Naturfotografering
Jeg er blitt bedt om å skrive en artikkel om naturfoto med tips om utstyrsbruk og gode lokasjoner for naturfotografering i Norden. Jeg tolker oppgaven med utgangspunkt i min egen erfaring og lokalkunnskap. Naturfoto kan være så mangt. Noen vil fotografere flott og mest mulig urørt natur, mens andre er dedikerte fugle- og dyrefotografer. Jeg forutsetter at de som leser dette ikke har behov for grunnleggende fotokurs. Noen gode råd for enkelte typer foto vil jeg likevel ta med.
Utstyr og bruk
Generelt kan en si at naturfoto ikke krever spesielt avansert fotoutstyr. En moderne mobiltelefon kan for mange være nok, men medlemmer av fotoklubber har ofte mer eller mindre avanserte fotoapparater. Min anbefaling er at man investerer i et systemkamera. Det er kamera der man kan bytte optikk, og som gir mulighet til å håndtere de fleste motivområder.
Når det gjelder optikk, så er det verdt å nevne at overgang fra speilrefleks til speilløse kameraer kan ha gjort utvalget av ny optikk en del mindre, men gammel optikk kan ofte brukes på speilløse kameraer via en adapter. Hvor bra dette fungerer for din bruk bør du sjekke for dine objektiver og ditt kamera. Det kan hende at du får raskere autofokus med et nytt objektiv.
Hvis landskap og generelle naturbilder er dine motiver så kan det holde det lenge med en normalzoom og eventuelt et vidvinkelobjektiv.
Tele/Telezoom
Vil du satse på foto av ville dyr og fugler, så er et kraftig teleobjektiv, kanskje aller helst et zoomobjektiv, helt nødvendig. Til fuglefotografering kan nesten ikke teleobjektivet bli langt nok, da motivene er små og i mange tilfeller langt unna. Opp til 400 mm finnes det gode zoomobjektiver med største blender 5,6 til en noenlunde rimelig pris. Noen av disse kan brukes sammen med telekonverter, men da reduseres lysstyrken med ett eller to trinn. Derfor kan det hende at det er like greit å satse på et zoomobjektiv som går til 600 mm, som da gjerne har blender 6,3 ved maksimal brennvidde. Også her finnes det gode alternativer til en vettug pris for de fleste merker, spesielt om man sjekker markedet for uoriginal optikk og bruktmarkedet.
Så skal man heller ikke glemme at om man har et kamera med mindre sensor enn fullformat (24×36 mm), så kan man gange brennvidden med en faktor på 1.5 (Nikon/Sony crop), 1,6 (Canon crop) eller 2 (MFT), avhengig av sensorens størrelse. For Olympus/OM System som har micro four thirds-sensor (MFT) vil et 600 mm objektiv i praksis fungere som et 1200 mm objektiv når det gjelder utsnitt og lysstyrke. Objektivene for de mindre sensorene har som regel også mindre størrelse og vekt, så man må også vurdere hvor mye man skal bære med seg ved valg av kamera.
Nærfoto
Ønsker man å komme tett på små motiver vil et makroobjektiv være praktisk. Så vidt jeg vet finnes det ikke dårlige makroobjektiver, men noen er bedre enn andre. Brennvidden på disse varierer en del, og om lettskremte insekter er aktuelle motiver bør du gjerne satse på litt stor brennvidde som 100 mm eller mer for å kunne fotografere på litt avstand. Ønsker du ikke å investere i et makroobjektiv kan du bruke mellomringer på ditt teleobjektiv. Da er det viktig å kjøpe mellomringer med elektroniske kontakter som overfører signaler mellom kamera og objektiv. Søk på mellomringer eller extension tubes på internett for ytterligere informasjon.
Spesielle brennvidder
Et fisheyeobjektiv kan gi bildene et særpreg som noen setter pris på, se eksempler lenger nede i artikkelen.
RAW, JPG eller TIF?
Har du skaffet deg nytt kamera, så har du en jobb å gjøre med å sette deg inn i menyene. Noen av tingene du må ta stilling til er hvilket filformat, kvalitet og filstørrelse du ønsker at bildene skal lagres i.
Kamerafabrikantene har alle sine RAW-formater, med forskjellig «etternavn», som nef, cr2, orf osv. Dette er filer som kan bearbeides mye før de til slutt eksporteres i ønsket kvalitet i et «bruksformat» for internett, utskrift eller hva annet du vil bruke bildene til. RAW-formatene er absolutt å foretrekke for beste bildekvalitet, og de bør man ta vare på slik at nye bilder til annet bruksformål kan lages senere. Skal bildene leveres raskt, så kan et alternativ være å fotografere i både RAW og JPG samtidig, noen kameraer r kan lagre bilder på to forskjellige minnekort.
