Portrettintervju av naturfotografen Roger Strandli Brendhagen
Roger (56) ble født i Oslo, og vokste opp i landlige omgivelser på Hedemarken, Han har nå jobbet som naturfotograf i over 20 år, har hele verden som sin arbeidsplass, noe som gjør at han har rundt 300 reisedøgn i året. «Nikon Ambassadør» har han vært i mer enn 15 år, de siste fire årene som «Nordic Ambassadør» og fra sommeren 2020 ble han også «Global Ambassadør». Nå er han også leder av Norske Naturfotografer (NN). Hvis han ikke er på reise så er han å finne på Dovrefjell, hvor han flyttet for 4 år siden. Et eldorado for en naturfotograf!
Interessert i natur fra barndommen
Han lagde sitt første naturleksikon allerede da han var 7,5 år gammel. Innholdet var tegninger og tekst basert på ting han hadde lest. Faren var fra Rendalen, mor fra Trysil, så han fikk en oppvekst med mange gode opplevelser ute i naturen. Turene ute i naturen lærte ham mye om å trives i naturen og ikke minst om dyr og fugler. Sverre M. Fjelstad var hans barndomshelt, og TV-programmet «Naturmagasinet» var viktig for ham, både for kunnskapersvervelse og inspirasjon.
Var det musiker han skulle bli?
Musikk var også en viktig del av hans ungdomstid og tidlig voksen der han fikk brukt andre av sine kreative evner. Han spilte bass i band i 12 -15 år, de siste årene sammen med Jahn Teigen. Etter hvert ble han litt lei av livet som musiker og å være på farten hele tida. Han leste mye om norsk polarhistorie, norsk kopperverkshistorie og 2. verdenskrig. Kanskje kunne han bruke noe av denne kunnskapen til noe. «Vi menn» er et magasin som pleier å ha mye om disse tingene i sine spalter. Han begynte å fore dem med tips om ting de kunne skrive om, og fikk etter hvert en god mentor som var med ut, skrev om og tok bilder av tingene han foreslo. Han lærte fort, og snart skrev han egne innlegg og leverte bilder selv.
Det viste seg at livet som reisende musiker ikke hadde vært bortkastet, for han hadde brukt litt tid til å bli litt kjent på de stedene de besøkte, blant annet ved å lese turistbrosjyrer. Etterpå tok han en lang norgesferie og besøkte alle stedene på nytt, og da tok han seg tid til å se alle de flotte stedene som han ikke hadde hatt tid til å utforske som musiker.
Antarktis
Da han kom tilbake fra Arktis i 2001 våget han å stikke hodet litt fram for da hadde han mange unike bilder som han regnet med at ikke så mange hadde sett før. Bildene ble det bok av.
Roger har alltid vært interessert i naturen og er stort sett selvlært både når det gjelder kunnskap om naturen og fotografering. Foto: Jo Stenersen.
Roger har ingen fotoutdannelse, men fikk etter hvert erfaring med egne bilder, og tips fra andre fotokyndige, slik at lukker, blender og ISO satt godt. En dag så han bilde av en foss der vannet rant silkemykt. Bildet var tatt med lang lukkertid, men han ante ikke hvordan han kunne få til dette. Så fant han tilfeldigvis «den ultimate guiden til filter» og skjønte straks at et gråfilter, eller ND-filter som det heter på utenlandsk, var løsningen. Koden var knekt, og ny lærdom var tilegnet.
Nikon-Ambassadør
Etter at Roger ble Nikon-Ambassadør har han aldri manglet tilgang på det aller beste av utstyr som Nikon har produsert. Selvfølgelig vil Nikon ha noe tilbake, og det får de, for Roger farter verden rundt for å ta stadig nye og enda bedre bilder for seg selv og for Nikon.
Nå har han vært Nikon-Ambassadør i over 16 år. Overgangen kom mens han ennå fotograferte med Canon som hans samarbeidspartnere i «Vi Menn» også gjorde. Den gangen hadde han nettopp kjøpt seg en Canon EOS 5D.
Han må på en eller annen måte ha gjort seg bemerket i og med at en Nikon-representant tok kontakt og lurte på om han ikke skulle prøve noe nytt, en D2X. Selvfølgelig ville han det, men fant raskt ut at hans 5D var bedre på flere måter, og leverte tilbake kameraet.
