Hvordan fikse alt i Photoshop med tre grunnleggende verktøy

Denne artikkelen er opprinnelig fra DIY Photography, skrevet av Stefan Kohler. «Jeg»-stemmen i artikkelen er hans. Artikkelen er oversatt og gjengitt her med tillatelse. Siden det er vanlig å bruke Photoshop med engelske menyer har jeg ikke oversatt begrep hentet fra programmets menyer og grensesnitt. (red. anm.)

Ja, jeg vet — den tittelen er rimelig «click-bait»-preget. Men! Den er ikke det! Ikke denne gangen. Du trenger nemlig ikke en haug med fancy verktøy for å fikse de mest vanlige problemene med retusjering av digitale bilder. (Ok, disse tipsene vil ikke hjelpe deg med selvangivelsen eller eventuelle problemer på hjemmebane, så «alt» er kanskje å ta litt hardt i…)

La meg fortelle deg om forholdet mitt til Photoshop før vi går løs på magien. Inntil ikke altfor lenge siden var jeg den første som lastet ned den til enhver tid nyeste versjonen av Photoshop (seriøst, i samme minutt som nye versjoner ble sluppet!), jeg leste alle artikler jeg kom over om temaet (om enn bare vagt relatert), og jeg brukte anselige summer på workshops, online undervisning og bøker. Bekjente av meg lurte på om jeg var photoshop-avhengig, workshop-avhengig, eller noe. “Hei, jeg heter Stefan og jeg har registrert meg på en workshop. Igjen. Bare denne ene… så skal jeg slutte.”

Seriøst: jeg anser meg selv som rimelig dyktig med Photoshop, og jeg tilbringer store deler av dagen med å jobbe i dette programmet. En ting har imidlertid slått meg: Jo bedre og mer rutinert jeg blir, jo enklere verktøy benytter jeg.

Jeg får ganske mange henvendelser, og hver gang folk starter spørsmålet sitt med “Hvordan kan jeg…” så svarer jeg stort sett det samme: “Åh, bare bruk litt Dodge & Burn og Color Correction”. Hm? Hva med Frequency Separation, Inverted High Pass, Blurry freaky awesomeness? Hva med overlays, hva med tredjeparts programtillegg?

Det finnes ikke noe behov for det.

Du må bare endre måten du ser et bilde på! Det siste året har jeg hatt privilegiet å kunne jobbe med fantastisk dyktige folk som Natalia Taffarel og Conny Wallström, og det har fått meg til å tenke på nytt når det gjelder de fleste tingene jeg hadde lært tidligere. Oppsummert: Mens jeg blir stadig bedre i retusjering, blir jeg samtidig dårligere i å bruke Photoshop.

Min nye måte å se ting på er basert på tre fakta:

Alle bilder har struktur
Struktur er kun et mønster av piksler
Photoshop har gode grunnleggende verktøy for å manipulere piksler

Så, jeg deler bildene mine inn i tre emner:

struktur
lysvalør (luminosity)
farge (hue/saturation)

Denne måten å gjøre det på medfører at jobben med retusjering blir ganske logisk. Det blir enklere å sortere ut problemer underveis, og man vil alltid raskt finne en løsning på disse. La meg vise deg…

STRUKTUR

Hva er struktur? Struktur er rett og slett et mønster av endringer i fargevalør, fargemetning og lysvalør (hue, saturation, luminosity). Dette mønsteret kan enkelt manipuleres med to verktøy.

Verktøy for struktur

Spot Healing Brush (eller et hvilket som helst annet healing-verktøy – jeg synes den vanlige healing brush er enklest å kontrollere)
Clone Stamp Tool (kombiner gjerne med ulike layer-innstillinger for bedre kontroll)

Hva er risikoen med healing brush og clone stamp?

Dersom du definerer verktøyene med myk kant (lav brush hardness) vil du ødelegge teksturen/ strukturen/ mønsteret, fordi det blandes med det originale. Du ønsker å erstatte, ikke å blande. Du kan ende opp med lysvalør- og/eller fargeproblemer – men du behøver ikke tenke på dette nå, fokuser på struktur.

