Portrettintervju med Jan Standal

Jan Standal, 69 år, er født og oppvokst i Bergen, hvor han fremdeles bor. Han er gift med Kirsti og har 6 barn og bonusbarn, 7 barnebarn og bonusbarnebarn. Han tok befalskolen i Marinen og utdannet seg som elektronikkingeniør samme sted fra 1973-1980. I dag jobber han med materialteknologi, salg og service/support på industrielt digitalt røntgenutstyr. Den vitale bergenseren var også innom Det Norske Veritas i 6 år før han startet eget firma som han solgte i 1995.

I 1977 var han en av fire fotointeresserte som startet Bekkalokket Fotoklubb. Den aktive fotografen har 36 år bak seg fra styrearbeid i Bekkalokket FK, med titlene leder, nestleder, kasserer, sekretær, styremedlem, samt at han har bidratt i et utall komiteer. Per i dag er han kasserer i fotoklubben. Jan har også sittet i styret for NSFF, både som nestleder og styremedlem, og vært leder for regionskontaktene. På toppen av dette har han vært revisor, sittet i valgkomiteen og bidratt med viktig arbeid i distriktstyre/ungdomsutvalg. Etter 10 år som regionskontakt, er dette fremdeles noe han er engasjert i. Fotointeressen har gitt ham utnevnelsen som æresmedlem både i Bekkalokket og i NSFF, i tillegg til utnevnelsene HonENSFF, HonENFFF, EFiap og EsFiap.

– Jeg ble tidlig interessert i foto og fikk mitt første Kodak instamatic da jeg var 8 år, og i 1974 kjøpte jeg mitt første speilreflekskamera. Jeg ble fort hektet på sort/hvitt foto og mørkerom og brukte Marinens mørkerom mye da jeg gikk på skole i Horten. I 1976 kjøpte jeg mitt eget mørkeromsutstyr.

Er fotografi en hobby, livsstil og/eller et levebrød?

– Fotografi er for meg en hobby, men også en form for livstil. Jeg tenker foto i nesten alle sammenhenger og kamera er med meg overalt. Når jeg kjører bil ser jeg ofte i utsnitt og ser helt ubevist etter motiver hele tiden. Frustrerende selvfølgelig når man ikke kan stoppe. Jeg har tatt bilder i mange brylluper og konfirmasjoner for familie og venner, noe jeg synes er både kjekt å bli spurt om og gjøre.

Grunnen til at Jan begynte med fotografering, var at hans  far var maskinist og reiste mye på Østen. Han kom hjem både med foto- og filmkamera. Faren brukte dette mye og Jan synes det er veldig kjekt å se alle de fine sort/hvitt bildene og filmene han tok fra en svunnen tid.

– Jeg var heldig å få låne kamera hans og det var stor stas som 8 åring å få sitt eget.

Hva fotograferer du helst?

– Jeg er mest glad i å ta naturbilder, det være seg landskap, macro, dyr eller fugler. Fuglefoto er nok det jeg synes er mest fascinerende, og også det mest krevende. Jeg liker utfordringen med å ta gode fluktbilder som krever mye kunnskap om fuglen og ikke minst utstyret. I tillegg til å være medlem av Bekkalokket Fotoklubb er jeg medlem av BioFoto og Birdlife Norge, som begge arrangerer mange flotte turer. Jeg liker også reportasjefoto og tar mye bilder på familiereiser og ferier. Sportsfoto er også en krevende disiplin og jeg liker utfordringen med å klare å ta gode og interessante actionbilder. Bekkalokket har avtaler med en rekke sportsklubber og mange bilder er tatt i Bergenshallen på ishockeykamper.

Jan tar få bilder av mennesker han ikke kjenner og det blir derfor lite gatefotografering. På den andre siden blir det flere arkitekturbilder, men da uten mennesker. Han forteller at han ikke har noe spesielt uttrykk eller stil da han tar bilder av så mangt. Han liker å se om han kan få til noe i mange ulike sjangre og er ikke så opptatt av å lage sin egen stil.

Han bruker speilløst kamera og bruker mye Pro Capture til fugl og actionbilder. I etterbehandlingen bruker han Lightroom, Photoshop og Topas. Topas er et program som blant annet fjerner støy, øker skarphet og kan generere større bilder av mindre bilder, forteller han. Jan bruker også det speilløse kameraet til å lage film med og drone er blitt tatt i bruk i sommer. Til klipping og redigering bruker han DaVinci programmet. Noen av filmene blir lagt ut på YouTube og det er veldig hyggelig når mange har sett dem. Noe av det kjekkeste med film er at utfordringene står i kø; historiefortelling, bevegelse, lyd og ikke minst klipping og redigering.

Hva er det som inspirerer deg?

-Det som inspirerer meg er å se nye ting, og jeg tar mye bilder der jeg går. Det er ikke så ofte jeg verken forbereder eller planlegger et shoot/opptak, for jeg tar bilder av det som dukker opp. Når det gjelder fuglefotografering, må jeg forberede meg. Da er det best å ligge i skjul i telt eller leie fotoskjul hvor man har matet over lengre tid og komme veldig nærme skye fugler. Dette gjelder også for ville dyr. På favorittlokasjonen Runde trenger man derimot ikke skjul, da lundefuglen kommer veldig nær.

Når du fotograferer, er det helst i selskap med andre fotovenner eller går du alene?

– Jeg går gjerne i lag med andre. Da kan vi diskutere ting underveis og det er selvsagt kjekkere med litt selskap. Men, det kommer selvsagt ann på hvilke motiv jeg er på jakt etter. Når man er i «boblen» er det fint å være alene.

Jan bruker både egen PBase,nettside, Facebook og Instagram til å vise fram bildene. I tillegg viser han dem i fotoklubben og deltar i konkurranser. Den allsidige fotografen bruker også egne bilder på etiketter på hjemmebrygga øl.

– Da får jeg vist frem bilder når jeg gir øl til venner og kjente. Ellers deler jeg en del bilder via mobiltelefonen.

Sist, men ikke minst, forteller han at de store naturfotografene er hans forbilder siden han tar mest naturbilder. Fotografen Nevra, som fotograferer både ulv, villmark, m.m., er en han veldig gjerne kunne tenkt seg å truffet og tatt bilder med i villmarken, for eksempel i Finland. Ambisjonen til den snart pensjonerte hobbyfotografen er å bli en bedre naturfotograf og han håper å få seg endel turer rundt i vårt vakre land. Flere turer til Nord-Norge og spesielt Finnmark står på ønskelisten og da pensjonisttiden nærmer seg blir dette kanskje mulig.