Et par år senere ble han invitert til Nikon Norge, og de lurte på om han kunne være interessert i et samarbeid. På bordet lå 2 av deres nyeste Nikon D3, et 400 mm og alt nedover til et 14 mm objektiver. Han måtte bare si som sant var at alt dette kunne han jo tenke seg, men han så ingen mulighet til å kunne finansiere det. Det overraskende svaret var at det trengte han ikke å tenke på, «for nå er det vi som forhandler med deg».
Den gangen var det vanlig at en ambassadør hadde avtale for et år eller to. Nå er Roger «Nikon-ambassadør» på 16. året, og ikke nok med det, de siste fire årene også som «Nordic Nikon-Ambassadør». Sommeren 2020 ble han også utnevnt til «Global Nikon-ambassadør».
Før han ble Nikon-ambassadør hadde han riktignok hatt flere bildeutstillinger, levert flere innlegg med tekst og bilder til «Vi Menn», og han hadde også av avtale om å levere bilder til daværende «Fotovideo». Det dreide seg om bilder til annonser, og bilder i butikken, så han hadde flere bein å stå på.
Som Nikon-Ambassadør må han bidra med noen gjenytelser, blant annet holde to foredrag for på Nikon-arrangementer og levere biler som de kan bruke til annonser og markedsføring.
Det som kanskje var med å bidra til at han fikk fortsette som Nikon-Ambassadør var antagelig at han viste mange bilder på sosiale medier og skrev en del tekst. Etter hvert ble han lei av å svare på alle spørsmålene om hvilket kamera, optikk og innstillinger som var brukt. Derfor bestemte han seg for å skrive exifdata på alle bildene sine. Det har flere fordeler: Han husker selv, andre lærer og gode tekster viser at man har peiling på hva man tar bilder av, samt at gode bilder og tekster er god markedsføring for fotografen.
Flyttet til Dovre
Etter at han flyttet til Dovre kom en rekke motiver, som moskusen, mye nærmere boplassen, men han måtte endre litt på rutinene slik at han kunne jobbe litt mer effektivt på reisene. Bildet er typisk for Roger, som liker å leke med motlyset som skaper stemning i bildene. Foto: Roger Brendhagen, Nikon D5, 600 mm f/4 @ f/9, 1/2500 sek, ISO 200.
Nå er det 4 år siden han flyttet til Dovre, noe han aldri har angret på, selv om det er både fordeler og ulemper med å bo så lite sentralt. Ulempen er at han måtte begynne å jobbe på en annen måte. Han måtte si nei til en del forespørsler, og heller få gjort unna flere oppdrag på samme tur i stedet for å reise til og fra. På denne måten kunne han bruke mindre tid på å reise og heller bli borte noen dager ekstra. De lange turene til Finland og India kan nå vare et par måneder. I stedet for å reise fram og tilbake, så bruker han tida hjemme til å jobbe med bildene, lage foredrag, utstillinger og bøker. Fordelen er at han bor midt i naturen der fjellrev, moskus, villrein, elg, hjort og mange andre flotte fotomotiver ferdes. Naturen er jo også flott på og rundt Dovre.
Fjellreven ser det dårlig ut for nå på grunn av at det er få smågnagere. Siste lemenår var for over 10 år siden og det merkes på bestanden av fjellrev og flere uglearter. Moskus er det nå 214 av på Dovre.
Dette bildet jobbet Roger lenge med. Han har jo ikke vært på Dovrefjell hver gang det har vært fullmåne – så det har vært mange bomturer i de ti årene jeg har prøvd. Noen av gangene Yr meldte fine forhold og klarvær – satte han seg i bilen og kjørte 30-40 mil og kom fram til lavt skydekke og tåke. Men som oftest var forholdene flotte – men da manglet fjellreven …
Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/100, f/4, 800 ISO. Foto Roger Brendhagen
Roger forteller: Jeg lå under en Jervenduk og ventet ut situasjonen, og når jeg så fjellreven bli stående og stirre ned på bakken og vri hodet frem og tilbake så skjønte jeg at den var i «jaktmodus». Han fikk mus – og jeg fikk drømmemotivet!
Nikon D5 & 800/5,6, 1/1600, f/6,3, 800 ISO
Roger er flink til å fortelle historiene bak bildene sine, så her er hans fortelling: Hornugle i fullmånen. Denne kvelden lå jeg stivfrossen nede i ei grøft – men så lenge ugla kom dit jeg ønsket så ble jeg varm. Med andre ord: jo mer jeg planlegger – desto mer flaks får jeg! Nikon D5, 800/5,6, 1/400, f/5,6, 3200 ISO. Foto Roger Brendhagen.
