Å finne seg selv i skyggen av minneorda – Fotobok

Tekst: Arne Næsheim

«Det går en mørk skikkelse over gangveien mellom senteret og blokka vår. Ser han ungene som leker på marken? Vet han at Donald har kommet med julekalender? Jeg skynder meg hjem for å spørre. Der står mannen. Far er død. 25. november 1969.»

Fotoboka Far og eg skildrer minner og tanker rundt det å miste en av sine foreldre som barn. Flere år seinere, da jeg selv skulle bli far, ba myndighetene om en ekstra runde i vurderingen av meg som mulig adoptivpappa. De lurte på hvordan jeg hadde bearbeidet tapet av min far? Selv lurte jeg på hvorfor dette spørsmålet kom først da? Hjelp til å forstå og møte sorgen dreiv man ikke med på 70-tallet. Den gang tenkte de at selv begravelsen ikke var noe for en femåring.

Over femti år etter at min far, Stortingsmann og redaktør Peder Næsheim, døde på toget mellom Stavanger og Oslo, tar jeg fram kamera for å svare på hvorfor jeg fremdeles kjenner suget av savn. Hvilke minner har jeg fra de få årene vi fikk sammen? Hvem er jeg i skyggen av minneorda, og hva betyr det – på godt og vondt – å leve med sorg?

I tillegg bidrar Ingrid Nielsen med tre nyskrevne dikt til boka. Nielsen har før utgitt diktsamlingene Den andre Jakobsstigen og Hemmelig, men aldri som en tyv.

Historien som skildres i Far og eg, er personlig, men likevel allmenn. Tap og sorg er en naturlig og sterk del av livet.  Håpet er at bildene og diktene, skal bidra til refleksjon rundt egne opplevelser hos leseren.

Fotografi bør være et perfekt medium for nettopp det. Et fotografi fanger lyset, mørket og tiden. Eller som Susan Sontag skriver i Om fotografi: «Alle fotografier er et memento mori. Å ta et fotografi er å delta i et annet menneskes (eller en tings) dødelighet, sårbarhet, foranderlighet».

Om prosjektet Far og eg

Det å lage en fotobok krever mye tid i tillegg til det kreative arbeidet. Da Far og eg kom ut på Kolofon Forlag og blei lansert med utstilling på galleri Hervold Stavanger i november 2024, hadde jeg arbeidet med prosjektet i nærmere to år.

Sentrale steg fra ide til lansering var:

• Testet ideen med kunstfotograf Øyvind Hjelmen på workshop våren 2023
• Definert formål, utformet struktur, «brainstorming» om bilder
• Fotografering – tidlig vår 2023 til mai 2024 med reiser til Oslo, Oslo, Hamar og på Jæren.
• Designet boken ved bruk av Blurb med noen innspill fra en grafisk designer
• Testet utkastet med Øyvind Hjelmen – høsten 2023 og igjen på workshop i 2024
• Spurte Ingrid Nielsen om å bidra med poesi, desember 2023.
• Testet utkastet med venner og et nabopar.
• Etablerte no og selskap (enkeltpersonforetak) våren 2024
• Konkluderte raskt med at selvpublisering gjennom Kolofon forlag var veien å gå. Du tar selv all risiko og betaler for jobben de gjør, som blant annet innebærer trykking, elektronisk markedsføring, lagerbeholdning, utsendelse av bøker til deg og bokhandlere
• Planla lanseringen og kontaktet galleri Hervold, som i tillegg til å være et flott galleri midt i sentrum av Stavanger, også holder til i samme bygg hvor Rogalands Avis var den gang arbeidet der
• Kontakt med aktuelle media og fikk omtale i blant annet Magasinet psykisk helse og på NRK Rogaland

I tillegg til tid, krever også et fotobok-prosjekt penger. De færreste, om noen, jeg har snakket med som har gitt ut fotobok regner med å tjene på det. Heller ikke i dette tilfellet. Selger jeg hele opplaget på 500 så går jeg kanskje i balanse. Drivkraften er mer ønsket om å fortelle en personlig, men allmenn historie om tap og sorg ved bruk av fotografi. Dette er en naturlig del av livet, men i liten grad noe som vi snakker om.

Om fotograf Arne Næsheim

Jeg er en selvlært fotograf, som ikke lever av fotografi, men har et ønske om å skape engasjement og refleksjon ved bruk av fotografi som uttrykksform. Jeg fikk mitt første kamera før jeg var ti, hadde foto som skolefag og fordypet meg i kunstfotografi i workshops og selvstudier. Jeg har for øvrig alltid vært glad i å skrive, enten det har vært som student, journalist, eller som rådgiver i politikk og næringsliv.