Hvordan velger konsumenten videokamera?

Hvordan velger konsumenten videokamera?

En jungel av muligheter/ valg.

Valg av videokamera er som mange andre ting her i livet ikke så lett. Utvalget er enormt og forskjellene mellom mange av modellene kan være marginale. Hva skal man bruke kameraet til; hva er ambisjonsnivået; hva ønsker jeg å skape ved bruk og i postproduksjonen (redigering/klipp)? De spørsmålene er grunnleggende å svare seg selv på før man begynner å ”støvsuge” markedet.

Hva er ditt ambisjonsnivå?

Hvis man kun skal ha et kamera for å øve seg på å filme; hvor bildekvalitet, manuelle muligheter og fleksibilitet ikke er viktig, ja da kan du velge blant de rimeligste modellene. Du kan sågar bare benytte din mobiltelefon, din iPad eller en annen enhet, bare du sikrer at det du filmer lar seg importere til en datamaskin (PC eller Mac) for lagring og eventuell bearbeidelse (klipp). Det er viktig å finne ut om dette er noe for deg før du starter med å utvikle deg som amatørfilmer (videograf).

Vil du ta et steg videre?

For den som har øvd seg en stund og vil ta steget videre; alternativt den som har fotografibakgrunn, har blikk for komposisjon, god forståelse for kreativ bruk av fokusering, dybdeskarphet, blender, lukkertider og hvitbalanse; ja da skal man ta noen gode byks opp etter modellstigen. Da må man også grave dypere i lommeboken selvsagt. Volvo og Rolls Royce koster mer enn Lada og Golf…

Har man imidlertid også et relativt moderne DSLR-kamera med mulighet for å ta HD-video, bør man vurdere å bruke det som øvingsverktøy. Et slikt kamera har en del kvaliteter som er suverene i forhold til et video konsumentkamera. Kanskje er det den løsningen du også vil foretrekke etter prøveperioden.

Jeg er ikke DSLR-bruker selv og skal være varsom med å peke på alle fordeler og ulemper med det; men er noen stikkord:

+ utskiftbar optikk (mange muligheter)
+ svært god bildekvalitet på lavlysforhold
+ stor bildebrikke
+ stor fleksibilitet i bruk av blender/ lukker/ ISO mm
+ du kan skape grunnlaget for en god time-lapse video med DSLR

– kamerahus noe knotete å betjene i typiske videokameraposisjoner
– ingen gode løsninger for god lyd selv om noen kameraer nå har inngang for ekstern   mikrofon og produsentene nok jobber med forbedringer
– ingen eller dårlig mulighet for manuell lydstyring og lydkontroll/medhør.

Kamerafabrikater og modeller.

Hvis man velger å heve seg over ”Clas Ohlson” nivå, så anbefaler jeg Canon sin konsument kameraserie. Den dekker et stort spekter i ytelser og i pris (1.200 – 12.000). Panasonic og Sony er også store, meget seriøse produsenter, som kan sine ting meget bra på videofronten og har mange gode løsningsalternativer fullt på høyde med Canon.

Unngå ”hybrider” hvis du vil ha trygg kvalitet.

Hvis du skulle falle for fristelsen til å kjøpe kamera i/fra utlandet (ikke nødvendigvis billigere); er det viktig å huske at vårt video/TV-system er PAL. Ingenting annet enn PAL. USA, Frankrike, Canada, Russland og en haug andre land bruker andre, teknisk svakere systemer som ikke uten videre lar seg avspille i Norge.

Hvilke kamerakvaliteter/funksjoner/ytelser bør sjekkes før investering?

Her noen stikkord (du må selv velge):

  1. Et videokamera i konsumentklassen har ikke utskiftbar optikk, men tele- eller vidvinkelkonvertere kan kjøpes som ekstrautstyr. Et ordinært kamera veier et sted mellom 350 og 800 gram avhengig av type og utstyr.
  2. Mange videokameraer har svak vidvinkel uten bruk av konverter. Bruk av konverter stjeler lys og vidvinkelfaktor sterkere enn 0,7 gir lett vignettering. En god vidvinkel; 4,25–42,5 mm (tilsvarende 35 mm: 30,4–304 mm). Ditt valg.
  3. Sensor; helst 1/3” HD CMOS (konsumentkameraer har som oftest 1/4,85”.
  4. Objektiv helst mer enn 43 mm (58 mm og 1/3” sensor er en god kombinasjon).
  5. Filbasert videoformat AVCHD/ MP4. Kraftig komprimert format som tar liten plass på kamera og HDD, men som krever en god, oppegående datamaskin bygget for film- og bildebehandling dersom det skal redigeres ukonvertert.
  6. Optisk zoom minst 10X. Digital zoom er etter mitt skjønn ubrukelig da den ”knuser” bildet. Gå heller tettere på motivet om du har mulighet
  7. Optisk bildestabilisering (erstatter i visse tilfeller IKKE bruk av stativ).
  8. Lagring på flashminne og/eller høyhastighets minnekort (klasse 6-10).  32 GB flashminne gir rikelig innspillingstid selv i høyeste oppløsning.
  9. HD-formatet bør være minst 1280 x 720/17 Mbps datastrøm med mulighet for 1920 x 1080/24 Mbps datastrøm. De fleste videokameraer har minst 4 opptakskvaliteter. Lav opptakskvalitet (SD) gir mulighet for laaaang opptakstid hvis det er viktig for deg (redusert bildekvalitet).
  10. Kamera med eller uten optisk søker? Kun skjermbasert løsning kan gi noen praktiske vanskeligheter i meget sterkt lys (i påskefjellet/på sydenturen).
  11. Fullautomatisert kamera (Auto) gir i de fleste tilfellene gode, men lite spennende bilder. Manuell kontroll av fokus, blender, lukker, hvitbalanse etc. gir deg fantastiske kreative muligheter fordi du som bruker bestemmer hva kameraet skal gjøre for deg.
  12. Ditt kamera bør kunne variere lukkerhastigheten; ideelt mellom 1/2 sek til 1/2000 sek. Høy lukkerhastighet er en fordel dersom du gjør opptak av objekter i stor fart og/eller du beveger kamera raskt. Da blir det lite etterslep i bildet og du kan fryse stillbilder – skarpe!
  13. Behov for videolys? Noen kameratyper bruker Hot-Shoe løsning hvor en mikrofon eller LED-belysning kobles direkte til foten på kameratoppen. Foten er normalt ikke fotostandard. Passer kun originalt kamerautstyr. Hot-Shoe = strømforsyning fra kamerabatteriet.
  14. Alle kameraer med ”normalt” kamerahus har standard fotogjenger i sokkel for montasje på stativ/videohode.
  15. Videokamera på stativ trenger helst et videohode for stødig og fleksibel bevegelighet. Et væskefylt hode anbefales. Det gir mye bevegelser uten rykk og napp under panorering og/eller tilting.

Nødvendige kameratilkoblinger:

  • USB for overføring av videomateriale til HDD/datamaskin.
  • HDMI-utgang for visning av video fra kamera direkte til HD-TV med HDMI inngang eller import av video via HDMI inngang datamaskin.

Nyttige tilkoblinger (for entusiasten som oftest helt nødvendige):

  • Tilkobling av ekstern mikrofon for bedre kvalitet på lyd.
  • Tilkobling for headphones for medhør/sjekk av lyd under opptak (kjedelig å komme hjem og oppdage at mic-pluggen ikke var montert helt korrekt…)
  • Dette var noe tips & hints. Lykke til med valget!

Om forfatteren

Roy Morten Gleditsch

Filmskaper siden 1970. Medlem av Bergen Fritidsfilmere siden 1980. Redaktør av NSFF Magasin fra oppstarten til juni 2016, tidligere medlem av Filmutvalget. Æresmedlem NSFF.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

RSS SISTE FRA NSFF.NO

Medeier Norsk Naturfotofestival

Norsk Naturfotofestival

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)

RSS NFFF (nordic.photo )