JPG er et av valgene på de fleste kameraene. Dette er et anvendelig «bruksformat» som ikke gir særlig rom for redigering, men har forholdsvis liten filstørrelse. JPG-filene kan komprimeres mye, men det går ut over bildekvaliteten. TIF er et bedre format som også kan komprimeres, men uten tap av kvalitet.
Naturen er stadig i endring – utnytt sollyset
Dette bildet får stå som eksempel på at naturen er i endring. Det er høst, og løvet er i ferd med å falle. Det er ei flott tid til å komme seg ut på, til fots eller sykkel, og motiver er det mange av. Foto: Håkon Ove Trønnes (Olympus E-M1 Mark II, Olympus M. Zuiko 12-100 mm f/4 @ 4,5, 1/30 sek, ISO 200)
I tillegg til menneskelige inngrep som hyttebygging, veier og ikke minst vindturbiner med enorme dimensjoner, er naturen i stadig endring også gjennom året, ja også gjennom døgnet. Temperatur, sola og månens vandring gir forskjellige uttrykk og lyset blir helt forskjellig.
Timen etter soloppgang og timen før solnedgang kaller vi gjerne for «den gylne timen», da står sola lavt og du har gode muligheter til å få bilder med flotte farger og det er da du får de flotte skyggene av trærne i skogen. «Den blå timen», før soloppgang og etter solnedgang kan også, gi en egen stemning i bildene. Hvis du synes at lyset midt på dagen er kjedelig, så kan du jo bruke disse timene til å ta nær- og makrobilder.
Naturens endringer og andre årlige sykluser gjør også at dyr og fugler endrer adferd og hvor de er å finne. Landskapet kan også være temmelig forskjellig, selv innafor et lite område. Valg av sted, motiv og utstyr vil også avhenge av fotografens ønsker, lokalkunnskap og fysikk.
Gode hjelpemidler er også kart og kompass, som gjerne kan suppleres med digitale kart på mobiltelefonen og en app som viser sola og månens posisjon til enhver tid.
Appen Norgeskart er et godt alternativ både for navigering og for å finne aktuelle steder å dra til. Så har vi en app som heter Sun & Moon, som forteller deg i hvilken retning sola og månen står til enhver tid der du befinner deg.
Foto av natur – landskap
Bildet har en forgrunn, fotografen, en bakgrunn Alvdal Sølen og vann og fjellterreng derimellom. Personen på bildet er plassert et stykke til venstre for midten og med kroppen vendt innover i bildet. Foto: Håkon Ove Trønnes (Olympus OM-D E-M1 Mark II, Olympus M. Zuiko 12-100 mm f/4 @ f/5,6, 1/320 sek, ISO 200, brennvidde 20 mm).
Personer kledd i røde klær enger seg godt i naturbilder. Alvdal Sølen i bakgrunnen. Foto: Håkon Ove Trønnes (Olympus OM-D E-M1 Mark II, Olympus M. Zuiko 12-100 mm f/4 @ f/8,0, 1/250 sek, ISO 200, brennvidde 14 mm).
Rene naturbilder krever ikke nødvendigvis kostbart fotoutstyr. Et kamera med et vidvinkel- og normalobjektiv, eventuelt et zoomobjektiv som dekker disse brennviddene er nok. Har du et teleobjektiv eller telezoom i tillegg, så er du veldig godt utstyrt.
Gode naturbilder har ofte stor dybdeskarphet (middels til liten blenderåpning), og inkluderer gjerne en interessant forgrunn, en flott bakgrunn og noe derimellom. Det kan også være greit å vite at de fleste (alle?) objektiver presterer aller best med blenderen innstilt omtrent midt på skalaen, som regel f/5,6 eller 8,0. Så er det slik at bildet har maksimal skarphet på den avstanden som du manuelt eller kameraets autofokus stiller inn. Det vil likevel være et område både foran og bak fokusavstanden som vi opplever som skarpt, det vi kaller dybdeskarphet.
Hyperfokaldistansen
Skjermbilde fra iPhone viser dybdeskarphet for et kamera med fullformat (24x36mm sensor) med innstilt brennvidde og blenderåpning. Hyperfokal avstanden/distansen vises omtrent midt på bildet til høyre, i dette tilfellet 5,14 meter. Jeg har tatt utgangspunkt i et 35 mm objektiv, et kamera med fullformat sensor og blender f/8. Hyperfokalavstanden er 5,14 m, og bildet blir skarpt fra 2,57 m til uendelig.
Bilder av landskap ønsker vi gjerne skarpe helt til uendelig. Ønsker vi det kan vi stille avstanden på hyperfokal distansen. Dette er den avstanden vi kan stille inn på objektivet som er den korteste avstanden som også gir skarpt bilde helt til uendelig, og selvsagt et stykke nærmere også. Se bildeteksten ovenfor. I «gamle dager» hadde vi blendering på objektivet og kunne lese av både innstilt blender, avstand og i hvilket område den valgte blender ville gi akseptabel skarphet i bildet. I dag er det apper på mobiltelefon som gir deg dette svaret.
Hvis bildet inkluderer et vann eller havet, er det ekstra viktig at vannlinjen ikke oppfattes skjev.
Naturbilder kan også inkludere spor av menneskelig aktivitet
Vi som bor i Norge, er veldig heldige som har natur rundt oss på alle kanter. Ikke bare har vi mye natur, men den er også veldig variert, og avstanden mellom hav og fjell er ikke alltid veldig stor. Dette gir oss mange muligheter uten at vi trenger å reise langt. Å gjøre seg godt kjent med naturen der man bor kan være en kilde til mange flotte bilder og mange fine og helsebringende turer.
Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen kommune er et unikt fiskevær i innlandet. Her har det foregått fiske i hundrevis av år og tradisjonen holdes fortsatt i hevd. Absolutt et aktuelt sted å besøke. Foto: Håkon Ove Trønnes (Olympus OM-D E-M1X, Olympus M. Zuiko 12-40 mm f/2,8 @ f/8,0, 1/640 sek, ISO 200, brennvidde 14 mm).
Filter på objektivet?
Foss ved Kvikne i Tynset kommune. Som eksponeringsdataene nedenfor viser er bildet tatt med en lukkertid på 1/15 sekund, som etter min erfaring er i grenseland for hvor kort lukkertiden kan være om man ønsker at rennende vann skal framstå en tanke uskarpt slik at bevegelsen faktisk er synlig på bildet. Valget ble å redusere ISO så langt det gikk, og velge f/11 som egentlig er i grenseland for diffraksjon på et kamera med MFT sensor. Med et ND-filter kunne jeg ha fått enda lengre lukkertid og kunne brukt en større blenderåpning som f/8,0 eller 5,6. Foto: Håkon Ove Trønnes (Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus M. Zuiko 12-100 mm f/4 @ f/11,0, 1/15 sek, ISO 64, brennvidde 12 mm).
Med dagens mest moderne kameraer, trenger man nesten aldri filter. Et unntak er polariseringsfilter (polafilter). En fordel med disse er at de gir mer kontrast og fargemetning, men det kan også ordnes i etterbehandlingen. Polafilterets unike egenskap er at det kan fjerne reflekser fra ikke metalliske gjenstander som vinduer, vann og blader i naturen. Slike reflekser er det vanskelig, til dels umulig å gjøre noe med i ettertid.
På samme måte som med polaroid solbrille kan du se fiskene nede i vannet. Filteret stjeler noe lys, så eksponeringen må justeres litt avhengig av hvordan du har vridd den ytre delen av filteret. Filteret fungerer desidert best hvis lyset kommer inn fra siden.
Andre filter som kan være aktuelt for naturfoto er ND-filter (Neutral Density eller gråfilter). Disse er beregnet på å gjøre bildet mørkere, eller i gi tillate lengre lukkertid. Disse finnes i en rekke «styrker» avhengig av hvor mange EV-trinn det endrer lyset. Disse filtrene blir ofte brukt når man tar bilder av vann i bevegelse og ønsker lang lukkertid for å få en silkemyk effekt på vannet.
ND-filter kan også være gradert, som brukes for å gjøre himmelen mørkere hvis den er alt for lys i forhold til resten av motivet.
I og med at filter skal settes på et kvalitetsobjektiv er det viktig å kjøpe filter av god kvalitet selv om prisen kan virke høy. Sjekk gjerne tester.
Scandinavianphoto har en god filterguide på sine hjemmesider, eller søk annen informasjon på internett.
Kamera med innebygd ND-filter
OM-System OM-1 Mark II er, pr i dag (mai 2024), så vidt jeg kjenner til, det eneste kameraet som har innebygd både ND-filter og gradert ND-filter. Foto: OM-System
En av de mest innovative kameraprodusentene er tidligere Olympus, som for en tid siden ble solgt til OM-System. Deres nyeste, og mest avanserte modell er OM-1 Mark II, som har innebygd en elektronisk versjon av ND-filter med forskjellige «styrker». Det hadde også deres forrige toppmodell, men nå er antall EV-trinn som filteret kan dekke blitt enda større. I tillegg har det fått en ny variant, et gradert ND-filter med justerbar overgang. Da kan man velge en hard eller myk overgang om man ønsker å dempe den lyse himmelen uten at overgangen blir for hard og unaturlig. Foreløpig er OM-System alene om denne muligheten, så vidt jeg vet, men andre kommer sikkert etter.
Bildestabilisering IS / VR
Det har i lang tid vært produsert objektiver, spesielt teleobjektiver med bildestabilisering innebygd. Linseelementene inne i objektiver flytter på seg for å motvirke kameraets små bevegelser. En bryter på objektivet gir mulighet til å velge hvilke uønskede bevegelser som skal stabiliseres. Dersom fotografen ønsker å panorere (sideveis kamerabevegelse) er det jo ingen vist i at automatikken prøver å korrigere de horisontale bevegelsene, men de vertikale skal jo korrigeres.
