
Tips om knips!

Tips om knips var et hefte som fulgte med bladet Kamera nr 10/64. Undertittelen var «ABC i helautomatisk fotografering». Her bringer vi de gode tipsene, stadig like aktuelle! Forfatter er etter det redaksjonen erfarer ingen ringere enn den mangeårige redaktøren av Kamera samt æresmedlem av NSFF og Trondhjems Kameraklubb, Thor Melhuus.
A – Bestem deg for hva du skal fotografere
Det er en av de viktigste reglene om du skal få virkelig glede av hobbyen din. Skal du ta et bilde av et bestemt barn i en barnehave eller skal du ta bilde av en barnehave hvor dette barnet tilfeldigvis er med? Hva er viktigst for ditt bilde, barnehaven eller barnet?
Er barnet det viktigste, går du nærmest mulig og prøver å få med hvordan det ler og øynene skinner. Det eneste som er nødvendig å ha med av barnehaven er en eller annen detalj, f.eks. husken barnet sitter i.


Er det derimot barnehaven med dens mange lekemuligheter som er hovedmotivet, må du derimot gå langt bakover slik at du får mere med og barnet blir mindre.
Gjør det til en god regel å spørre deg selv om hva du vil fotografere før du tar kameraet i bruk. Når du har svaret rede er fotograferingen langt enklere. Det gjelder å utelate alt som ikke har interesse for motivet. Uvedkommende ting – urolige bakgrunner osv. – forstyrrer bare og gjør bildene dårlige. Naturligvis må du sørge for at motivet er plassert innenfor billedkanten. Se derfor nøye i søkeren på hva du får med før du bruker utløseren.
B – Velg nøye
Ta ikke mere med i bildene enn det du vil ha med. Dette gjelder både mennesker og saker og ting. Mange fotografer forsøker å få med alt og alle på ett eneste bilde. Det kan være verdifullt om du skal bevise at samtlige var på ett og samme sted samtidig, men resultatet kan bli et noe underlig portrett der et par nettopp «blunder», en klør seg i hodet og noen ser i feil retning.
Har du vært så heldig å få besøkt av to dusin slektninger er det bedre å fotografere de i seks grupper på fire eller fire grupper på seks, enn at du forsøker å få med alle på et bilde. Da blir du nødt til å gå så langt bakover at det blir nødvendig med bruk av forstørrelsesglass for se hvem som er hvem på bildet.


C – Ram inn motivet
En god innramming gir bildet liv og det blir lettere for øyet å konsentrere seg om det viktigste.
Det er mange måter å gjøre det på – bruk en porthvelving – plasser det du skal fotografere i et vindu, eller kanskje finner du et passende tre i bakgrunnen.
En del fotografer bruker det tricket at de bryter av en gren fra et tre og holder den foran kameraet slik at den gir inntrykk av å henge ned og ramme inn motivet. I et portrett kan ofte en pen blomst være en flatterende forgrunn og gjøre bildet mer «farverikt».

D – Se opp for linjer
De kan både gjøre bildene virkelig gode, eller de kan ødelegge dem. En vannrett linje kan gi bildet ro og stabilitet, men går den for midt i bildet vil øyet dele det i to halvdeler. Dette er svært viktig å vite. Diagonale linjer gir følelse av kraft og fart, og vi føler med stakkaren som får en rett høyre. Kurvede linjer gir et mykt og grasiøst inntrykk.

Kryssende linjer gir en virkning av aktivitet. Blir det for mange kryssende linjer vil imidlertid dette inntrykket forta seg fort. Det vil mer minne om abstraksjoner eller kaos – kanskje begge deler.

Jeg vil be deg være oppmerksom på hva de forskjellige typer linjer kan bety for å gjøre bildet godt eller dårlig. Linjer som krysser bildet kan skjære det tvers over i to forskjellige motiv. Det gjelder i slike tilfelle å finne en utvei til å la andre linjer skjære denne og derved oppheve denne virkningen. Tenk deg at du står på stranden og ser ut over sjøen. Horisonten vil da være en slik linje som kan dele bildet ditt i to. Kan du få plassert f.eks. en seilbåt slik at den deler horisonten vil den være med på å binde sjø og himmel sammen til ett motiv. Horisonten vil ikke lengere være en ubrutt linje som derved dominerer bildet. Andre måter å gjøre dette på er f.eks. å la en person stå i forgrunnen slik at horisonten blir brutt.
Det vil ikke ta lang tid før bildene er preget av det om du merker denne regelen: La ikke en linje dele en bildeflate i to!