Naturforvaltningen har store mangler
Jerv på blåbærtur, men den er også framsynt på andre måter, blant annet ved å lagre mat til tider med vanskeligere tilgang. Nikon D850, 400mm f/4, @ f/5,6, 1/400 sek, ISO 800. Foto Roger Brendhagen.
Roger jobber tett på naturen og har mye kontakt med fagmiljøene som jobber med natur. Det er tydelig at norsk naturforvaltning har store mangler. Vi forvalter art for art, men ikke habitat for habitat. Det som er bra for en art kan være direkte ødeleggende for andre. Et eksempel er fjellreven som må fores fordi den er en dårlig jeger. Jerven derimot er en god jeger som også er framsynt og lagrer mat til dårligere tider under steiner. Disse matforrådene benytter også fjellreven seg av, men når jerven tas ut blir det dårligere overlevelsesmuligheter også for fjellreven.
Mengden insekter er også i kraftig nedgang, noe som åpenbart er til fare for artsmangfoldet i naturen. Det er flere årsaker til dette, blant annet at alle jorder skal brukes til produksjon av korn, poteter eller gras. Det blir lite beitemark igjen der artsmangfoldet får leve og spre seg fritt.
Akkurat nå jobber han med flere informasjonsfilmer om villrein som skal brukes i randsonene rundt områder der tamrein og villrein ferdes.
Foto-turer i nærområdet
Roger innrømmer gjerne at han ikke alltid har en god plan for sine turer i nærområdet, når han for eksempel tar seg en «elgrunde», men selv da er han alltid forberedt på annet som kan dukke opp. Derfor har han med seg objektiver fra 14 – 800 mm. Underveis tar han gjerne testbilder slik at alle innstillingene er korrekt for de eksisterende lysforhold.
Men når han drar til Svalbard, Finland eller andre lengere turer, så har han en klar plan for hva han skal fotografere. Han regner jobben sin som 49% feltbiolog, 1% fotografering og 50% er å selge det han har produsert av tekst og bilder.
2 nye bøker i år
Han har levert bilder til to nye bøker i år, en om bjørn og en om ulv. Begge bøkene kom ut i september. I ei bok skal det ikke være bare glansbilder av de forskjellige dyrene. Man trenger også bilder som forteller om flest mulig av sidene av dyrenes liv. Jakten på mat, kampen om maten som også andre vil ha, rivalisering, parring, unger, flokken om det er et flokkdyr, osv. Så må bildene bli tatt under forskjellige lysforhold, årstider og tilpasses slik at de stemmer med teksten i boka. Slikt tar tid. Fotografen må derfor være mye ute og kjenne dyrenes adferd.
Guidede turer: Finland, ulv, jerv, bjørn og ”bjørneboks”
Vi lar Roger fortelle hvordan han med kreative metoder har jobbet for å skaffe helt unike bilder til de to bøkene: «En annen god idé jeg fikk i fjor var å lage en «bjørneboks». Det vil si en liten boks som er laget i stål som tåler en støyt. Ettersom jeg putter inn en Nikon D5 og et 14-24/2,8 objektiv i bjørneboksen, så er det fint at den tåler litt røff behandling. Her sitter jeg inne i et lite fotoskjul om lag 7 meter fra bjørnen – og bjørneboksen. Jeg bruker en radiosender (PocketWizzard) til å fyre av kameraet. Nikon D5 & 14-24/2,8 @14mm, 1/400, f/9, 6400 ISO
Første gang han var i Finland var for 16 år siden. Det første bjørnemøtet var en stor opplevelse. Bildene fra den gang var ikke all verden, men har var strålende fornøyd. Så ble det stadig flere turer til Lassi Rautiainen i grenseområdet mellom Finland og Russland, og det ble stadig flere og bedre bilder. Så fikk han forespørsler fra andre fotografer som også ville fotografere bjørn, og nå arrangerer han turer for andre fotografer.
Roger stilte etter hvert stadig høyere krav til bildene sine. Så kom han til å tenke på at han ikke hadde sett noen bjørnebilder tatt med vidvinkel, og da dukket ideen om «bjørneboksen» opp. Så fikk han laget en boks som han satte et kamera med et vidvinkelobjektiv inn i. Så ble det prøvefotografering for å sikte kamera inn på det tidspunktet han regnet med at bjørnen ville dukke opp. Samt noen runder med prøving og feiling, for han ønsket å bruke manuelle innstillinger uten mulighet til å endre disse når bjørnen var der. Senere har det blitt mange flotte bjørnebilder med vidvinkel.
Ulv og jerv er også faste motiver på turene til Finland.
Ulveflokk med alfahannen i midten. Nikon D6, 480 mm, f/2,6, 1/400 sek, ISO 800. Foto Roger Brendhagen
Når man har hundrevis av bilder av ulv kan man også utfordre kamerateknikken for å skape helt unike bilder. Nikon Z9, 600mm, f/22, 1,20 sek, ISO 32.
Moskus på Dovrefjell
Jeg antar at det er akkurat slike bilder deltakerne av moskus workshop ønsker å komme hjem med. En eller flere moskuser og med Snøhetta i bakgrunnen. Nikon D6, 180 mm, f/8, 1/800 sek, ISO 400. Foto Roger Brendhagen.
Han begynte med «moskus workshop» for 18 år siden. Det startet med at han begynte å vise bilder av moskus, og da kom spørsmålet om hvor disse var tatt, og om de kunne få være med. Etter hvert utviklet dette seg til å bli guidede turer noen helger i året. Moskus er et takknemlig motiv, for når man først har funnet flokken, og opptrer slik man skal, så kan man ha flokken i syne i mange timer. Da blir det god tid til personlig oppfølging av hver enkelt fotograf, gjerne helt ned til anbefaling av eksponeringsdata og komposisjon.
Etter hvert fikk han også et samarbeid med National Geographic og leverte en del stillbilder til dem til noen produksjoner. Hvis han visste om noe aktuelt i Norge som de kunne lage noe ut av så måtte han bare si fra. Da ble det også moskus for National Geographic.
Havørn og andre rovfugler i samarbeide med Ole Martin Dahle i Flatanger.
Vi lar Roger fortelle om bakgrunnen for dette bildet: Nok en gang var det spennende å tenke nytt! Og i fjor designet jeg «Rogers ørnetrapp» – en smart trapp som henges på utsiden av båten, slik at jeg kommer meg helt ned i høyde med havoverflaten! Havørn fanger fisk. Nikon D5, 200 mm f/2 @ f/2, 1/8000 sek, ISO 100. Foto Roger Brendhagen.
Kongeørn hos Jo Stenersen, Rendalen
Kongeørn går inn for landing ved fugleskjulet til Jo Stenersen i Rendalen. Nikon D5, 102 mm f/10, 1/1000 sek, ISO 800.
Mange er imot foring av kongeørn fordi de er redd for at det skal komme flere, men det er helt feil. Hvis et kongeørnpar slår seg til ro i et område så vil de effektivt jage bort alle andre ørner som forsøker å innvandre til deres revir.
Samarbeide med rovdyrsentrene
Han holder seg hele tiden oppdatert med ny kunnskap om rovdyrene. Samtidig kan han selge bilder til disse og andre fagmiljøer. Han har også vist bilder og fortalt om sine rovdyrmøter for barn og ungdom i samarbeid med rovdyrsentrene. Det er mer enn 100 år siden det er blitt drept et menneske av bjørn i Norge, så selv om han noen ganger har vært tett på bjørn har han aldri vært redd.
Stadig nye ideer
Roger forteller: Her lå jeg på en liten «flåte» av isopor slik at jeg kom helt ned mot havoverflaten. Det var kaldt i vannet, men ved hjelp av dykkerdrakt og adrenalin holdt jeg varmen! Nikon D800 & 70-200/2,8 @200mm, 1/800, f/2,8, 320 ISO
Nå dreier det seg om å ta nye og enda mer unike bilder enn han har fra før. Ideene dukker ofte opp når han kjører bil til og fra fotografering. Bildet av fjellrev i fullmåne tok det hele 10 år å realisere. Han innså at det var umulig å få til, men endelig lykkes han også med dette etter utallige bomturer til Dovrefjell. Bjørneboksen og Rogers ørnetrapp er også resultat av Rogers kreative tanker for å skape helt unike bilder. Og han gir tilsynelatende aldri opp selv om det kan virke umulig og ta litt tid.