Nå har utviklingen gått videre slik at både objektivet og kameraet har stabilisering innebygd, og antall EV-verdier som kan tillates har for de beste nå passert 8. Dette innebærer i praksis at håndholdt fotografering i noen tilfeller kan utføres med lukkertid på flere sekunder. Dette krever selvsagt en stødig fotograf, bruk av elektronisk lukker og et stillestående motiv om man ønsker å gjengi det skarpt. Men bilder av rennende vann med lukkertid som gjør at vannet blir uskarpt er nå fullt mulig uten stativ. Ved å kombinere et ND-filter innebygd i kameraet kan slike bilder tas også i dagslys uten tilleggsutstyr. (Se bildet av fossen i forrige avsnitt).
Tenk som en filmfotograf også når du fotograferer
En god idé er å tenke fotografering på samme måte som en som skal lage film. Bildene i dette innlegget så langt er landskapsbilder, eller oversiktsbilder om du vil. Skal vi lage en film av bare slike bilder, så blir filmen kjedelig. En måte å gjøre filmen interessant på er å bruke forskjellige utsnitt på bildene. Vi kan godt starte med oversiktsbildene, men vi bør også ha med halvnære, samt nær- og makrobilder. Da kan filmen vise alt fra det som er en flott utsikt til det som skjer på makronivå.
La oss si at du vil lage et bildeforedrag om et sted det er flott natur. Du kan gjerne starte bildeserien med et kart som viser hvor vi skal. Deretter et oversiktsbilde over området, kanskje er det flere enn deg som er med på turene. Da passer det bra med bilder av mennesker i naturen. Er det fotografer, eller plukker de sopp eller bær? Kanskje de bare nyter utsikten? Hva ser de, og hva finnes i området?
Jeg kan vise noen eksempler, og fra turer langs elver og vann i nærområdet. Bildene er tatt på forskjellige turer, til forskjellig tid og med forskjellige kameraer, men kan likevel settes sammen til en fortelling.
Bildet viser hunden ved elva, og hva den er mest interessert i. Her renner elva stille og rolig, og høstløvet har begynt å falle. Fordreiningen som fisheyeobjektivet naturlig gir er korrigert i bildebehandlingen. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark II, OlympusM. Zuiko 8mm f/1,8 Pro fisheye @ f/8, 1/200 sek ISO 800.
Et annet sted i elva er det en foss, som er fotografert med lang lukkertid for å få fram vannets bevegelser. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus M. Zuiko 12-100 mm f/4,0 Pro @ f/10, 2 sek ISO 64. (Bildet er tatt håndholdt men med støtte. Dette kombinasjonen av kamera og objektiv har veldig god bildestabilisering)
Her finner vi også en sangsvane-familie en vakker kveldsstund. De skal selvfølgelig ikke forstyrres, så bildene tas på lang avstand med teleobjektiv. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Lumix 100-400 mm @ 350 mm og f/5,9, 1/1000 sek ISO 800.
Fra fugletårnet ser vi at horndykkeren svømmer rolig omkring mellom dykkene. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus M. Zuiko 300 mm f/4,0 Pro m/TC1,4 @ 420 mm og f/5,6, 1/4000 sek ISO 3200.
Så tar vi en tur til et vann i skogen, denne gangen med et ekstremt vidvinkelobjektiv. Bildevinkelen er faktisk så stor at fingrene mine blir med på bildet. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Laowa 4 mm 1/2000 sek ISO 200. Dette er et helmanuelt objektiv som gir helt spesielle bilder. Fordi vannlinjen er omtrent midt i bildet blir ikke fordreiningen ekstrem i dette tilfellet.
Et helmanuelt objektiv som gir helt spesielle bilder. Her peker kamera nedover, og da blir vannlinjen og horisonten nærmest som et bevis på at jorda er rund.
Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Laowa 4 mm 1/2000 sek ISO 200.
Et helmanuelt objektiv som gir helt spesielle bilder. Her peker kamera oppover, og da blir fotografen nærmest omringet av trær på alle kanter. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Laowa 4 mm 1/640 sek ISO 200.
Noen detaljer i naturen hører også med i en fortelling. Gjerne med fargerike høstfarger. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark II, Olympus M. Zuiko 8mm f/1,8 Pro fisheye @ f/8, 1/50 sek ISO 800.
Et fisheyeobjektiv kan også fungere til nærbilder bare det har kort nok nærgrense.
Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark II, Olympus M. Zuiko 8mm f/1,8 Pro fisheye @ f/8, 1/60 sek ISO 800.
Makro- og nærbilder
Vi kan nå fortsette historien vår med makro- og nærbilder. Bildene jeg viser her er stort sett tatt med et makroobjektiv, og når vi snakker om makro, så dreier mye seg om blomster og insekter. For å få gode bilder må man være tålmodig, bevege seg rolig og gjerne la motivene komme til deg. Dette er fotografering som ikke krever mye utstyr, og en trenger sjelden å reise langt for å finne steder med mye blomster og dermed også mange merkelige insekter, sommerfugler og andre smådyr.