E – Rør på deg
Et og samme motiv er det mulig å fotografere fra ulike vinkler og de gir hver gang totalt forskjellig resultat. Det er viktig å tenke på hva en vil fremheve og hva en ønsker å holde mest mulig skjult eller dempet.
De fleste motiv – mennesker iberegnet – virker mer dramatiske ved lave kameravinkler. Vær imidlertid forsiktig, noen gang kan en komme i skade for å overdrive dette.
Vær oppmerksom på at motivene virker mindre fra en høy vinkel. Dette kan noen gang være fordelaktig. Barn kan det være riktig å fotografere slik, men tenk deg om før du klatrer opp på nærmeste stol for å fotografere svigermor.
Fra lav vinkel er det mulig å få mange fine virkninger, men husk at det overdriver dobbelthaker; kjevepartiet i det hele tatt. Pass derfor på om ikke bildene skal vekke forferdelse.
Det er lite pent å fotografere en skallet person ovenfra. Månen lyser likevel opp i landskapet om den ikke på denne måten skal bli hovedmotiv til forferdelse for den stakkars eieren.
Noen bilder blir mer dramatiske om de er tatt bakfra. Særdeles effektiv er denne teknikken når kroppens stilling – f.eks. en jeger sikter på en fugl – sier mere enn ansiktsuttrykket. Risikoen for at han skal skyte fotografen samtidig er også betydelig mindre.
På denne måten – ved litt omtanke i valg av standplass – kan du lage bilder som du før bare drømte om. Det er ikke vanskelig, men du må ville det selv om det skal bli en realitet og du må gjøre det hver gang du bruker kameraet. Når du har bestemt hva du skal fotografere er det riktig å tenke: Hvilket standpunkt vil gjøre seg best for dette motivet. Gjennom riktig kameravinkel kan du unngå uønskede detaljer og linjer som kan ødelegge et ellers fint opplegg til et godt bilde. Husk riktig valg av kameravinkel!

F – Tenk på bakgrunnen
Selv det beste bilde kan bli ødelagt med en underlig eller distraherende bakgrunn.
Tante Olga fotografert foran tapetet med samme mønster som kjolen er ikke bra. Hun kan bli en del av tapeten og det var ikke meningen? Flytt heller på deg selv eller motivet til du har funnet en nøytral bakgrunn. En av de beste er himmelen.
Mange lager sine egne bakgrunner. Bruker du f.eks. en grå papp bak engsolei, blir resultatet at betrakteren kan konsentrere seg om engsoleien i stedet for gress og strå som ellers ville omgi den.
G – La bildene fortelle
Bildene er mer interessante om de forteller noe. Har en gutt bygget seg et modellfly vil du få et bedre bilde om klistertube, kniv og noe balsatrebiter blir med.
Ta først gutten med de umonterte bitene, materialene, den nye tuben osv., deretter med det ferdige mesterverk.
Gjennom leken glemmer barna å forestille seg. De slapper av og er seg selv. Tidspunktet er der for å lage de gode barnebildene. Serier som vil bringe glede om og om igjen til foreldre og barna selv. La ikke sjansene gå til å ta hverdagsbilder av barna! Bilder av barna når de er seg selv!


H – La øynene hjelpe deg å fortelle
Ikke alle portrett må nødvendigvis vise en person som ser inn i kameraet. Hvor og hvordan en ser er med å fortelle hva en tenker eller gjør.
Tenk deg bildet av et nygift par som kommer ut av kirken og bruden ler i mot en trivelig ung mann blant tilskuerne. Smilet kan være tilfeldig eller helt uskyldig, men om fotografen vil skildre et lykkelig nygift par skal han naturligvis fotografere dem mens de glade ler mot hverandre.
Skal du f.eks. fotografere en liten pike, glad og stolt over den nye dukken hun fikk i fødselsdagspresent, bør hun ikke se på kameraet, men på dukken.
I – Husk på at du ikke filmer
Dette er en av de vanskeligste leksene for amatørfotografene. Når du skal ta et bilde skal du holde kameraet stødig og trykke ned utløseren rolig og forsiktig, omtrent som når en skytter fyrer av et skudd.
Du vil fort oppdage at det er bedre å fotografere motiv i bevegelse om de kommer rett mot eller fjerner seg fra kameraet, enn om bevegelsen går mot siden. Slike opptak fordrer stor påpasselighet.
Mange motiv beveger seg ikke kontinuerlig. Tenk f.eks. på en golfspiller. Legg merke til at de aller fleste bildene viser spilleren enten før han gjør slaget eller er ferdig med det.
Har du sett en statue av en diskoskaster. Det viser alltid kasteren like før kastet. Det er et faktum at et bilde som viser situasjonen like før noe skjer er mere dramatisk enn et som viser selve hendelsen. Tenk deg om du fant Lillebror i ferd med å leke Wilhelm Tell? Han sto klar til skudd med pil og bue, mens Lillesøster sto foran ham med eple på hodet.

