
Høy ISO og støy i bildene

Til forskjell fra tidligere da ISO-valget var forhåndsbestemt idet du satte ny film i kamera, kan nå ISO endres fra bilde til bilde om du vil i de digitale kameraene. Det er jo et framskritt, men bruk av for høy ISO gir fortsatt teknisk sett dårligere bilder.
På filmkassetten var ISO påført, og den hadde altså en fast følsomhet. Det var likevel mulig å «presse filmen», det vil si å eksponere en 200 ISO film som om den var en 400 ISO film. Da måtte du gi beskjed til laboratoriet slik at de kunne ta hensyn til dette under fremkallingen. På en måte kan du si at det samme skjer i dag. Kamerasensoren har normalt en bestemt lysfølsomhet (ISO), en såkalt base- eller native ISO. Dette er som oftest omkring ISO 100–200. Du kan likevel velge en annen ISO-innstilling. Har du valgt veldig høy ISO, vil det nok være behov for å jobbe med bildet på datamaskin i ettertid for å få et skarpt og støyfritt bilde.
Hvor høy ISO takler ditt kamera?
Alle kameraer leverer de beste bildene ved base-/native ISO. Jo lengre du fjerner deg fra denne innstillingen desto dårligere blir bildet. Det viktige spørsmålet blir da: Hvilken ISO-innstilling er den høyeste du kan bruke og likevel få bilder som du vil akseptere? Antagelig vil du få mer enn ett svar. Svarene kan for eksempel se slik ut (OBS kun et tenkt tilfelle):
- Jeg kan akseptere ISO 1600 fordi jeg ikke trenger å redigere mine jpg-filer.
- Jeg kan akseptere ISO 3200 fordi jeg tar bildene i RAW, og får gode bilder med enkel redigering.
- Jeg kan akseptere ISO 6400 men da må jeg regne mer tid til redigering.
- Jeg kan bruke ISO 12800 hvis jeg må, men må bruke mye tid på redigeringen, og resultatet blir ikke alltid bra.
- ISO 25600 brukes kun hvis jeg må, og jeg har ingen garanti for at bildene blir gode.
Hvordan unngå støy i bildene?
1. Sensorstørrelse
Et kamera med stor sensor, f. eks det man i dag kaller fullformat sensor (24 x 36 mm) eller større være et godt valg i forhold til støy ved høy ISO. I utgangspunktet kan en si at en stor sensor genererer mindre støy i bildene enn en mindre sensor. En sensor med mange pixler gir gjerne dårligere egenskaper når det gjelder støy enn en sensor av samme størrelse med færre pixler. Dette er likevel bare delvis riktig, da sensorer stadig er under utvikling, så om en skal foreta en sammenligning må en sammenligne samme type og generasjon av sensor.
Den mest rettferdige sammenligningen jeg kan tenke meg akkurat nå er Sony A7iii med en bakbelyst CMOS-sensor med 24,2 megapixler og A7riii med en tilsvarende sensor med 42,4 megapixler. A7riii er kongen av de to når det gjelder ISO-egenskaper med 51203 ISO (utvidet til 204800 ISO), mens A7riii (ISO 32000, utvidet til 102400) er den som skaper de virkelig store bildefilene.
Når en ser på den rivende utviklingen som har vært innen bildekvaliteten som mobiltelefoner leverer med knøttsmå kamerasensorer, så er det ingen grunn til å tro at sensorutviklingen har stanset opp. Denne utviklingen vil nok komme til nytte i kameraer med både små og store sensorer. Et eksempel på dette er de bakbelyste sensorene som er tatt i bruk på de nyeste Sony-kameraene i A7-serien. Antagelig går utviklingen også mot såkalte globale sensorer, og da kan hele den mekaniske lukkermekanismen fjernes. Speilet er jo allerede borte på mange kameraer i dag.
Klikk på bildene nedenfor for å se i full størrelse og lese forklarende tekst:
2. Bildestabilisering
Hvordan kan så kameraer med APS C og MFT-sensor, konkurrere med fullformatkameraene? Olympus er antagelig den fabrikanten som har lykkes best med å gå omveier for å minimere denne ulempen i sine kameraer. For det første har de verdens beste bildestabiliseringsteknikk som gjør at en kan fotografere håndholdt med inntil 7,5 trinn lengre lukkertid, og det oppveier mange ISO-trinn sammenlignet med fullformatkameraene så lenge det er snakk om stillestående motiver. Er motivet i bevegelse så er det motivet som bestemmer lukkertiden.
