Portrettintervju av Hans Einar Johannessen
Hans Einar Johannessen, 69 år, kommer fra Haugesund. Han tok sin fotografutdannelse i Berlin og mesterpapirene i Norge og fulgte i sin far, Idar Johannessens, fotspor, som også var fotografmester. I 1983 var han med på å starte Haugaland fotoklubb. Hans Einar fikk sitt første kamera som julegave i 1962, et Kodak Brownie 127, og han framkalte sin første film 20. januar i 1963. Sommeren 1963 fikk han sitt første riktige kamera, en Agfa Parat I, som tok halvformat. Samme år tok han også sine første bilder med en Hasselblad som han fortsatt har og bruker.
Hva fotograferer du helst?
– Mennesker og arkitektur. Mye mote de siste årene, samarbeider med en designer, Victoria Amerson fra Seattle / Wien. Ellers fine art nude og The Slow Portrait Project.
Hva unngår du å fotografere?
– Brudepar, det har jeg gjort nok av!
Har du noe spesielt du ønsker å få frem med bildene dine?
– Jeg liker det klassiske, hvor ting som oftest er i fokus.
Fotografering er både en livsstil og et levebrød for Johannessen, men han har også jobbet som lærer i mange år. Han bruker ikke noe spesielt utstyr eller teknikker i etterbehandlingen. Selv omtaler han seg som ganske så impulsiv, og han tilpasser seg tid og sted når han skal fotografere.
– Mange år praksis gjør at dette går det som oftes bra, forteller han.
Hva er det som inspirerer deg?
– Min fars portretter og hans tilnærming til fotografi.
Når du fotograferer, er det helst i selskap med andre fotovenner eller går du alene?
– Som oftes alene, men også gjerne som veileder for andre.
Han avslører at han ikke er særlig flink til å vise frem bildene sine til andre. Å markedsføre seg eller «selge» seg selv opplever han også utfordrende, men den ivrige fotografen har sin egen nettside, som er under utarbeiding. Også, til neste år, håper han å få til en utstilling, et slags retrospektiv over 50 år som yrkesfotograf.
Hvilken fotograf ville du hatt med på en fototur?
– Min venn og kollega Udo Hesse fra Berlin som jeg studerte med. Vi er sååå veldig forskjellige og har vært venner siden den dagen vi begge var på opptaksprøve i Berlin.
– Mitt store prosjekt for tiden er The Slow Portrait Project. Dette er portretter tatt med mye ro og mak, og uten blitz, med stativ og litt lengre lukkertider.
Er det andre ting du ønsker å dele med leserne?
– Jeg skulle ønske at den neste generasjonen ikke brukte anglesismer, men heller gode norske ord: Stativ ikke tripod, objektiv ikke linse, bits ikke flash og mye mer. En har korte eller lengre lukkertider og stor eller liten blenderåpning. Ingen grunn til å bruke engelske uttrykk. Mye sprøyt og overtro på Youtube…
– Og, avslutter Hans Einar, en viktig ting! Ta deg tid til å oppleve verden, se den med øynene dine, du trenger ikke å ta bilder av alt og alle. Enkelte ting er bedre i erindringene vår enn på en minnebrikke. Et bilder tar sjelden med seg lukt, lyd, varmen fra sola, kulden fra snøen eller mykheten til sanden du trasker i.
