Portrettfotografering for nybegynneren

Portrettfotografering med studiolamper kan for den uøvde fremstå som en uangripelig oppgave. Her deler Stian Hogstvedt fra Bergen Kameraklubb noen erfaringer han har gjort seg, til glede og inspirasjon for andre som har lyst men som ennå ikke har tatt spranget.

Nå som vinteren går inn i sin tredje måned, og regnet ute høljer vannrett mot vinduet, kjenner jeg humøret mørkner like fort som dagen ute. Det har oppstått rare rykninger i høyre pekefinger, og jeg står hvileløst i stuen og sturer ut på det begredelige været. Det ene lavtrykket etter det andre skyller innover vestlandet, og værutsiktene for en god tur ut i landskapet med kamera og utstyr ser ganske mørkt ut. Kamera og utstyr har begynt å samle støv i en krok på hobbyrommet, og jeg føler vær, vind og mørketid stenger meg inne for kreativ utfoldelse ute. Ikke er jeg spesielt glad i å være våt og kald heller, så det å pakke utstyr og kropp inn i tre lag med plast er uaktuelt. Hva gjør jeg? Jeg kan ikke holde på slik i lengden.

Portrettfotografering – skremmende, spennende og givende

Redningen min ble å utforske fotografering av mennesker. Jeg har hele tiden vært nysgjerrig på å lære nye sider ved fotografering, men portretter hørtes for meg fryktelig skremmende ut. Jeg må jo ha kontakt med andre mennesker, og de skal attpåtil SE meg jobbe!? Mange av oss hobbyfotografer er ensomme ulver når vi kler på oss kamerautstyret. Stå der ute i landskapet og koser oss med leting etter det perfekte landskapsbildet, eller macroer av alt fra snøfnugg til insekter. Sitte å vente på at lyset skal bli riktig slik at vi får bildet slik det var tenkt. Tenker lukkertider og F-tall opp og ned i mente. Selvtilfredshetens egen gevinst. For et herlig liv!

Da er portrettfotografering i helt annen ende av skalaen. Vedkommende du skal fotografere må i grunn underholdes, og du – ja DU, ja – må dirigere hvordan vedkommende skal stå, sitte, holde hender, armer og ben, smil eller ikke smil eller??? Lys, skygger, brennvidder, fokusplan og mer enn dette er plutselig ting du ikke bare må forholde deg til, men må ha lagt en plan om på forhånd. Alt må være klart når personen som skal portretteres kommer på plass, for du har plutselig ikke en hel ettermiddag til å vente på det rette lyset, eller finne den rette komposisjonen. Alt dette må være planlagt på forhånd og må nå regisseres som i en liten film. Skremmende? Å så absolutt! Og læringskurven er bratt, spennende og utrolig givende når responsen kommer tilbake.

Krav til kamera og objektiv er ikke uoverkommelige

Når jeg først hadde bestemt meg for å lære portrettfotografering så var det første jeg gjorde å søke på YouTube. Her er det utømmelige kilder med både gode og dårlige råd. Det er et hav, og det tok litt tid før jeg fant de kanalene som passet meg best. Det som ofte skremte meg var at alle var så proffe og hadde assistenter og masse dyre lamper og utstyr. Dette har jeg verken råd til eller lyst til å bruke titusenvis av kroner på. Ikke hadde jeg et spesielt dyrt kamera heller.

I min spede begynnelse hadde jeg kun mitt Sony A65 APS-C kamera. Mitt beste objektiv til formålet var et Sigma 105 mm F/2.8 macro, som gir meget gode portretter. Ulempen med denne brennvidden var at jeg måtte stå på andre siden av rommet for å få hele ansiktet i rammen, så det var på tide å investere i et nytt objektiv, om ikke annet. Jeg falt for et Sigma 18-35 mm F/1.8 ART objektiv. Et lyssterkt objektiv som var like godt for landskap som for portretter, og det tilsvarer 24-50 mm i fullformat. Mange vil mene at dette har for mye vidvinkel for gode portretter, men jeg er ikke enig i det. Det gir en herlig bokeh i bakgrunnen og er superskarp hele veien fra F/1.8-F/10. Et hett tips er i allefall å ha et objektiv som er lysskarpt fra F/2.8 og oppover og helst en brennvidde mellom 24-100 mm. Da har du kommet langt på vei.