De største problemene med makrofotografering er, kort dybdeskarphet, sky motiver, og det skal lite vind til før blomstene svaier i vinden. For å få tilstrekkelig dybdeskarphet må man gjerne velge liten blenderåpning, gjerne et sted mellom 5,6 og 16. For å få en rask nok lukkertid, må ISO-verdien ofte økes noen trinn. I godt dagslys går det bra, men blits kan noen ganger være et godt supplement. Det viktigste er å fokusere på hodet på insektet, det er i alle fall mitt valg med mindre insektet fotograferes fra siden.
Fokus-stabling / Focus stacking
Som nevnt er mangel på dybdeskarphet et stort problem ved nær- og makrofotografering. I noen tilfeller kan dybdeskarpheten være en millimeter eller enda mindre. Dette er også en utfordring kameraprodusentene har tatt tak i og løst ved at du har mulighet til å la kamera ta et større antall bilder med litt forskjellig avstandsinnstilling som de til slutt lager et ferdig jpg-bilde av. Mine Olympus/OM-system kameraer lagrer samtidig RAW-bildene, så om jeg vil kan jeg også slå sammen disse i Fotoshop, Helicon Fokus eller andre dataprogrammer. Bildene tas så raskt at håndholdt fotografering normalt går helt greit om motivet holder seg i ro. Så vidt jeg vet var Olympus først ute med denne funksjonen, men nå har flere kameraprodusenter kommet etter.
Hvis avstanden mellom motivet og bakgrunnen er stor nok vil det ofte være mulig å få en jevn, fin og uskarp bakgrunn som på dette bildet. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 60 mm f/2,8 Macro @ 5,6, 1/320 sek ISO 800.
Humler er flittige, og bruker ofte ikke lang tid på hver blomst, så det gjelder å være forberedt på hvilken blomst den flyr til neste gang.
Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 60 mm f/2,8 Macro @ 5,6, 1/1600 sek ISO 1600.
Denne er ikke så lett å få øye på så lenge den sitter i ro, selv om den ikke akkurat har kamuflasjefarge. Den finnes gjerne i nærheten av vann. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 60 mm f/2,8 Macro @ 5,6, 1/500 sek ISO 400.
Kanskje greit med noen videoklipp også?
Dagens fotoapparater kan som regel ta opp videofilm i meget god kvalitet, så det skader slett ikke å sikre seg noen gode videoklipp innimellom alle bildene. Bare sørg for å ta minnekort som passer til denne bruken, for video krever raske minnekort og stor lagringsplass.
Når du filmer vil du som regel også få med lyd, men vær klar over at kameraets mikrofon ikke er veldig god. Lyden er derfor ofte blandet med mye støy fra vind og håndtering av kamera. En ekstern mikrofon med vindhette vil være grei å ha. Det finnes også digitale lydopptakere som tar opp lyd sammen med videoopptaket. Den kan også brukes som selvstendige lydopptaker av for eksempel fuglesang, fossedur eller andre naturlyder som du ønsker å ta med hjem for bruk i en bildeserie eller videofilm. Mobiltelefon kan også brukes til å gjøre separate lydopptak, men kan også med fordel utstyres med egen mikrofon.
Tamme dyr
Både på innmark, i utmark og på fjellet kan en treffe på beitende husdyr av forskjellige slag. Sauer, geiter, kuer eller hester er vel de man pleier å treffe på. I utgangspunktet er dette tamme dyr som normalt ikke pleier å være til noen fare, men det finnes unntak, så om barn eller hunder er med på turen bør en være spesielt varsom.
Fotografering av tamme dyr pleier ikke å være noen stor utfordring.
«Sauer er ålreite dyr» ble det sagt av en politiker en gang, trolig uten at det økte stemmetallet. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark II, Olympus 12-100 mm f/4,0 @ 5,6, 1/320 sek ISO 200.
Ville dyr
Fotografering av fugler og ville dyr er en egen vitenskap som gjerne krever masse kunnskap om den eller de artene man ønsker å ta bilder av, i alle fall om man skal operere uten bistand.
Moskus fotografert på Dovrefjell under en guidet tur ledet av naturfotograf og autorisert moskusguide Roger Strandli Brendhagen. Foto: Stein Jarle Rønningen, Nikon D500, Tamron SP 150-600 f/5-6,3@ f/7,1 brennvidde 300 mm og 1/1000 sek
De siste årene har det utviklet seg en næring å guide folk til steder der de nærmest kan være garantert å få gode bilder av dyr og fugler. Men det finnes flere gode grunner til å betale en autorisert guide for å delta på slike turer. Enkelte dyrearter kan være vanskelige å finne og vanskelige å fotografere uten å komme for nær. Jeg tenker da spesielt på moskus, som kan være direkte livsfarlig. En god guide vil kunne sørge for at man ikke kommer i fare, men likevel får mulighet til å ta gode bilder.