LYSVALØR (luminosity)

Hva er luminosity? Det kan oversettes som lysvalør, eller “oppfattet lysstyrke”. En blå og gul farge med samme lysstyrke (brightness) har ikke samme lysvalør (luminosity). Gult vil alltid se lysere ut, fordi det har en høyere lysvalør. Altså, jeg sliter litt med å forklare dette på en god måte, så jeg anbefaler at du ser Conny Wallström forklare dette mye grundigere i denne youtubevideoen. Der viser han også forskjellene mellom brightness og luminosity.

Verktøy for luminosity

Dodge & Burn

Dette verktøyparet er perfekt for én ting: å endre lysvaløren (luminosity). Det høres jo litt stusslig ut, men sannheten er at det er en kraftpakke av et verktøy. For å gjenta fra begynnelsen: de tre elementene som tilsammen “gjør” et bilde, pikselmessig, er: HUE (fargevalør) – SATURATION (fargemetning) – LUMINOSITY (lysvalør).

Se for deg et svart-hvitt bilde. Det finnes ingen fargemetning (saturation) og dermed ingen fargevalør (hue). Fargevaløren trenger metning for å synes, de to er uadskillelige. Hva gjenstår?

ALT er LUMINOSITY.
ALT kan endres med dodge & burn.

Hva er risikoen med dodge & burn?

“With great power comes great responsibility”. Du må lære en god del om lys og skygge for å bli i stand til å manipulere det på en naturlig måte. Du må lære om anatomi for å endre lys som treffer et menneske. Du må være en doktor, ikke en mekaniker.

… og selvfølgelig risikerer du å ødelegge strukturen i bildeflaten, og en enda større risiko er at du kan komme til å skape brytninger i fargemetningen. Brytninger i fargemetning oppstår fordi lyse områder har mindre fargemetning og skyggeområder har høyere fargemetning. Dersom du manipulerer dette må du altså passe på metningen. Men ikke nå – nå jobber du kun med lys og skygge.

FARGE

Hva er farge? Jeg kommer ikke til å svare på det spørsmålet her, for det vil uansett ikke bli et 100% korrekt svar. Jeg mener jo at jeg kan en god del omkring konseptet farge, men jeg kommer stadig vekk over artikler om farge som jeg ikke forstår en døyt av… bare ha dette i bakhodet: “Noen vil alltid ha mer peil på emnet farge enn deg, uansett hvor god og erfaren du er”. En dag du har litt tid til overs kan du jo sette av en time til denne YouTube-videoen for litt påfyll om fargeteori!

Teknisk sett er farge basert på fargevalør (hue) og fargemetning (saturation) og lysvalør (luminosity). Hue og saturation er på en måte gift (jepp, de er lykkelige sammen og jeg tror nok at Hue er mannen, fordi Hue tenker alltid “Jeg har full kontroll”, men dersom Saturation ikke er der så er jo Hue helt uten mål og mening… kremt, ok, tilbake til temaet!). Du kan altså ikke skille de to fra hverandre slik du kan skille ut luminosity.

Verktøy for farge

I bunn og grunn kan du bruke de fleste variantene du finner under adjustment layers. I de aller fleste tilfellene bruker jeg curves. Disse justeringslagene er kraftfulle og – med litt trening – relativt enkle å forstå.

Hva er risikoen med adjustment layers?

Tja, det finnes egentlig ingen risiko her. Du må bare passe på å ikke endre på lysvaløren/ luminosity. Du kan forebygge det ved å sette justeringslaget (adjustment layer) i color layer mode, eller du kan gjøre det til en vane å bare huske det. Den siste varianten er gjerne min tilnærming..!

En huskeregel: Saturation og Luminosity endrer komposisjonen. Hue gjør det ikke. (Der har du en tatovering!)

KONKLUSJON

Før du starter med retusjering av et bilde, spør deg selv: Kan jeg løse dette ved å jobbe med de tre elementene vi nettopp har gjennomgått? Svaret vil i 95 % av alle tilfeller være et rungende JA!

Stefan Kohler er en konseptfotograf som har spesialisert seg på å blande vitenskap, teknologi og fotografi. Han er en av grunnleggerne av Kamerakind (Traunstein, sør-Tyskland). I tillegg til at han altså er en av skribentene på DIY Photography kan du følge ham på Facebook og på 500px.com.