Portrett: Gunnar Svingen, Sjumilskogen bildegruppe
Gunnar Svingen (20) hentet hjem sølvet i årets NM i Foto, ungdomsklassen. I tillegg markerte han seg stort i fotoklubben Sjumilskogen bildegruppe ved å bli kåret til årets fotograf, ta årets bilde, samt vinne 4 runder av månedens bilde.
Jeg heter Gunnar Svingen og er 20 år gammel. Jeg er oppvokst i Søre Osen i Trysil, hvor jeg også bor nå.
Jeg er akkurat ferdig med et halvår på fotoskole i Oslo, og før det gikk jeg på folkehøgskole på naturfoto-linja i Lofoten, der både miljø og omgivelser bidro til at det ble en kjempeopplevelse.
De siste årene har jeg jobbet som yrkesfotograf, avbrutt av skole innimellom.
Fra lek og hobby til yrkesvei – men fortsatt lystbetont
Jeg kommer fra en familie som er glade i å fotografere, og har fotografert helt fra jeg var liten. Det å uttrykke seg kunstnerisk gjennom fotografi har bestandig fenget meg – det kan jo bli hva som helst, ingen bilder er jo like.
Det startet jo som lek og hobby, og det å drive med egne prosjekter og ideer er fremdeles det jeg liker klart best. Forhåpentligvis blir det enda mer av det fremover, ettersom jeg nå satser på kunstfoto.
Ser motiver overalt – søker å ta bilder til ettertanke
Motivene i fotografiene mine er svært varierte. Jeg mener at det ligger et potensial i alle motiver, du må bare bruke dem på din egen måte.
Hva man fotograferer blir jo påvirket av uendelig mye, blant annet hvem man er som person. Jeg går ikke rundt og tar bilder av alt jeg kommer over, men på den annen side er det heller ingenting jeg tenker at jeg aldri skal ta bilde av.
Jeg ønsker ikke å begrense meg som fotograf, og vil derfor ikke definere meg som noen sjanger-fotograf. Det er nok allikevel kunstfoto jeg er klart mest opptatt av.
Ekthet og følelser i bildet har alltid vært viktig for meg. Ikke nødvendigvis i forhold til hva man konkret ser, men i form av følelsene og uttrykket man får av å se på bildet, og sitter igjen med i etterkant.
Etter min mening er de beste bildene de man ikke går fort lei – de som man vil se en gang til, og som stadig dukker opp i tankene etterpå.
Hvordan jeg jobber meg frem til et ferdig bilde er forskjellig fra gang til gang, alt ettersom hvordan situasjonen er og hva som kreves.
Forberedelser er nyttig – men ikke for enhver pris
Gode forberedelser kan være nyttig for et best mulig utgangspunkt. Ofte består dette i å bare kjenne etter hva jeg har lyst til å ta bilde av, og deretter tenke over hvordan jeg vil utnytte motivet best mulig uten å stresse for mye.
Selv om jeg mener at det er flott med ideer og forberedelser, forsøker jeg på den annen side å ikke binde meg så altfor fast ved dem. Ofte er det nemlig slik at en idé fører til en annen, som til slutt ender opp med å bli det beste bildet.
Om en følger en plan for tett blir man gjerne også mer uoppmerksom på alt annet.
Bilderedigering for å hente frem hele potensialet i et bilde
Etterbehandling er morsomt og som oftest viktig. Dette er for meg stadiet der jeg setter meg ned og forsøker å kjenne på hva bildet faktisk tjener på og ikke.
Det er min mening at potensialet i hvert bilde skal utnyttes fullt ut. Jeg prøver alltid å lage bildet mest mulig ferdig i kameraet, men synes ofte det er for tidlig å kalle bildet for ferdig rett etter det er tatt.
Igjen – alle bilder er forskjellige, så hva jeg gjør i etterkant varierer fra bilde til bilde. Jeg forsøker å finne essensen i hvert bilde, for så å jobbe for å forsterke og utheve denne.
Inspirasjon til bilder finnes overalt – i det som skjer rundt meg i nærmiljøet, og fra virkeligheten og verden ellers.
Jeg liker å hele tiden eksprimentere med nye ting, ta bilder av nye ting, skape noe nytt! Selv om jeg kan være fornøyd med bilder jeg alt har tatt ligger mesteparten av fokuset mitt på de bildene jeg skal ta. Det er jo noe av det viktigste som fotograf mener jeg, hele tiden ville ta nye bilder, skape noe nytt.
Bilder formidler mange ganger følelser bedre enn ord
Man vet aldri når en god ide kommer; for meg skjer det gjerne når jeg slapper av for meg selv eller er ute og går en tur… Når jeg får tenke fritt. For meg er en stor del av det å være fotograf nettopp å tenke og gruble – for så å gjøre de tankene om til et bilde.
Det er ikke alltid like lett å formidle hva man tenker ved å forklare det med ord, men kanskje det kan fortelles ved hjelp av et bilde i stedet?
Reisemål og andre mål
Man trenger absolutt ikke dra så langt for å finne de store motivene. Jeg synes faktisk det er enklere å portrettere sjelen til en plass jeg kjenner, enn steder jeg aldri har sett før. Noen ganger er det jo allikevel fint å dra ut og bli inspirert, og da må jeg jo si at Lofoten og Nord-Norge er fantastisk.
Min klart største målsetning er å kunne livnære meg på det jeg liker å drive med. På veien dit er det greit å sette seg noen konkrete delmål: ett av mine er å lage fotobok. Det tror jeg vil være et fint prosjekt; uten tidspress, kun for egen del.
En soloutstilling er også noe jeg vil jobbe med å få til, og jeg vil fortsette å sende inn bilder til konkurranser.
Men det er jo ikke bare disse store målene som betyr noe. Det er jo først og fremst det som skjer underveis som er morsomt – som hver gang jeg tar et bilde jeg er fornøyd med.
