Med hjerter som banker for foto – og for Trondheim

Bildet over: «Nidarosdomen» av Lars Andreas Dybvik

I 88 år har glade amatørfotografer i Trondheim og omegn funnet inspirasjon, utvikling og et fellesskap rundt fotografi, i Trondhjems Kameraklubb. Like lenge har Domkirka, Nidelven, Bakklandet og et utall andre kjente og ukjente steder i Trondheim vært kortreiste fotomotiv.

En høstkveld i 2014 ble idéen født om en egen trondheimsutstilling av og med klubbens medlemmer. Inspirasjonskilden var Åge Aleksandersens vakre tekst Trondheimsnatt; en tekst som rommer mange tolkninger. Men sentralt i teksten er kjærligheten til byen og til menneskene som lever der.

Inspirasjon var én ting, men det store spørsmålet var: kunne vi få lov til å bruke sangen til et fotoprosjekt i klubben? Åge ble kontaktet, og svaret var ja.

Gjennom to år har vi hatt «Trondheimsnatt» som klubbprosjekt. Målet var at dette skulle være et felles prosjekt for alle medlemmene i klubben; uansett nivå, spesielle sjangerinteresser eller tilnærming til foto. Og det hele skulle ende opp med en utstilling.

Underveis har det vært samlinger, workshops og fotovandringer. Trondheimsnatt har vært gjennomgangstemaet, men slik som sangen rommer mange tolkninger, har hver enkelt lagt sin tolkning og sin opplevelse til grunn for fotograferingen. Derfor er utstillingen også et bilde av Trondheim, slik medlemmene tolker og opplever byen.

Noen av linjene i Åges tekst har avfødt egne prosjekter. Hovedbildet på utstillingen er en collage, satt sammen av mer enn 650 bilder og formet som et hjerte: «Hjærta som banke over store og små over ei trondhjæmsnatt». Og selve utstillingen har fått navn fra en annen strofe; «Drømmen den lokke».

Prosjektet

Å sette i gang et så stort og langvarig prosjekt for en klubb bestående av frivillige, entusiastiske fotokunstnere kan by på mange utfordringer. Mange ideer som unnfanges i godt selskap møter gjerne motstand når realitetene og den praktiske gjennomføringen skal starte. Heldigvis har vi en dyktig pådriver i klubben som tok på seg ansvaret med å danne en engasjert prosjektgruppe. I starten av prosjektet ble det avholdt møter der ideene flommet. Man brukte et par av de faste fotomøtene i klubben til å hente innspill og ideer til hva som skulle gjøres. Ideer og meninger kom og gikk. Uenigheter om form og innhold kom også opp i dagen. Skulle det bare være nattbilder? Skulle vi være bokstavtro mot teksten i Trondheimsnatt? Skulle vi begrense oss til et bestemt tema? Skulle vi ha utstillinger? Glansbilder av Trondheim?

Disse spørsmålene lå i luften hele tiden uten å bli besvart. Men aktivitetsnivået var likevel høyt, vi arrangerte idedugnader, temakvelder og fotovandringer.

Tiden gikk.

Det tok litt av i forhold til kreativitet. Prosjektet måtte bli mer konkret. På et fotomøte i klubben ble ett nytt medlem valgt inn i gruppa som til da besto av tre personer.

To do-fasen

Nå måtte vi gjøre noe. Vi som satt i prosjektet måtte beslutte praktiske aktiviteter og avgrense omfanget av prosjektet og få det inn i mer konkrete former. Hvor skulle vi ha utstilling? Hvordan velge ut bilder? Hva med kostnadene? Vi tok fatt i arbeidet og satte systematisk opp aktiviteter og tilordnet disse til oss i gruppen og til andre medlemmer. Den første og kanskje viktigste aktiviteten var å finne en plass å ha utstilling. Vi kontaktet flere aktuelle plasser, men løsningen kom da Trondheim Kunstforening svarte positivt på vår henvendelse (etter en periode med utvelgelse av kandidater). Denne bekreftelsen fikk vi på høsten 2015. Juhuu – nå begynner det å bli konkret!

