Portrett: Håkon Grønning

Interessen for foto ble vekket i forbindelse med en reise til India, Nepal og Burma i 1986. Da var jeg allerede 30 år. På reisen hadde jeg med en Olympus OM-1 som jeg hadde bestilt direkte fra Japan i begynnelsen av studietiden, 10 år før.

Samme år meldte jeg meg inn i Trondhjems Kameraklubb (TKK) hvor jeg møtte mange engasjerte medlemmer og startet min fotografiske reise. Jeg var med i styret i TKK i ganske mange år, også et par år som leder. På denne tiden ble jeg også medlem av naturfotoforeningen BioFoto.

Jeg søkte kunnskap og deltok på flere «Morten Krogvold workshop» på Vågå ut over 1990-tallet. De var god utdanning. I tillegg til å jobbe med egne foto-oppgaver fikk vi en viktig referanse til fotografisk historie, til fotografer og filmskapere gjennom det tjuende århundret. På workshopene var det også en modell tilgjengelig. Det syntes jeg var ganske skummelt, å skulle fotografere en «fremmed» dame. Derfor bestemte jeg meg like godt for å prøve meg på akt! Det gikk ganske dårlig, jeg ble temmelig usikker og flau. Aldri mer!

Motivområdet var ellers ganske allsidig den første tiden, men med hovedvekt på natur og landskap.

Ut over 1990-tallet skiftet hovedfokus til motiver med barn. Det kan muligens ha sammenheng med at jeg hadde fått to døtre. Samværet med barna var viktig for meg, og da var det jo mye bedre å fotografere disse enn å løpe rundt etter blomster, stein og fossefall. På denne tiden leverte jeg bilder til svenske BarnBildByrån som resulterte i at jeg fikk forsidebildet på «Stora boken om barn». Det synes jeg var en fin anerkjennelse! I tillegg deltok jeg jevnlig i nasjonale fotokonkurranser.

Foto har hele tiden vært en hobby, jeg hadde lyst. En periode ble lysten borte og jeg hadde en lang pause. Overgangen til digital var også ganske hard. Praktisk kunnskap og erfaring opparbeidet over lang tid om film, framkalling og framstilling av print i mørkerommet ble plutselig nesten overflødig. Fordelen denne kunnskapen hadde gitt meg, skrumpet kraftig inn.

De siste årene har foto-interessen økt til nærmest en besettelse. Motivområdet er fortsatt bredt men med ekstra lidenskap og interesse for portrett og – ja, nettopp akt! Kunnskap og inspirasjonen har jeg funnet gjennom diverse kurs og workshoper. Det siste året har jeg også selv arrangert mine to første akt- og portrettworkshoper.

Høsten 2013 deltok jeg i min første internasjonale konkurranse med FIAP-godkjenning. Siden det har jeg vært så heldig å bli belønnet mange ganger med både hederlige omtaler og medaljer. Det er godt å være en del av et miljø, og Trondhjems Kameraklubb har gitt meg vennskap og inspirasjon gjennom mer enn 25 år.

Takk til alle jeg har reist sammen med hittil, jeg gleder meg til resten av reisen!