy ISO-setting en kan bruke før bildene blir ubrukelige.

Om skribenten

Håkon Trønnes

Medlem i Vingelen Fotoklubb.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

RSS SISTE FRA NSFF.NO

  • NM i foto, Årets klubb 2021 17. november 2021
    Beste klubb i haustrunden samt samanlagt – og dermed Årets klubb 2021 – er Skodje fotoklubb. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Norgesmeister i foto 2021 17. november 2021
    Norgesmeister i foto 2021 er kåra. I år var det tett mellom 1. og 2. plass i både NM og ungdomsklassen, der berre eit poeng skiljer. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Resultat frå haustrunden NM i foto 2021 16. november 2021
    I haustrunden av NM i foto 2021 vart det levert inn 4884 bilder fordelt over 8 klassar, inkludert ungdomsklassen. Resultata er no klare. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Statistikk fra haustrunden NM i foto 16. oktober 2021
    Her er statistikk frå NM i foto, haustrunden 2021. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • To nasjonale fotokonkurranser med NSFF-poengmuligheter 9. oktober 2021
    NSFF vil minne om Digitalis 2021 og Bodø Nasjonale 2021, som begge gir poeng mot NSFF-hederstegn. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)

RSS NFFF (nordic.photo )