Samtidig begynte alvoret. 8. oktober 2016 var datoen vi fikk beskjed om. Og utstillingen skulle vare til 27. november! Da vi kom til høsten i 2015 hadde vi ikke samlet inn et eneste bilde som prosjektet kunne se på.

Hvor legger vi bilder som skal vurderes? Hvordan samarbeider vi utenom møtene?

Mange slike spørsmål dukket opp. En i prosjektgruppa fikk ansvar for å finne en praktisk bildedelingsløsning der alle kunne laste opp bilder og se de andres. Dette viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Alle bildedelingsløsninger på nett er laget for enkeltpersoner (i hvert fall de som er gratis). Vi endte opp med å velge Flickr.com med en fellesbruker der alle fikk utdelt felles brukernavn og passord. Men selv om mange bruker Flickr er det ikke selvforklarende for alle, og feil gjøres.

Vi opprettet egen e-postadresse der vi sendte ut e-poster fra prosjektet. Vi tok i bruk et verktøy som heter Trello for å legge inn aktiviteter med oppfølging.

En av de konkrete problemstillingene i et slikt prosjekt er at ikke alle vil bli representert på utstillingen. Hvordan skal vi ivareta interessen og engasjementet hos alle medlemmene? Forslaget som da dukket opp var å lage en collage med inspirasjon fra sangen til Åge. Forslaget ivaretok problemstillingen, men førte også til masse aktivitet. Samle inn bilder i forskjellige farger, skrive dem ut, klippe opp, sette sammen på plate – puh. Men som man kan se på resultatet – det var verdt arbeidet.

Tiden gikk.

Nå nærmer det seg utstilling og bilder samles inn. Prosjektet ønsket å inkludere en ekstern person til å hjelpe oss med å vurdere bilder for selve utstillingen. Vi tok kontakt med TKF som ga oss et navn på en kunstner med interesse for foto. Kunstneren heter Katarina Marthinsen og hun var mer enn villig til å bistå. Vi avtalte møte for å fortelle om klubben og prosjektet og ga henne tilgang til Flickr-kontoen. Etter en stund samlet vi oss og gjennomgikk bildematerialet som var i overkant av 300 bilder. Etter noe diskusjon kom vi frem til et sett med bilder som ble gruppert inn etter forskjellige romtema inspirert av lyrikken i Trondheimsnatt. Selve utformingen av romtema og plassering av bilder i rommene ble designet av vår superdesigner i prosjektgruppa. Et omfattende arbeid.

Det var veldig interessant som amatørfotograf å diskutere med en høyt utdannet og erfaren kunster. Her var det mye å lære og vi har blitt enige med Katarina om at hun skal kjøre workshops med klubben når prosjektet er over.

Tiden gikk.

Det praktiske arbeidet eskalerte. Hvem skal printe bildene? På hvilket medie? Hva koster det? Hvem har rammer? Hvem skal montere rammer? Hvem er ansvarlig for Vernissasje? Hvordan skal vi markedsføre utstillingen?

Det ble også ytret ønske om å utarbeide tekster som kunne følge utstillingen. Lars Andreas Dybvik ble spurt om han kunne formulere noen lyriske tekster med utgangspunkt i Åges sangtekst. Han tok oppdraget på strak arm og utstillingen inkluderer også lyriske tekster som er plassert i lokalene.

Igjen organiserte vi oss med aktiviteter og ansvarlige – det ble dannet grupper der den ansvarlige sørget for fremdrift. Det er i sannhet en enorm dugnadsinnsats som er gjennomført. En innsats klubben i vårt hjerte skal være mektig stolt av.

Prosjektet Trondheimsnatt er snart ved veis ende. Lørdag 8. oktober åpnet utstillingen i Trondhjems Kunstforenings kafé Ni Muser, med 62 bilder av mer enn 30 fotografer fra kameraklubben. Det var en flott vernissage med mange fotointeresserte mennesker og høy stemning.

Utstillingen varer til 27. november. Men Trondhjems Kameraklubb fortsetter med nye prosjekter for gamle og nye medlemmer. Vi har fortsatt et hjerte som banker for klubben, for fotografering og for Trondheim!