May Britt Sørensen har publisert egen fotofortelling
May Britt Sørensen fra Tønsberg Kamera Klubb har publisert egen bok! En utfordring fra en venn resulterte i utgivelsen av en fotofortelling der så godt som alt er egenprodusert – fra nissefigurer og rekvisitter til tekst, foto og layout.
Bilder lager rom for egne fantasier og historier
– Tittelen på boka er «Hvor er nissen når det ikke er jul», forteller May Britt, men jeg kaller den også barnebok for besteforeldre. Håpet er at den skal gi grunnlag for hyggelige lese- og pratestunder mellom besteforeldre og barnebarn, og ikke bare til jul men hele året gjennom. Alle lurer jo på hvor nissen er når det ikke er jul!
Boka er delt opp i 12 kapitler, ett kapittel for hver måned. Det første kapittelet heter passende nok «Mitt første møte med nissene», og danner en innledning til historien som følger.
Selv om dette er en bok om nisser, er den tenkt som en helårsbok og ikke en julebok.
– Alle bildene er tatt i riktige måneder for sitt kapittel, slik at de blir troverdige med tanke på årstiden, forklarer May Britt. Det skinner igjennom at hun har brukt lang tid på dette prosjektet.
– Selve historiene er forsåvidt også troverdige, men alle nisser har jo noen nissestreker, smiler hun lurt.
Historiene i May Britts bok tar for seg gamle tradisjoner og ord og uttrykk som ikke så ofte blir brukt, det være seg hobbyuttrykk og dialektord. Hun tror at boka kan gi en hyggelig lesestund for besteforeldre – som kanskje husker en del av de tingene hun skriver om – og at bildene gjør at barna får utfordret fantasien samtidig som de lærer om gammel skikk og bruk.
Utfordrende og lærerikt langtidsprosjekt
– Alle bildene i boka er «ekte», det vil si at de ikke er manipulerte men tatt i autentiske omgivelser, forklarer fotografen. Både nissene og klærne deres har hun laget selv.
– Diverse rekvisitter er spesiallaget og noe er produsert på mål fra meg, sier May Britt, som hadde nissene med seg rundt omkring i ett år.
Da May Britt startet arbeidet med å sette bilder og tekst sammen brukte hun dokumentprogrammet Word.
– Jeg hadde et ønske om lave produksjonskostnader på boka og ville prøve å gjøre mye selv. Jeg har googlet og lett, og skaffet meg noe litteratur om emnet å gi ut bok selv. Plutselig dukket det opp ord som språkvask, ombrekking av tekst, redaktør, trykkerier, forlag, og lignende..!
Det endte med at hun meldte seg på online-kurs hos utdannet.no for å lære om layoutprogrammet InDesign.
– Jeg lastet ned programmet fra Adobe, bestemte meg for formatet på boken og satte i gang med å overføre tekst og bilder fra Word til InDesign. Det var spennende, men det ble også mye hodebry og enda flere grå hår, ler hun. Tekst og bilder kom etter hvert på rett plass, og forfatteren sa seg fornøyd med resultatet. Hun hadde fått kontakt med et trykkeri i Latvia, og fikk hjelp derfra med detaljene.
– Jeg bestemte meg for å gi ut boka på eget forlag, forklare May Britt. – Jeg hadde vært i kontakt med andre forlag, men mye venting på svar og trangt nåløye gjorde sitt til at jeg droppet det.
Så måtte nok en avgjørelse tas – hvor stort opplag skulle hun gå for? Med relativ liten prisforskjell på 500 og 1000 bøker, klinket hun til på 1000 bøker.
– Jeg fikk et nedlastingsprogram fra trykkeriet og sendte fra meg mitt «hjertebarn». De sendte en PDF-fil tilbake, jeg gjennomgikk den, gjorde noen endringer og returnerte fila. Dermed var prosessen i gang. Fra jeg trykket «GO» til det sto en pall med 1000 bøker i stua hjemme, tok det fem uker.
Da den første grå pakken skulle åpnes, var forfatteren så spent at hun etter eget utsagn ikke var til å snakke til.
– Tenk om jeg var misfornøyd med omslaget og bildene, da ville det gjelde 1000 bøker! Sønnen min måtte åpne den første pakken for meg, ler May Britt, og mener opplevelsen med å se sin egen bok for første gang nesten var verre enn å føde.
Heldigvis kunne May Britts sønn gi tommelen opp, og en lettet forfatter senket skuldrene.
– Boka har solgt bra, synes jeg. Jeg har solgt rundt 300 bøker og har faktisk begynt å få noen kroner i fortjeneste, og det er jo moro!
