Portrett: Eduardo Valle de Antón, Oslo Kamera Klubb

«Hobby» blir for begrensende – fotografi er en lidenskap og en livsstil!

–Fotografi er ikke bare en hobby for meg, det er en livsstil. Jeg synes hobby-begrepet er med på å begrense min interesse for dette fantastiske mediet. Fotografi er for meg mye mer enn en hobby! Det er en lidenskap, en måte å utforske og utvikle min kreativitet på.

Gjennom fotografi får jeg mulighet til å uttrykke følelser og stemninger som er viktige for meg. Ulike fotografiske prosjekter gir meg utfordringer; jeg blir kjent med nye sider ved meg selv, nye teknikker, spennende mennesker, kulturer og steder.

Jeg hadde ønsket at jeg kunne leve av å dyrke fotokunsten, men foreløpig forsørger jeg meg gjennom mitt arbeid som lærer.

Tegneserie, illustrasjon, mixed-media, fotografi – det visuelle har alltid vært viktig

–Siden jeg var barn har jeg alltid tegnet og malt. Som ung tegnet jeg tegneserier i et kunstnerkollektiv. Senere drev jeg mye med illustrasjon, og har hatt flere oppdrag i Spania og noen i Norge. Airbrush var en illustrasjonsteknikk jeg ofte brukte. Jeg har også jobbet en del med gips og masker, så vel som leire. Generelt har jeg alltid utforsket ulike materialer og uttrykksmåter.

I begynnelsen av min fotokarriere drev jeg nok mest med dokumentarfotografi, men etter hvert begynte jeg å bli mer selektiv i mitt valg av temaer og motiver. Min tilnærming til fotografi har vært det estetiske uttrykket. Jeg mener at alle materialer har en estetisk side – i seg selv, eller i kombinasjon med andre gjenstander eller mennesker. Det visuelle uttrykket er sentralt når jeg jobber. Jeg har alltid vært opptatt av en bestemt type uttrykk som er vanskelig å definere med ord. Jeg vil vise virkeligheten gjennom min egen måte å se den på – med de følelser, assosiasjoner og estetikk den gir meg.

Først og fremst fotograferer jeg mennesker. Jeg er fascinert av portretter, men synes gatefoto også er spennende. Jeg er opptatt av å fortelle historier gjennom de mennesker jeg fotograferer. Jeg tror nok at man er ubevisst selektiv når man er ute og fotograferer, men det meste kan være interessant for meg så lenge det gir meg mening eller pirrer min nysgjerrighet. Hva jeg fotograferer har en sammenheng med min egen sinnsstemning og kreative trang; jeg vil at et fotografi skal inneholde mer enn det som kan sees.

Bruker estetiske virkemidler for å uttrykke stemninger og utløse reaksjoner

–Selv om jeg liker farger fotograferer jeg mest i monokrom. Sort/hvitt-fotografi har etter min mening et sterkere og dypere uttrykk. Lys og mørke er for meg nødvendige og viktige elementer i et fotografi. Jeg liker stemninger fra hele følelsesregisteret, men melankoli, lengsel, frykt og angst er blant mine favoritter. Jeg er også opptatt av teksturer og av å fange sanseligheten i det jeg fotograferer.

Jeg ønsker at bildene mine utløser en reaksjon hos betrakteren, men hvilken reaksjon det blir kan ikke være tilsiktet eller forutbestemt. Bildene mine skal inneholde en estetisk dimensjon, det vil si at komposisjonen, elementene på bildet og bruken av lys og skygge skal bære innholdet.

Photographier: C’est mettre sur la même ligne de mire la tête, l’œil et le cœur.
Henry Cartier-Bresson

–Jeg mener at et fotografi lages inne i fotografens hode. Dette innebærer at fotografiet allerede er ferdig laget i det man presser ned utløseren. Med dette som et godt utgangspunkt pleier jeg å gjøre noe etterarbeid. Siden jeg fotograferer digitalt bruker jeg programmet Lightroom som et slags digitalt mørkerom. Jeg forsøker å unngå å beskjære bildene, men kan i enkelte nødstilfeller fjerne distraherende elementer. Som regel bruker jeg stor blenderåpning, men fotograferer alltid med noe undereksponering. Jeg liker litt mørke bilder.