Lyskilder – naturlig lys eller studiobelysning?

I første omgang begynte jeg med naturlige lyskilder. Solen er selvfølgelig fantastisk til dette, og noen fotografer bruker utelukkende kun denne i sitt virke. Men solen kan ofte bli for skarp og gi skarpe skygger som ikke alltid gir det beste bilde. I skarpt og direkte sollys vil vi mennesker ofte myse med øynene. Da kan det være lurt å trekke inn i en skygge for å få et mer slørete lys. En måte å forme på kan være å bruke en reflektor. Disse kan du få på eBay til under hundrelappen, og kan fås i alle former og størrelser. En reflektor er et ypperlig verktøy til å lære seg hvordan lys oppfører seg. Med det mener jeg hvordan lyset reflekteres av ulike ting. At dersom du har solen på en rød vegg, så vil denne fargen reflektere over på den hvite kjolen til bruden, for eksempel. At lyset kan halveres ved bruk av en hvit screen. Her er det kun å eksprimentere seg frem.

Men det går ikke lenge før du da sparer til blitser. Og i dag har blitser blitt billigere og billigere. Godox, for eksempel, har virkelig tatt opp kampen med de store og leverer billige blitser med innebygd radiosendere slik at disse kan fyres av på et eget stativ. For 2–3 tusen kroner kan du få et par blitser som gjør nytten. Det er ikke alltid man trenger en dyr studiolampe, selv om disse også har sine klare fordeler. På entusiastnivå blir det ofte med drømmen om profflamper, med mindre du vil ut og tjene noen kroner på portrettfotografering. Da kan det hende automatiserte lamper hvor du kan regulere alt via fjernkontroll er en fordel. Ofte er det slik at utstyrsnivået stiger i takt med kunnskapen og interessenivået, men som en god start trenger det ikke være kjempedyrt. Det finnes mye godt brukt ute på bruktmarkedene. Spør gjerne en med erfaring om hjelp. Kanskje du kommer over gode tilbud i fotobutikken? Ikke rent sjeldent finnes det demovarer som selges ut. Er du medlem av en fotoklubb, så har den kanskje en gunstig rabatt med en butikk.

Nå er det slikt at små blitser også gir skarpe skygger akkurat som solen. Dette er jo ofte noe en ønsker å bli kvitt. Det er da du bør ha en softbox, paraply eller reflektorbox eller lignende. Igjen finnes det her også et hav av alternativer. Selv gikk jeg til anskaffelse, via eBay, av en 60×60 cm sammenleggbar softbox med honeycomb grid. Denne gjør at jeg både gir et stort mykt lys, og samtidig kan retningstyre det dit jeg vil ha dette. I tillegg har jeg skaffet meg billige stativer, klyper, fester, og mye annet som koster under hundrelappen på nevnte nettsted. Ennå har jeg til overs av å bli lurt, og alle varer har kommet hele frem. En slik softbox og et stativ koster fort 1000-1500 kroner i butikk i Norge i dag, men samtidig får man også litt i forhold til hva man betaler for. Et slikt billig stativ er selvfølgelig ikke kvalitet tvers igjennom, og det er fort litt slark og dårlige låser. Det er mulig å få gode stativer med dempere, hjul og énhånds-betjening, og igjen kommer det an på nivået du vil ligge. Et «eBay-stativ» egner seg lite i norsk vær og vind utendørs, da kan det fort knekke sammen eller velte – i verste fall over modellen din.