Fotoklubber, kurs og foredrag
I løpet av et år kan han ha 50 – 80 kurs og foredrag for fotoklubber og andre lag og foreninger. Noen ganger har han også kurs som går over en helg. På vinteren er det ofte makrokurs, der motivene kan tas med inn.
Ellers er det kurs i fuglefotografering,
Hvordan fortelle en historie med bilder, er et kurs som også kan gi inspirasjon til å skrive tekster til bildene. En fotoreportasje består ofte 8 bilder, det kan være 6 eller 10 også, men 8 er på en måte et magisk tall. Men bildene må variasjon, ikke masse like bilder, men forsøk å fortelle en historie med bildene og teksten. Hvordan vil du at historien skal starte, fortelles og avsluttes?
Skal bildene selges som en fotoreportasje om moskus på Dovrefjell, så holder det ikke med masse gode nærbilder av moskus. Hvor lever moskusen? Har du bilder av området? Hva spiser moskusen, har du bilder av det? Har du bilder av sporene etter moskus?
Under kurs, turer og workshop har han hele tiden med seg sin egen erfaring fra den tiden han selv begynte å fotografere. Han hadde ikke så mange å spørre, og gjorde mange feil, men ble veldig glad de gangene han fikk hjelp av noen.
Han er også 100 prosent ærlig når han forteller at den feilen har jeg også gjort. Erfaringene har gitt ham god innsikt og forståelse for hva den enkelte lurer på. I foredragene er han også veldig opptatt av å fortelle omstendighetene rundt bildene, og ofte er disse historiene like interessante som selve bildene. Historiene er med på å krydre foredragene med gode poenger og morsomme situasjoner som fotografen opplevde.
India og Himalaya
Sist han skulle til Himalaya for å fotografer, blant annet snøleopard, kom de ut for ekstremvær og ble sittende rasfast i 6 døgn. Under akklimatiseringen på 3.200 meters høyde, kom det en meter snø i løpet av natta. De opplevde 5 døgn uten strøm, stengte veier og lite diesel på strømaggregatet. De fikk likevel bilder av 4 snøleoparder, men måtte reise hjem før tida på grunn av at et nytt snøvær var på vei. Like etter at de hadde passert det mest rasfarlige området, gikk det nye snøskred som stenge veien i flere dager. Neste år blir det ny tur, forhåpentligvis uten ekstremvær. I tillegg ble det masse bilder av natur og andre sjeldne arter.
Hva har du ugjort nå da Brendhagen?
– Jeg regner med at jeg har besøkt 85-90 land, men i Canada og Alaska har jeg ikke vært. Jeg har jo en drøm om å fotografere alle verdens bjørner og utgi bok, og da er jo disse stedene høyaktuelle. I tillegg kunne jeg tenke meg å dra til Kamtsjatka, men først kom koronaepidemien og så startet krigen i Ukraina, så da blir det jo fortsatt umulig.
Han innser at det er én ulempe med jobben som fotograf og verden som arbeidsfelt, og det er at han ikke har noen hobby lenger. Hobbyen er blitt jobb, men det er en jobb han trives med.
Tips og råd til fotografer, men mye er allerede nevnt
Dovrefjell og Snøhetta blir han jo aldri ferdig med, og da blir jo moskus og fjellrev også med som motiver, samt en rekke fuglearter.
Så vil han gjerne til Kvitdalsvatnet i grensetraktene mellom Innlandet og Trøndelag fylker. Dit vil han dra en kveld og ei natt det er skikkelig nordlys, for der kan en få vannet i forgrunnen, fin innramming og det er ingen lysforurensing i området.
I Rondane finner en Dørålen der en får flotte fjelltopper på alle sider.
I oppveksten hadde familien hytte på Hanestad like ved riksvei 3 gjennom Østerdalen. Vest for Glomma finner en Tegningfallet et temmelig vilt område med en spektakulær foss. Dit reiser han gjerne tilbake selv om han har vært der veldig mange ganger tidligere. Lysforholdene endrer seg jo stadig, og en fin høstdag er det mulig å få veldig flotte bilder der.
Ellers anbefaler han folk å bli med ham på fototur til Flatanger. Der gis det mange muligheter for fotografering av konge- og havørn.
