Portrett: Einar Anbjørn Hansen, Oseberg Photo Society
Bli bedre kjent med sølvvinneren i Årets ungdomsfotograf 2020; Einar Anbjørn Hansen!
— Jeg vil først og fremst si at jeg er en blid og utadvendt fyr som elsker friluftsliv og utforske naturen med kamera! Jeg blir 24 år i romjula, kommer fra Nøtterøy i Vestfold og bor nå i Evenes. Jeg ønsker å bli postmann i Narvik kommune, så har søkt på stilling der. Ellers er jeg ufør.
Hvor lenge har du fotografert?
— Dette er veldig interessant, litt fordi jeg har fotografert med kamera lenge før jeg fikk den store interessen for naturfotografi. Moren min ga meg et lite Canon-kamera som gikk på batterier så tidlig som i 2008, men da bare brukte jeg det til å dokumentere alt jeg så. Ikke før sent i 2015 begynte jeg å bli glad i naturen, og da kjøpte jeg meg et Sony a6000. Siden har jeg aldri sett meg tilbake. I april 2016 kjøpte jeg meg Sony A7R — mitt aller første fullformat — og i år Sony A7R II.
Akkurat nå er fotografering en hobby, men jeg ønsker sterkt å leve av dette, og dra verden rundt for å fotografere og oppleve magiske plasser! Foto for meg er en måte å koble av på, og bare være meg selv — en egen medisin for sjelen, rett og slett. 95 % av tiden fotograferer jeg dønn aleine. Ofte er det spontanturer, andre ganger planlagt til fingerspissene.
Hva fotograferer du helst?
— Det går ingen tvil mest i natur og landskap, noen ganger det også det urbane landskapet. Jeg blir veldig ukomfortabel når det gjelder portrett, streetfoto og nakne modeller, så det prøver jeg å unngå så langt det lar seg gjøre. Det er viktig for meg å lage bilder som betyr noe spesielt for meg.
(alle bildene i denne artikkelen kan klikkes på for å vises større — red. anm.)
Hva vil du si er ditt uttrykk?
— Jeg er svært opptatt av å fremheve enkelte farger, og få glød i motivene. Jeg elsker spesielt den irrgrønne fargen i mai, og guloransje og røde høsttoner. Bilderedigeringen min går i hovedsak ut på enkelte grunnjusteringer i Lightroom og selektiv fargekorrigering i Photoshop. Jeg foretrekker at motivene er naturlige som mulig.
Et tips fra meg: Ute i felt er det jo viktig at man passer på at ikke himmelen eller andre svært lyse partier blir utbrent. Sony har et nyttig hjelpemiddel kalt sebramønster-funksjonen, som viser striper på skjermen når det er utbrente hvite partier.
Hva er det som inspirerer deg?
— At man kan få seg frisk luft, kjenne på den deilige duften av skogens bunn, snakke med mennesker, komme seg på en topp og føle mestring. Og ikke minst få lønn for strevet, og se majestetiske naturomgivelser. Det er mange faktorer her, altså. Man vet aldri hva som kommer rundt neste sving eller steinrøys!
Jeg viser bildene mine på sosiale medier som Facebook og Instagram, og noen ganger har jeg med visittkort når jeg er på lange turer. Man blir kjent med overraskende mange mennesker på den måten!
Har du noen forbilder, eller noen fotografer du gjerne vil nevne?
— Å ja, har svært mange. Men den som inspirerer meg mest må være Ingvild Melkersen, da jeg leste et innlegg om henne i Naturfotografen i høst. Jeg synes det er viktig å ha kontakter som har samme lidenskap som seg selv, og det å tørre å ta initiativ.
Jeg er også stor fan av Christian Høiberg, Marco Grassi og Albert Dros. En annen kvinnelig fotograf som utmerker seg er Laura Oppelt. Disse har mange like trekk i fotostil og destinasjoner jeg liker.
Det inspirerer meg også til å dra mer rundt i verden, og oppleve nye kulturer.
Hvilken fotograf ville du hatt med på fototur?
— For et spennende og ikke minst vanskelig spørsmål! Det måtte bli en fotograf som er skikkelig reiselysten, tålmodig og skikkelig turvant. Det hadde vært superartig å bli kjent med Aleksander Myklebust i Norske Naturfotografer/NN. Han har nådd mange milepæler, laget flere bøker og vunnet flere internasjonale fotokonkurranser. Rett og slett en fyr som inspirerer meg!
Jeg ønsker å bli et bedre menneske, og tror man kan lære mye av kulturer i andre verdensdeler. Det hadde vært så moro å bare dra et sted på andre siden av jordkloden, som for eksempel til Japan når kirsebærtrærne blomstrer. Det måtte blitt en opplevelse for livet! Må innrømme at de frodige skogene i Costa Rica og Kolymafjellene i Russland også hadde vært en stor drøm! Ikke lett å plukke ut gullkorn av skattekisten.
Har du et mål eller spesiell ambisjon som fotograf?
— Det er jo viktig å ha høye ambisjoner og tenke langsiktig, derfor er lista mi lang over ting jeg ønsker å oppnå med fotograferingen! Det har for eksempel lenge vært en plan å lage fotobok med motiver fra hele Norge, men jeg har ennå ikke kommet meg til å gjøre et prosjekt ut av det. Kanskje et samarbeid vil gjøre det mer aktuelt.
Et annet stort ønske er å bli medlem i foreningen Norske Naturfotografer/NN, da man kan få et nettverk med landets beste fotografer. Så hadde det vært moro å bestige Galdhøpiggen — jeg har prøvd to ganger uten hell. Videre kunne jeg gjerne tenkt meg å lage en skikkelig time-lapse naturfilm sammen med Morten Rustad.
Når det gjelder drømmemotivet så er det akkurat nå et type splittbilde, med dramatiske fjell og en stor fisk i sjøen under stjernehimmel eller nordlys!