Bruker aldri blitz, velger lyssterk optikk

–Jeg liker best å ta bilder i naturlig lys, og mitt kameravalg har blitt Fuji da de produserer svært lyssterke objektiver. Jeg er tilhenger av fastoptikk; de objektivene jeg bruker mest er 35 mm, 50 mm og 90 mm. Selv om jeg betegner meg som en lidenskapelig Fuji-fotograf mener jeg at utstyret ikke er det vesentligste!

Jobber best i eget selskap

–Jeg kan gjerne fotografere sammen med andre mennesker, men da mest av sosiale eller praktiske grunner. Som regel er jeg fullstendig oppslukt av mine egne tanker og intensjoner.

Bildene mine holder jeg mest for egne øyne, eller viser til et par venner som er signifikante personer for meg. Jeg føler bildene mine som noe intimt og personlig, så av den grunn vil jeg ikke vise dem til så mange. Noen ganger kan det også være så enkelt som at jeg vil holde kortene tett til brystet i forkant av en utstilling eller en bok.

Inspireres av mennesker, av det nye og ukjente, og av andre fotografer

–Inspirasjon finner jeg i positive, nysgjerrige, kreative og engasjerte mennesker rundt meg. Barn og eldre er spesielt interessante, og er grunnlag for flere av mine prosjekter. Ellers så inspireres jeg av alt som er nytt og ukjent; det jeg ikke kan eller ikke har prøvd tidligere.

Noen av de kjente fotografer er også store inspirasjonskilder for meg. Jeg vil spesielt nevne Robert Doisneau, Sebastiao Salgado, Arno Rafael Minkkinen, Duane Michals og Kahn & Selesnick.

Jeg finner noe i disses fotografiske uttrykk som hver for seg appellerer sterkt til ulike sider ved meg. Felles for dem kan kanskje være at de får meg til å reflektere over ukjente sider ved det å være menneske. Noen av dem er veldig dyktige med kunstfotografi, en gren av fotografi som opptar meg stadig mer. Når det er sagt så blir jeg like gjerne inspirert av et fotografi – av både kjente og ukjente – og ikke nødvendigvis av fotografen.

På fototur ville jeg tatt med min venn Suso

–Kanskje Minkkinen – som jeg har hørt på ved flere anledninger – kunne være en spennende person å ha med på en fototur? Aller helst ville jeg nok hatt med min gode venn og fantastiske fotograf Suso Formigo. Han er en unik historieforteller som øser av kunnskap om fotografi og mye annet. Han er dessuten en person som både kan støtte og utfordre meg – samtidig. Jeg er så heldig at jeg har vært med på mange fototurer med ham.

Turene skulle gått til fjerne eller nære steder hvor man finner eldgamle tradisjoner fra unike kulturer som er i ferd med å dø ut. Slike tradisjoner, ritualer og kulturformidlinger finnes overalt i verden, men ofte blir oversett på jakt etter det nye og det moderne.

Jobber med flere mål og prosjekter for stadig å holde motivasjonen oppe

–Som fotograf har jeg mange små og større mål. Jeg har startet flere prosjekter som jeg ønsker å fullføre; dette krever tid og tålmodighet. Å stille ut bildene mine er også et kontinuerlig mål, fordi det kan gi meg en type respons på hva jeg driver med – noe som er viktig for meg. Å gi ut en bok med noen av de arbeidene jeg har laget er også et ønskemål. Jeg tror på at det trykte fotografiet fortsatt er den beste måten å betrakte bildene på.

Det finnes nok av fristende fotoprosjekter og aktiviteter som jeg kunne tenke meg å være med på. Jeg har imidlertid stor tro på egne prosjekter, gjerne sammen med andre fotografer eller kunstnerne. Impulser utenfra er viktige, men de kan komme i tillegg til mine egne prosjekter. For meg er det svært viktig å finne ut selv hva jeg vil gjøre, fordi dette har med min indre motivasjon å gjøre.

www.photoeduardo.com