Besøk naturen ofte, lær natur og dyr å kjenne
Det er mange gode grunner til å besøke samme stedet mange ganger, for naturen er i stadig endring både gjennom året og døgnet. Været gjør jo også at samme sted kan oppleves helt forskjellig fra gang til gang, og ofte vises det også på bildene.
Monter gjerne en fuglemater hjemme og lag en fin kulisse der fugler og ekorn kan boltre seg fritt. Bruk gjerne noen gamle stubber eller annet fra naturen, så det hele ser naturlig ut. Lær deg de forskjellige artenes vaner og uvaner. Så kan du lære deg det fototekniske med lukker, blender og ISO, Belysning og hvor sola befinner seg gjennom døgnet kan du jo også ta hensyn til, samt finne en fin plass å fotografere fra. Prøv å skape et fint område som gjør seg på bildene.
Fotoutstyr og teknikker
Den høstfargede fjellbjørka gir en feiende flott innramming av den store moskusoksen. Et godt naturfototips er å bruke vegetasjonen som innramning! Nikon D4S & 400/2,8, 1/640, f/2,8, 200 ISO
I tillegg til kamera og objektiver fra 14 – 800 mm brennvidde bruker han også graderte gråfilter (GND) for å dempe lyset på himmelen når det trengs.
Han bruker også mye teleoptikk til landskapsbilder og naturligvis når han tar bilder av dyr og fugler.
Han forsøker ofte å ramme inn motivet ved hjelp av trær, greiner og hva han ellers måtte finne på stedet. I tillegg har han en forkjærlighet for lavt standpunkt, og har utviklet egne metoder til det blant annet i forbindelse med fotografering av havørn.
Fugler i flukt
Fugler i flukt kan være vanskelige motiver, spesielt når det gjelder å følge motivene med kamera gjennom et langt teleobjektiv. Det første man bør gjøre er å lære seg fuglenes vaner. Hvis det kastes ut mat til dem har man ganske god kontroll på hvor de skal og det blir lettere å følge dem. Da kan fotografen følge nøye med hva som skjer når fuglen skal hente byttet. Normalt vil den bremse opp og fly sakte inn mot der byttet er og så øke farten etterpå. Da har fotografen mulighet til å ta bildet mens fuglen beveger seg så sakte som mulig og samtidig er sjansen stor for at man får et godt bilde.
Roger pleier å fotografere slike motiver med begge øynene åpne. Det ene øyet holder øye med det som skje i kameraets søker, og det andre følger fuglen utafor kameraet. For å skape seg et sikte strekker han opp pekefingeren på hånda som holder rundt objektivet og bruker det som et korn, som på et våpen. På denne måten har han både full oversikt og kontroll med hvordan det ser ut inne i kameraet og ser også hvor objektivet peker. Det krever litt trening, men gir godt resultat.
For fuglefotografering er lukkertiden det mest vesentlige for hvordan bildet vil ta seg ut, så den velges først.
En kolibri trenger veldig rask lukkertid, som 1/8000!
For ørnefotografering justerer han lukkertida slik:
1/1600 hvis det er mye bølger i vannet som gir mye bevegelse i båten.
1/1250 for å fryse ørnens bevegelser i lufta.
1/640 for å få litt snert (bevegelse) i vingene
1/320 gir enda mer snert i vingene
1/60 – 1/25 sek med panorering kan man prøve på når man har fått en del gode bilder og ønsker å eksperimentere litt.
På denne måten kan man leke med lyset og fototeknikken, og ikke minst fortsette å fotografere selv om lyset er i ferd med å forsvinne om kvelden.
Ofte må man bruke største mulige blenderåpning, og det er også viktig å ikke tøye ISO-verdiene for høyt, for da blir det ikke bra bilder uansett. Her må hver enkelt fotograf gjøre seg kjent med sitt kamera – og hvor høy ISO som gir gode nok bilder?
For foto av Nordlys prøver han å begrense lukkertida til ca 4 sek.
Salg av bilder
Når det gjelder salg av bilder selger han nå til kommunale og statlige foretak og etater, overnattingssteder og hyttefolk. Han er som regel rask til å svare og og har avtaler som gjør at han kan levere innrammede bilder raskt.
Naturfoto har blitt veldig avansert, og det er mange flinke fotografer i denne sjangeren. For den som vil prøve seg kan jevnlig publisering på sosiale medier være en god start.
Harer i motlys. Nikon D6, 230 mm, f/6,3, 1/1250 sek, ISO 10000. Foto: Roger Brendhagen.
Hva unngår du å fotografere?
– Jeg er ikke så glad i å fotografere mennesker – men jeg har gjort mange reklameoppdrag for blant andre Devold og Amundsen. Da får jeg ta med modellene ut i naturen og kan bruke min kunnskap om å bruke naturlig lys og feiende flott natur som kulisse, og da synes jeg det er helt greit med menneske foran optikken.
Hva vil du si er ditt uttrykk?
– Jeg liker å bruke et lavt perspektiv når jeg fotograferer – av fire grunner: Dyrene ser meg ikke, jeg slipper å bære på et tungt stativ – og andre som er i fjellet ser meg ikke, slik at jeg slipper å få besøk av en nysgjerrig fotturist.
Har du noe spesielt du ønsker å få frem med bildene dine, og hva gjør du for å få frem dette?
– Jeg jobber manuelt – og undereksponerer ofte for å få frem stemmingen i noen av de motivene jeg jobber med. Som dokumentarfotograf er det også viktig å gjenskape naturen – og dyrene på en korrekt måte
Noe spesielt utstyr, teknikker i etterbehandlingen, spesielle forberedelser?
– Jeg jobber med manuelle innstillinger i kamera: Lukkertid, blender, ISO og hvitbalanse. Bruker også en del NISI-filter. Med andre ord: Jeg gjør eksponeringen så god jeg kan ute i felt og bruker minimalt med tid på etterbehandling. Bruker Lightroom og Topaz – og snitt-tiden per bilde i Lightroom er ca. 20 sekunder.
Hva er det som inspirerer deg?
– Lyset! Jeg elsker å fotografere i motlys ved soloppgang og solnedgang. Da går pulsen opp – og jeg ned.
Når du fotograferer, er det helst i selskap med andre fotovenner eller går du alene?
– Det er givende og ha med seg deltagere på workshop – og se gleden de får ved å se bjørn for første gang! Jeg har opplevd at noen får en gledeståre i øyekroken – og at noen må summe seg i flere minutter før de fotograferer.
Jeg husker godt mitt første møte med brunbjørn for snart atten år siden – og «opplever» den gleden på nytt når mine deltagere smiler fra øre til øre når de får samme opplevelsen for første gang.
Med hele jordkloden som arbeidsfelt har han naturlig nok også besøkt Svalbard og Antarktis, men fortsatt er det noen steder på kartet han ennå ikke har vært. Nikon Z9, 600 mm @ f/8, 1/4000 sek, ISO 800. Foto Roger Brendhagen.
Viser du frem bildene dine til andre?
– Jeg har hatt flere fotoutstillinger de siste årene – med motiver fra Antarktis i sør til Svalbard i nord. I mars 2020 ga jeg ut min første bok – og en stor separatutstilling med motiver fra Antarktis, og kom med to nye bøker i september 2024.
Har du noen forbilder, eller er det noen fotograf(er) du gjerne vil nevne?
Jeg har mange gode kollegaer – og jobber også sammen med noen av dem. Det er inspirerende og givende å jobbe tett sammen med andre som har en annet inngangsvinkel og utfallsvinkel i sitt fotografiske virke. Jeg leser en del i fotobøker og lar meg inspirere av andre naturfotografer – men jeg har ingen spesielle «helter» i «naturfotografverdenen»
Hvilken fotograf ville du hatt med på en fototur?
Min barndomshelt var Sverre M. Fjellstad – det kunne vært i overkant hyggelig og tatt en tur til skogs med han!
Har du et mål eller spesiell ambisjon som fotograf? Et prosjekt du gjerne skulle gjennomført, en workshop du gjerne ville vært med på, sted du gjerne skulle oppsøkt eller et motiv du gjerne skulle ha fanget?
– Listen er lang av de artene jeg har fotografert, men listen er enda lengre over de jeg ikke har møtt! En art som står høyt på sistnevnte liste er gobibjørn: Verdens mest utrydningstruende bjørneart. Den lever nord i Mongolia og planen er å reise tilbake dit igjen i 2026.
For de som ønsker å følge Roger Brendhagen kan det vises til disse linkene:
www.facebook.com/roger.brendhagen
www.facebook.com/photographerbrendhagen
https://www.instagram.com/rogerbrendhagen/
www.youtube.com/user/MrBrendhagen