Portrett: Rita Askvik
Jeg ble født i 1953 i Drøbak, hvor jeg også vokste opp. Siden 1979 har jeg vært bosatt i Narvik.
Jeg kan huske en syrlig eim av eddik og kjemikalier, idet jeg banket forsiktig på kjellerdøren hjemme, hvor jeg var på vei Inn til det aller helligste – min fars mørkerom. Min far – amatørfotograf og medlem av stedets lokale kameraklubb – innvidde meg i de magiske prosessene og han elsket å se bildet komme frem flytende i fremkallervæske under glansen fra en svak mørkeromslampe. Jeg var nok alltid et kreativt barn, og ble etterhvert gitt frie tøyler i pappas mørkerom. Fotointeressen var vekket, og til min attenårsdag fikk jeg mitt andre fotoapparat – et nyinnkjøpt brukt speilreflekskamera.
Tegning og maling har periodevis vært viktige for meg, og gjennom utdanning og arbeid har håndverk og kunst alltid vært sentralt. Photoshop ble jeg tidlig kjent med, og anser meg som autodidakt på området. Jeg har fotografert siden tenårene, og periodevis jobbet og eksperimentert i det analoge mørkerommet, men det var etter møtet med Photoshop at jeg så muligheter til å skape ulike uttrykk som passet meg.
Den største gleden ligger i prosessen med å gi materialet uttrykk og stemninger som tiltaler meg. Enten det er et tilnærmet dokumentarisk bilde eller et manipulert uttrykk. Noen ganger finnes uttrykket der allerede ved eksponeringen og kommer så og si av seg selv, andre ganger tar jeg frem bildene gang på gang og jobber videre med dem.
Jeg har i en årrekke vært medlem i Narvik kameraklubb, men det tok imidlertid tid før jeg turde å vise frem noe av mitt eget arbeid. Det ble etterhvert deltagelse i fotokonkurranser, først i Norge og så internasjonalt. I NSFF 2007/2008 mottok jeg tittelen «Årets fotograf», noe som var ekstra morsomt. Fiap-konkurranser var i en periode en god drivkraft i bildearbeidet, og i 2013 mottok jeg hedersbetegnelsen EFIAP (Excellence De la Fédération de l’art Photographique). Det ble en milepæl for meg og stoppet all konkurranseånd inntil videre. Noe av det som gledet meg mest i konkurranseperioden, var en kolleksjon på seks bilder som ble antatt i 12. Grand Tour Delle Colline og to i Fiap HM i 8th Malmö International Exhibition. I tillegg fikk jeg æren av å være NSFF-invitert fotograf på Fotografiets dag i Horten i 1999.
Jeg har hatt bilder på ulike kollektive utstillinger, bla. i 2011 hvor vi var åtte fotografer som gjennomførte en større utstilling under tittelen «Blanda drops». En publikumssuksess, hvor de ulike uttrykkene utfylte hverandre.
Det «vakre» har alltid tiltalt meg: et gammelt ansikt, et landskap, en spesiell bygning eller kanskje to slitte stoler i et flott lys. Fotografiet har hjulpet meg til å se det vakre i ting som i seg selv kan virke utslitte, verdiløse, monotone eller kjedelige. For eksempel en slitt vegg eller en ensom blomst i en rennestein. Denne innfallsvinkelen gir rom for motiver over alt, på godt og vondt. Får jeg spørsmålet om hva jeg fotograferer blir jeg lett svar skyldig. For meg er det ethvert motivs iboende mulighet som er utfordringen. Dette gir mange ulike bilder og uttrykk. Jeg har prioritert gleden ved å skape bilder av ulik karakter og uttrykk, og kaller meg gjerne billedmaker.
