Med Vingelen fotoklubb til Christianus Sextus
Lørdag 22. juli inviterte Vingelen fotoklubb sine medlemmer til fototur til Nordgruvefeltet ei drøy mil nord for Røros. Det er flere gruver i dette området, og alle er for lengst nedlagt. Vårt mål var gruva Christianus Sextus, eller «Sextus» som den ble kalt i dagligtale. Gruva som ligger i sydskråningen av Storkletten mot Orvsjøen, fikk navn etter Christian VI som var konge av Danmark-Norge. Vår lokalkjente og velinformerte guide for dagen var Ingrid.
Været var på sitt aller beste med en temperatur på over 20 grader og lettskyet himmel. Det er for så vidt kjørbar vei helt fram, men ei noe tvilsom bru gjorde at vi valgte å ta beina fatt den siste kilometeren. Det har vi dessuten bare godt av, mente Ingrid, som kunne fortelle at dette også har blitt et yndet turområde for fotturister og syklister om sommeren og skiløpere om vinteren.
Den flotte fjellnaturen i 8-900 meters høyde over havet kan likevel være lunefull. En vakker sommerdag er det viktigste hensynet en må ta er å ha med drikke, da vannet i sjøer og vassdrag i området er forgiftet av gruvevann. I dårlig vær – ikke minst vinterstid – kan snø, vind og dårlig sikt bli en livsfarlig kombinasjon. Et minnesmerke er satt opp etter at tre skiløpere frøs i hjel like ved gruveveien som kunne ha vært redningen for dem.
En taubanebukk og ruinene etter det gamle taubanehuset var det første som møtte oss. Taubanebukken viser oss hvordan svovelkis og kobbermalm ble fraktet bort. Det gamle taubanehuset har nok for lengst passert alle muligheter for restaurering. Skal en gjøre noe, så må det total gjenoppbygging til. Gruvegangene er murt igjen eller sikret på annet vis.
Flotte fotomotiver
For oss fotografer var det svært nyttig å få god informasjon av vår lokalkjente guide. Motiver var det også mer enn nok av til å fylle mer enn en dag, så vi må nok komme tilbake ved en senere anledning.
Kort om Christianus Sextus
Malmforekomsten ble oppdaget i 1723 av en lokal gårdbruker som jobbet i en nærliggende gruve. Den første driftsperioden varte til 1763, deretter ble gruva liggende brakk i mer enn hundre år. Men ved etableringen av Rørosbanen i 1877 åpnet det seg nye muligheter for eksport av svovelkis, og noen år senere kom gruva i drift igjen.
Til å begynne med ble malmen fraktet ut med hest, men etter at taubanen ble bygd gikk malmen med den til nabogruva, Arvedals gruve. Der ble malmen lastet over på jernbanevogner for transport på et privat jernbanespor (Arvedalslinjen) ned til Tyvold stasjon på Rørosbanen. Senere ble jernbanesporet erstattet av taubane helt ned til Rørosbanen.
Etter 1. verdenskrig sank etterspørselen etter kobber, og gruva ble stengt igjen i 1919. Senere var gruva i sporadisk drift fram til 2. verdenskrig, men da var det også slutt.
(Kilde: Wikipedia)
Johan Falkberget, forfatter og teater
Som 12-åring begynte den kjente forfatteren Johan Falkberget å arbeide som «vasskar-ryss» ved Christianus Sextus i 1891. Jobben bestod i å skille gråberget fra malmen ved hjelp av hammer. Senere avanserte han til gruvearbeider fram til han sluttet i 1906. I sine romaner fra Christianus Sextus skildrer han arbeidet ved gruvene.
De siste årene har det også vært framført utendørs teaterstykker i gruveområdet. Teaterstykkene er basert på Johan Falkbergets diktning, og årets forestilling går den 4. og 5. august, nærmere informasjon på facebook.
Flott, engasjerende artikkel. Hva gjør myndinghetene i forhold til forfallet og ikke minst den heftige forurensningen?
Takk for din kommentar, Roy Morten. Jeg har ikke noe godt svar på dine spørsmål. Når det gjelder forfallet, så tror jeg det kommer til å fortsette inntil hele byggverket ramler ned. Forurensningen av vannet derimot vet jeg ikke om det er noen konkrete planer om å gjøre noe med. Jeg vet det pågår forsøk/er iverksatt tiltak ved de nedlagte gruvene på Hjerkinn, men er ikke kjent med resultatene av dette. Forurensningspotensialet er nok temmelig stort i og med at det finnes er stort antall større og mindre gruver bare i vårt nærområde. Hvor stor forurensningen er varierer sikkert mye.