Norge har også et særskilt ansvar for å ta vare på villrein, så også der kan det være aktuelt å benytte seg av guide. Villreinen kan være lettskremt, og bør ikke skremmes vekk fra gode beiteområder. Det praktiseres til og med ferdselsforbud på enkelte steder og tider der villreinen har sine årlige vandringer.
Det er spesielt viktig at dyrene får nødvendig ro i kalvingstida på våren, og det er heller ikke populært å ferdes der noen har betalt tusenvis av kroner for å jakte på rein, elg, hjort eller andre dyre- eller fuglearter.
Villreinen har vi i Norge et særskilt ansvar for å ta vare på. Bildet er tatt i Forollhogna nasjonalpark. Foto: Stein Kaasin, Canon 7D mk2, og Canon EF 100-400 f/4,5-5,6 is USM
Det er bare å innse at å skaffe seg kunnskap om hvor ville dyr er å finne kan være vanskelig, og det er slett ikke lett å få fornuftige svar om man spør lokalbefolkningen heller. Slik kunnskap deler man ikke med hvem som helst.
Sjeldne dyr som ulv, bjørn, jerv og gaupe vil det uansett være særdeles vanskelig å finne og fotografere. Bestanden her i landet er liten, og disse dyrene er stadig på vandring. De kan jo bli i et område ei stund dersom de finner en saueflokk de kan «forsyne seg av», men da kan det bli iverksatt jakt på dem.
De som virkelig vil ha gode bilder av ulv, bjørn og jerv betaler gladelig for noen døgn i et fotoskjul i de finske skogene, nær grensen til Russland.
Elg er et dyr vi ofte ser i Norge. Her har ei kolle med kalver funnet beite på et jorde. Elger krysser ofte veier og jernbaner på sine årlige vandringer, og mange blir påkjørt av bil og tog. Foto: Stein Kaasin, Canon 7D mk2, og Canon EF 100-400 f/4,5-5,6 is USM
Når det gjelder mer tallrike arter, så gjelder det å skaffe seg kunnskap om den eller de artene man ønsker å fotografere, aller best er det om du finner dem i områder nær der du bor eller ferdes ofte. Da kan du oppsøke aktuelle steder jevnlig og kanskje få tillatelse til å legge ut åte også. Utlegging av åte for store rovdyr eller villsvin er ikke tillatt i Norge jfr. åteforskriften.
Det gjelder å lære dyrenes vaner og postere på de rette stedene.
Et teleobjektiv med god lysstyrke er absolutt å anbefale, og et zoomobjektiv er mer fleksibelt. De siste årene har det også kommet kameramodeller med autofokus som gjenkjenner og fokuserer på dyr og fugler. Jeg pleier å bruke et eller noen få fokuspunkter som jeg plasserer på dyret, det fungerer bra, spesielt om dyret står i ro.
Spesielt hvis lyset dårlig kan det være et tips å ta bilder når dyret står i ro. Har du kamera med elektronisk lukker så kan du også fotografere lydløst.
Planlegger du å befinne deg på en post i lengre tid kan et stativ være godt å ha.
Det finnes allerede mange gode bilder av alle dyrearter her til lands, så om man skal ta bilder som skiller seg ut fra mengden må de gjerne være unike på en eller annen måte. Kanskje et bilde som forteller noen om hvor dyret normalt befinner seg, eller kanskje enda mer spesielt der dyret ikke pleier å være. Lyset kan også være med på å skape unike bilder.
Fugler
Skal man fotografere tiurleik gjelder spesielle uskrevne regler som man må følge for å unngå å forstyrre aktørene. Hensikten med å være der er jo å observere og fotografere det som skjer uten å påvirke leiken. Fotografen var på plass i god tid før fuglene, og forlot stedet etter at fuglene hadde dratt neste morgen. Ei kald vårnatt krever gode klær, sovepose og telt eller annen provisorisk «bolig». Lyset kan være dårlig, så vær forberedt på å bruke høy ISO. Foto: Inger Pedersen Nesteby, Nikon Z8, 500mm f/5,6, 1/100 sek ISO 4000
Norges nasjonalfugl, fossekallen, holder til ved bekker og vassdrag. Fotografen er godt kjent med fuglens adferd og brukte tid på å finne ut hvor dette spesielle individet pleide å sette seg for å observere mellom dykkene. Når adferdsmønsteret var klarlagt kunne hun fotografere mens fuglen tok pause innimellom dykkene. Foto: Inger Pedersen Nesteby, Nikon Z8, 600mm f/7,1, 1/800 sek ISO 5000
Fugler er det veldig mange av, og med mindre man er ute etter en sjelden art vil man som regel finne noen å fotografere. Ofte er de lette å se i og med at de flyr i lufta over oss, men så gjelder det å fange dem på kamerasensoren da. Det er ikke alltid lett. Noen er sky og holder seg langt unna, andre er små og gjemmer seg i busker og kratt, mens atter andre flyr så fort at vi knapt rekker å løfte kamera før de er borte.
Å fotografere fugler i flukt krever trening, trening og atter trening. Den beste måten å øve på er å finne en plass der det er mange fugler, gjerne av litt forskjellig art. Så gjelder det å følge dem med kamera og treffe med fokus på fuglen og så fyre løs gjerne en rekke eksponeringer. Til å begynne med vil det nok bli en god del bomskudd. Etter hvert vil øvelsene gi resultater både fordi du er blitt flinkere til å følge motivet og fordi du har fått stilt inn autofokusen slik at du treffer oftere. Ulempen er at det blir mange bilder å vurdere, og at mange må kasseres.
I mange tilfeller vil du ha fri sikt mot fuglen med himmelen som bakgrunnen. Da har du et godt utgangspunkt både for et bra bilde med jevn og fin bakgrunn og autofokusen kan fokusere på motivet i steder for greiner og annet i forgrunnen eller bakgrunnen. Stadig flere kameraer kommer nå med «fugler» som motiv i autofokusinnstillingen. Det hjelper, og stadig flere bilder blir skarpe, men for fugler i flukt må lukkertida være rask 1/1000 sek eller helst enda raskere spesielt for fugler som flyr fort eller har raske vingeslag. For å unngå alt for høy ISO må ofte største blenderåpning velges, men det kan i noen tilfeller være nødvendig å blende ned et eller to trinn for å få hele fuglen skarp. I så fall må ISO-verdien økes for du trenger den raske lukkertiden.
Fokusbegrenser (Focus limiter) er også en nyttig funksjon som finnes i de nye kameraene. Da må du inn i menyen der du kan velge innen hvilken avstand autofokusen skal fokusere på. Du trenger ikke la kamera ha mulighet til å fokusere på nærgrensen som kanskje er på 2 meter når alle dine motiver er minst 20 meter unna, og uendelig er også unødvendig langt unna. La oss si at alle dine motiver nå er innafor 20 – 50 meter og still inn disse avstandene i menyene. Da jobber autofokusen betydelig raskere for de den slipper å lete etter fugler for nært eller for langt unna.
Hvor mange fokuspunkter du trenger å aktivere kan variere. Med mange fokuspunkter aktive har du større mulighet til å treffe fuglen, men er det flere fugler, så kan det hende at autofokus velger feil fugl. Serieopptak (kamera tar mange bilder fortløpende) kan ofte være en fordel, selv om det blir mange bilder å vurdere i ettertid. Mange sverger også til auto-ISO og låser lukkertid og blenderåpning til ønskede verdier. De fleste nye kameraene produserer gode bilder også ved høy ISO. De fleste kameraene lar deg velge hvor høy ISO kameraet kan velge automatisk. ISO-støy kan fjernes på datamaskina, spesielt om du har tatt RAW-bilder.
Den elektroniske lukkeren på moderne kameraer gjør dem lydløse, og det er jo en fordel, men spesielt ved fotografering av fugler i flukt kan bildet bli forvrengt. Dette skyldes sensorens konstruksjon som vi ikke kan gjøre noe med. Bruk den mekaniske lukkeren når du fotograferer motiver med raske bevegelser. Rotorer på helikoptere og propeller på fly er heller ikke egnet for elektronisk lukker.
Det eneste unntaket jeg kjenner til er det nyeste Sony A9 Mark III som har «global shutter» der sensoren ikke leses av linje for linje. Dette kameraet trenger ikke mekanisk lukker verken for bruk av blits, LED-lys eller raske bevegelser.
Antagelig vil den mekaniske lukkeren forsvinne etter hvert, og da forsvinner nok en slitedel i kameraene våre. Speilet er jo allerede borte på de nyeste kameraene.
Reirfoto er ikke populært, og det er spesielt viktig å gi fuglene ro i hekketiden.
Det er lettere å lykkes med fuglefoto når man lærer seg fuglens adferd, hvile- og spisevaner. Med den nye funksjon «Pre Capture» som finnes i stadig flere nye kameramodeller kan fotografen «halvtrykke» på utløserknappen, noe som fører til at kamera begynner å registrere bilder, men de blir ikke lagret minnekortet før du trykker utløseren helt ned. Da lagres de siste bildene fra før du trykket utløseren helt ned, og kamera fortsetter å ta flere bilder i sekundet inntil du slipper utløserknappen. Dette er ideell funksjon når du forventer at noe er i ferd med å skje, for eksempel når du forventer at en fugl skal fly opp fra en hvileplass. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 12-100 mm f/4,0 @ 4,0, 1/800 sek ISO 200.