Hvordan øve når ikke modellen er tilstede

Når jeg øver på lyssetting og ideer så liker jeg å gjøre dette i ro og mak uten andre til stede. En berømt portrettfotograf, Kevin Abosch, brukte en gang en potet til å teste ut forskjellige vinkler på lyset, fordi skallet på poteten hadde noenlunde lik reflektering som menneskehuden. Dette bildet – “Potato #345 (2010)” – ble solgt i 2015 for den nette sum av over $1.000.000. En grei pris for et testfoto! Selv har jeg anskaffet med et utstillingsdukkehode samt en parykk og diverse solbriller. Hele kitet som jeg har her koster tilsammen i underkant av 1300 kroner. Dette er selvfølgelig utenom kamera og blitser.

Når jeg fotograferer portretter så ønsker jeg primært to ting. Jeg ønsker at lyset skal se naturlig ut, og jeg ønsker at portrettet skal stå ut fra bakgrunnen, slik at bakgrunnen vil være mørkere. Men ingen regler uten unntak selvfølgelig. Det neste jeg tenker på er skygger. Lyset skal være mykt slik at skygger blir minst mulig fremtredende, men samtidig skal det ikke slette ut alle konturer av ansiktet. Som oftest lar jeg hovedlyset henge høyt (cirka 45 grader) og ut til siden for personen. En blits bak personen gjør også at håret gløder litt og skiller seg mer ut fra bakgrunnen. Dette gir mer liv i portrettet, synes jeg. På motsatt side benytter jeg en reflektor for å «kaste» noe lys over på venstre ansiktsdel for å slette ut skygger fra hovedlyset. Dette er den samme teknikken jeg har brukt når på portrettet av min sønn her.

Det fine med å ha et dukkehode er at jeg kan øve øve øve, og jeg kan forberede og teste ut lys og eksponeringer før jeg får en person inn i rommet. Og øvelse er viktig, for plutselig står du der og har takket ja til å fotografere litt i en dåp eller 50-årslag eller lignende, og da bør alle elementer være på plass i hodet.

Noen generelle tips til innstillinger

For eksempel så slet jeg veldig med å få fokuset skikkelig i øynene, og dette er jo noe av det viktigste. Med blits så kan jeg øke lysstyrken for så minske blenderåpningen til F/4 i stedet for F/1.8 eller F/2.8. Da vil mer av ansiktet være i fokus, og det er lettere å få klare gnistrende øyne. Et annet aspekt er at fokusen på de fleste kamera i dag jobber litt med å hente fokus under dårlige lysforhold.

Ved bruk av blits bruker jeg aldri raskere lukkertid enn 1/160s. Dette fordi at gardinen ikke går raskere og lyset fra blitsen vil ikke fanges på bildebrikken. Noen kamera takler opp til 1/200 eller 1/250 sekund.

Lysbalansen setter jeg på blits-modus, men her er det lov å eksprimentere. Du kan også bruke et «gråkort» til å stille inn hvitpalansen manuelt. Men tar du bilder i RAW-format så kan hvitbalansen endres i bildebehandlingen i ettertid. Merk: Dette gjelder IKKE dersom du bare tar bilder i Jpeg; å endre hvitbalansen i ettertid her anbefales ikke.

Hent inspirasjon og lær mer på YouTube

Til slutt vil jeg anbefale noen YouTube-kanaler som absolutt er verdt å merke seg.

• Adorama, spesielt videoer med Gavin Hoey
• VistaClues – Tony And Chelsea Northrup – litt mer tekniske saker, men har mange gode forklaringer på tekniske termer innenfor fotografering
• That Nikon Guy – Matt Granger – mye utstyrsprat, men har også mange gode portrettfilmer på sin spilleliste

Så la ikke vinteren og dårlig vær spolere gleden ved fotograferingen, men ta heller en utfordring og lær noe nytt. Mange av disse teknikkene kan også brukes i makrofotograferingens verden. Du gjør de samme triksene, bare på litt mindre modeller…