J – Dra fordel av perspektivet
Finn linjer i motiv av samme storlek, trær i en allé, folk som venter på bussen, eller kanskje militære på geledd. Det gir bildet større interesse og er et viktig middel til å skape dybdevirkning i et ellers plant bilde.
Gjør hva du kan for å utnytte perspektivet som hjelpemiddel når det gjelder å skape dybdevirkning. Det er et utall av måter å gjøre det på. Det gjelder kun å tenke bevisst på å gjøre det.
En meget benyttet måte for å skape perspektiv i bildet er nettopp dette å fotografere ting som gjentar seg innover i bildet og stadig blir mindre. Andre måter å gjøre det på er bruk av linjer som fører innover. En vei f.eks. som forsvinner i horisonten. Du vil sikkert selv finne andre eksempler og selv kunne utnytte de i dine egne bilder.

K – Velg den beste filmen for et hvert formål og lær å bruke den
Svart/hvitt-film har sine spesielle fordeler ved forskjellige typer motiv, f.eks. portrett og grupper av folk, arkitektur, den dramatiske kontrasten mellom lys og skygge, vinterbilder eller lyseffekter ved speiling i dammer og vann. Det er dessuten ofte billigere å fotografere i svart/hvitt enn i farver. Det kan være verdt å merke seg når en skal ha familieselskap og alle vil ha kopier av bildene.
Søk kraftige kontraster når du tar svart/hvitt-bilder. Vær ikke redd for å la solen skinne fra siden eller til og med forfra (den må bare ikke skinne inn i objektivet – solblender).
Med farvefilm søker en naturligvis motiv med farver, og unnviker kontrastene. Solen bør helst stå bak fotografen og gi en mest mulig jevn belysning på motivet. De vakreste bildene får en ofte når det er overskyet og skyggene er eliminert.
Blomster, blå himmel, solnedganger og piker i pene klær er vanlige motiv for farver, men overse ikke de uvanlige nyansene. Forsøk å få størst mulig flater av rene farver heller enn mange piker med masse farver. En pike i beige kjole som står mot et brunt tre kan gi et langt bedre farvebilde enn en pike i mønstret kjole som ligger i et hav av vårblomster.

Det er to typer farvefilm – en som gir diapositiv (lysbilder) etter fremkallingen, den heter omvenderfilm; og en annen som gir papirbilder med farver, negativ farvefilm.

Gode diapositiv gir de mest lysende farvene. Det er svært hyggelig å vise dem med projektor i en krets av slekt og venner (husk bare at dine venners evne til å se på dine bilder er mere begrenset enn din egen, og stopp i alle fall før alle er sovnet).

Blant papirbildenes fordeler er at du kan bruke dem i album eller ha dem med deg i lomme eller veske når du er ute. Du kan vise dem når som helst til alle du ønsker å dele dem med (favorittsyssel for nyblevne fedre!). Det er i dag dessuten mulig å lage papirbilder av diaspositivene (faller dyrere) og diapositiv av negativfilmen. På denne måten kan du få begge deler, hvilken film du enn velger, men husk at det lønner seg å kjenne forskjellen og gjøre sitt valg på forhånd.
L – Vær ikke redd for blitsfotografering
Det er meget lett å innstille automatkameraer for blitsfotografering. Med pakningen for blitslampene følger alltid en enkel og grei tabell som forteller hvordan du skal gjøre.
Mor burde ta bilder av barna under fødselsdagsselskapet. Da er barna i sitt ess. De leker, spiser og utfolder all sin energi og glede.
Stå ikke utenfor, men trekk pusten dypt og gå inn og ta bildene. Først når det er gjort, vet du hvor lett det egentlig er.


M – Ha alltid kameraet i beredskap
Påse for all del at det er skuddklart med film i. Det er ikke sikkert – ikke en gang trolig – at karene som knabber epler i haven din vil vente til du har hentet kamera og satt i film. Ha alltid fotoapparatet med og skuddklart. La det ligge i bilsetet når du tar en tur. Du skal bli forbauset over hvor mye det er å fotografere ved vegkanten.

N – Y
Hva du enn gjør, så hold kameraet rett!
Z–Å – Om du er i tvil – ta et bilde
Kameraet hjelper oss med å samle på minnene og holde rede på folk vi har truffet og kjent, steder vi har vært, ting vi har opplevd og fakta vi burde huske. Å ta et bilde – fotografere – er som å skrive dagbok, på ett unntak nær – har du ikke tatt bildet og situasjonen er forbi, kan du ikke skru klokken og derved tiden tilbake. Kon-fu-tse har sagt: BILDER ER SOM PENGER I BANKEN: DE ØKER I VERDI OG INTERESSE MED ÅRENE!
Jeg vil da til slutt håpe at du får nytte av denne ABC som utelukkende er skrevet for å fortelle DEG hvor enkelt det er å fotografere. Sørg nå for at din fotohandler viser deg et kamera av typen jeg har nevnt. Gjør et forsøk og du vil oppdage at DET ER ENKELT Å TA GODE BILDER!