Noen ganger lykkes man med å fotografere fugler i flukt. Denne gangen var det ikke så vanskelig i og med at bildet er tatt rett etter at fuglen startet å fly, jfr. forrige bilde. Noen moderne kameraer har egen innstilling for motiver som for eksempel fugler, og vil forsøke å fokusere på fuglens øye. I slike situasjoner kan det være lurt å stille kamera slik at det tar flere bilder pr sekund. Da er det mulighet for at i alle fall noen av bildene får korrekt fokus og blir skarpe. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 12-100 mm f/4,0 @ 4,0, 1/800 sek ISO 200.
Det er ikke bare fugler man kan se fra fugletårnet. Noen ganger dukker det også opp andre arter. Denne ble nok oppmerksom på at fotografen var der. Foto: Håkon Ove Trønnes, Olympus OM-D E-M1 Mark III, Olympus 300 mm f/4,0 Pro + TC 1,4 @ 400 mm, f/5,6, 1/1250 sek ISO 6400.
Alle fugleartene er også fotografert en rekke ganger, så om man ønsker unike bilder må man virkelig jobbe. Bruk mye tid der fuglene er, lær deres adferd å kjenne og la dem bli vant til at du er til stede og er helt ufarlig.
Nyttige funksjoner for naturfotografer i nye kameraer – Velg hva kameraet skal fokusere på
Motivfokus/objektgjenkjenning: Flere kameraer har lenge hatt ansikt- eller øyefokus, og nå er dette brakt et skritt videre. Noen av de nyeste kameraene til Olympus/OM system, Nikon, Canon og Sony har nå fått motivfokus/objektgjenkjenningsom hjelper kamera til å fokusere på enkelte typer motiver som fugler og pattedyr. Hvis denne funksjonen kombineres med følgefokus og at det tas mange bilder pr sekund skulle muligheten for i alle fall å få noen skarpe bilder være svært gode.
Fokusbegrenser (Focus limiter)
Noen av de nyeste kameraene gir fotografen mulighet til å begrense mellom hvilke avstander objektivet skal fokusere på. Dette vil kunne gjøre at autofokusen fungerer ekstra raskt.
Ta bilder før du trykker utløseren helt ned
Funksjonen «Pre Capture» betyr at når du trykker utløseren halvveis ned så begynner kameraet å lagre bilder fortløpende i kameraets buffer, men det er først når du trykker utløseren helt ned at de siste av disse bildene lagres på minnekortet. Dette er en glimrende funksjon når du venter på at noe skal skje. Når dette kombineres med en lynrask autofokus får fotografen helt nye muligheter.
ND-Filter i kamera
ND-filter settes normalt på objektivet, men noen har slike filter innebygd i kamera. Det kan ha forskjellig styrke (filterfaktor) og kan også være gradert slik at bare den lyse himmelen blir gjort mørkere.
Gode lokasjoner i Norden
Det er så mange flotte områder å fotografere i de nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige at det ikke er mulig å nevne alle, dessuten er jeg nødt til å begrense oppramsingen til steder jeg har vært eller hørt positive omtaler om. Listen nedenfor er på ingen måte komplett, og søk på internett, deltakelse i fotogrupper på sosiale medier og samtaler med andre naturfotointeresserte vil utvide listen betydelig.
Danmark
Et flatt land der kanskje spesielt kysten og kulturlandskapet kan være flotte motiver spesielt når sola står lavt på himmelen morgen og kveld.
Finland
Guidet tur til fotoskjul for foto av bjørn, ulv og jerv
1000-vis av sjøer, myrer og skog
Island
Landskap som er i stadig endring på grunn av pågående og nylig vulkansk aktivitet inklusive varme kilder. Spektakulære fjell, isbreer, fosser, irrgrønne sletter, kyst og hav.
Islandshester og andre husdyr beiter i utmarka
Norge
Dovre, guiding moskus, villrein ferdes også i området
Flatanger, guiding, havørn
Fotobonden, fotoskjul for fugler, mv, overnatting
Lofoten, Landkap, fjord, fjell, ofte masse folk, så det er best å reise dit utafor den travleste sommersesongen, båtturer med mulighet for foto av natur og ørn.
Sør-Varanger inklusive Pasvikdalen, natur, fugler, bjørn, men den kan være vanskelig å finne. OBS! Egne forbud mot fotografering av Russisk territorium, nærmere informasjon hos Grensekommisæren og grensevakten.
Nasjonalparkene i Norge
Rondane, fjell og natur, fjellturer
Runde,
Varanger, kyst, hav, natur og fugler, fuglefjell. 230 ulike fuglearter i områder, bla lomvi, lunde og alke.
Sverige
Hornborgarsjøen, i Vestergøtaland, spesielt kjent for at opptil 25.000 traner samles der under vårtrekket (mars/april). Naturreservat som er lagt til rette for foto av fugler, og fotoskjul kan leies. Mulighet for foto flere plasser rundt sjøen. Det er litt færre fugler når høsttrekket kommer, men likevel opp mot 20.000 traner i september også.