3. Lyssterke objektiver
For å holde behovet for høy ISO nede har Olympus også zoom-objektiver fra ultra vidvinkel (7 mm, tilsv 14 mm ff) til stor tele (150 mm, tilsv 300 mm ff) med største blender 2,8. Velger du objektiver med fast brennvidde finnes det rimelige objektiver med lysstyrke 1,8, og kostbare PRO-objektiver med lysstyrke 1,2. Dette gir mulighet til å holde ISO på et moderat nivå med MFT-kameraene. Nok et poeng er at mft-objektivene normalt kan brukes på full åpning uten vignettering eller synlig tap av skarphet.
Når sant skal sies så finnes det jo objektiver med god lysstyrke også for kameraene med større sensor. Et problem er at objektivene må bli store, og at gode objektiver koster temmelig mye.
4. Andre tiltak
For å unngå å måtte bruke høy ISO kan det også finnes andre løsninger, slik som bruk av stativ eller annen støtte. For å unngå rystelser som selve kameraet produserer, kan det også være lurt å bruke elektronisk lukker. Da unngår en at de mekaniske delene i kameraet som lukkergardiner og speil skaper vibrasjoner. I stedet for å trykke på utløseren kan en også bruke snorutløser eller en timer som gjør t bildet tas noen sekunder etter at utløserknappen er trykket.
Ved å tilføre lys ved hjelp av blitz, fast lys eller lysmaling, f. eks ved hjelp av en lommelykt kan en også holde ISO på et moderat nivå. Noen kameraer har spesielt nyttige funksjoner til den slags bruk, slik som Olympus sin Live Time og Live Composite hvor du kan se hvordan lyset tilføres motivet mens eksponeringen pågår.
Denne videoen viser hvordan disse spesielle Olympus funksjonene virker i praksis:
Ellers er det verdt å merke seg at ikke alle typer lys egner seg som fotolys. Lys kan ha ugunstig farge, slik som lysrørbelysning. Andre problemer kan være at lyset ikke inneholder hele fargespekteret og dermed gi fargestikk. En kan derfor si at både kvaliteten på lyset, størrelsen på lyskilden og retningen det kommer fra kan ha stor innvirkning på hvordan det virker inn på motivet.
5. Riktig eksponering
Nok en måte å beholde bildekvaliteten på er å eksponere riktig. Her vil histogrammet som du har i søkeren på mange av de speilløse kameraene være til god hjelp. Dersom du fordeler nyansene i bildet slik at det ikke klatrer oppover veggen verken på venstre (den mørke) siden eller på høyre (den lyse side), så har du et godt utgangspunkt.
Er bildet eksponert for mørkt slik at det må gjøres lysere i bildebehandlingen vil en lett generere støy i de mørke områdene. Er bildet for lyst, og må gjøres mørkere er en helt avhengig av at de lyseste områdene i bildet ikke er brent ut, for da er det ikke noe data å hente. Mange kameraer har mulighet for å legge inn varsel i søkerbildet, f. eks en blå markering der bildet er for mørkt og et rødt eller blankt varsel der bildet er alt for lyst.
Du har med andre ord mange hjelpemidler i de nyeste kameraene. Bruk dem!
Her er en video som forklarer histogram og varsler:
6. Velg riktig filformat
Dersom du lar kameraet ditt ta bilder i RAW-format, så har du de aller beste muligheter for å få det beste ut av bildene dine. Trenger du jpg-bilder også, så ta dem i tillegg. Dette gjelder spesielt når bildene er viktig eller lysforholdene er vanskelige, f.eks. fordi du må velge høy ISO.
Klikk på bildene nedenfor for å se i full størrelse og lese forklarende tekst:
7. Riktig verktøy og riktig bruk av bildebehandling
De aller fleste fotoredigeringsprogrammene har en aller annen mulighet til å fjerne støy i bildene. Problemet med å fjerne støy er ikke at støyen ikke blir borte, men å ta vekk støy samtidig som en beholder detaljene i bildet.
For det første gjelder det å arbeide på riktig måte med det programmet du allerede har. Når du har lært deg alle triksene, og føler at du ikke kommer lenger selv om du har fulgt alle rådene ovenfor, er det kanskje på tide å innse at du har kommet til veis ende, eller kanskje har du ikke? Det finnes tester for det meste på internett, og noen påstår at en ved å velge riktig fotoredigeringsprogram til sine filer, så kan du faktisk greie å få gode bilder selv om ISO-innstilligen er uakseptabelt høy for et annet program. Dersom du kan gå et til to ISO-trinn opp ved riktig valg av fotoprogram, så er det antagelig verdt det. Har du satt grensen på ISO 6400, så kan du kanskje flytte den til i alle fall det dobbelte (12800) eller kanskje ennå et trinn, opp mot ISO 25600.
Ta en titt på denne omtalen av en del fotoredigeringsprogrammer.
Klikk på bildene for å se i full størrelse og lese forklarende tekst: