Valg av filformat - RAW, JPEG eller begge deler? - NSFF Magasin

Så godt som alle moderne, litt avanserte fotoapparater gir deg muligheter for å velge å fotografere i mer enn ett filformat. Men hvilket filformat skal du velge, og hvorfor?

Hva er filformater?

Hvis vi betrakter vårt digitale fotoapparat som en datamaskin, som det jo langt på vei er, så blir det enklere å forstå dette. Når jeg på min PC skriver et dokument i Word og skal lagre det, så får jeg en rekke forskjellige valg. Vil jeg lagre det i et moderne Word-format, et eldre Word-format eller kanskje som et pdf-dokument eller noe annet? De valgene jeg gjør når jeg lagrer dokumentet får betydning for hvilket program jeg må ha når det skal åpnes. La oss si at jeg lagrer dokumentet i nyeste versjon av Word. Det er lite lurt om den som skal motta dokumentet ikke har installert Word på sin PC, eller har en eldgammel Word-versjon installert. Han får ikke lest dokumentet ditt.

Når det gjelder bilder, så blir det til en viss grad på samme måte. Alle moderne kameraer har mulighet til å lagre bilder i jpeg-format (jpg), som kan vises på så godt som alle datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner uten noen form for bearbeiding. I tillegg kan alle litt avanserte kameraer også lagre bildene i RAW, eventuelt begge deler. I tillegg har du mulighet for å velge filstørrelse, så hva skal du velge?

JPEG (Joint Photographic Experts Group)

I praksis har denne ekspertgruppen blitt enige om en felles standard for komprimering av bildefiler. Den store fordelen er at bildefilene er like anvendelige uansett med hvilket kamera eller programvare de er produsert. Filene er også veldig fleksible – de kan være store eller små avhengig av hva de skal brukes til. Bildekvaliteten er også god nok til de fleste formål, samtidig som filstørrelsen ikke er alt for stor.

Men i og med at dette er et komprimert format, så er noe av den informasjonen som kameraet fanget opp tatt bort. I praksis kan dette for eksempel innebære at himmelen kan ha noen færre nyanser enn den egentlig hadde, fordi noen nesten like fargetoner er fjernet.

En annen ulempe er at mulighetene for å redigere bildet er noe begrenset i forhold til RAW-filer. Har du over- eller undereksponert, eller hvitbalansen er feil, så vil RAW-filene gi deg de aller beste mulighetene til å få et godt resultat.

Liker du ikke bildene slik kameraet tar dem i utgangspunktet, så kan du i stor grad stille inn kameraet for å få bildene slik du ønsker dem. I Canon-kameraene finnes noe de kaller «picture style», og andre fabrikanter har tilsvarende innstillinger der du kan velge å gjøre bildene mere kontrastrike, få tydeligere farger osv. På denne måten kan du også lage en bildeprofil for portretter, en for landskap osv, slik at du raskt kan lage bildene slik du helst vil at de skal være.

Valg av «Picture Control» på et Nikon Df (foto: Birgit Fostervold)

JPEG er for mange et foretrukket filformat med svært mange bruksområder. Bildene kan brukes direkte på Facebook og andre sosiale medier, og de er klare for trykking i aviser og tidsskrifter. Så om du treffer godt med eksponering, hvitbalanse og andre innstillinger, så ta gjerne bildene i jpeg-format — nettopp fordi de er så anvendelige og klare til bruk.

RAW

Den andre standarden som er vanlig i litt avanserte kameraer kalles for RAW. Dette innebærer i praksis at kameraet lager en bildefil basert på det lyset og den informasjonen som kameraets sensor mottar under eksponeringen. På en måte kan en si at RAW-filen tilsvarer den negative filmen fra «gamle dager». Den må «fremkalles» og eksporteres til et anvendelig filformat før du får et bilde du kan bruke. RAW-filene tar også vesentlig større plass på minnekortet sammenlignet med jpg-filen, som jo er komprimert.

Det er kanskje å ta hardt i når jeg i innledningen til dette kapitlet skrev at RAW er en standard. For det første har hver kamerafabrikant sin egen betegnelse på sine RAW-filer. Som om det ikke skulle være forvirrende nok utvikles det stadig nye varianter av disse RAW-filene så snart det kommer et nytt kamera på markedet.

Canon bruker for eksempel .cr2 som betegnelse på sine RAW-filer, Nikon kaller dem for .nef og Olympus .orf. For noen år siden utviklet Adobe en felles standard for RAW-filer, som de har kalt .dng (Digitalt Negativ). Det er vel og bra, men det er ikke mange — om noen — kamerafabrikanter i det hele tatt som har tatt i bruk dette formatet. Dng-formatet kan likevel være nyttig, ikke minst med tanke på at filene også skal kunne brukes om 50 eller 100 år. Slik det er nå så kommer nye RAW-versjoner nesten med hvert eneste nye kamera som lanseres – det blir en ganske uoversiktlig mengde av filvarianter etter hvert som årene går.

Den virkelig store fordelen med RAW-filene er at de er så godt som ubehandlet av kamera, og at du kan endre en rekke innstillinger også etter at bildet ble tatt. La oss si at du bommet totalt på hvitbalansen – det er ikke noe problem, den kan du stille korrekt når du får bildet inn på datamaskina. Det samme gjelder om du har over- eller undereksponert; i alle fall innen rimelighetens grenser. Du har også gode muligheter for støyfjerning, justering av skarphet, kontrast, fargemetning mm.

Adobe Camera Raw i Photoshop CC (skjermdump)

Alle kamerafabrikantene leverer RAW-konvertere med sine kameraer (eventuelt kan de lastes ned), og med disse kan du i alle fall behandle RAW-filene. Lightroom, Photoshop og andre fotoredigeringsprogrammer har også RAW-konvertere som gjør det mulig å jobbe med RAW-filer, men det kan ta noe tid før disse 3.-partsprogrammene blir oppdatert slik at de kan håndtere filer fra de nyeste kameraene.

Det er heller ikke sikkert at du kan åpne RAW-filene i Windows utforsker eller Finder på Mac. RAW-filene er åpenbart de som kan gi deg de beste mulighetene for justering og etterbehandling, men du må jobbe med filene før du eksporter dem til et bruksformat som .jpeg eller TIFF (se nedenfor).

TIFF (Tagged Image File Format)

TIFF er et foretrukket filformat for både den grafiske bransjen og for mange fotografer, men ikke ofte som opptaksformat i kameraet. Filstørrelsen blir større enn .jpeg, men de inneholder mer informasjon enn jpg, og bildekvaliteten er bedre. En annen fordel er at tiff-filene også lar seg komprimere uten at det går ut over bildekvaliteten. Derfor bruker mange tiff-formatet når de lagrer ferdig redigerte bilder med utgangspunkt i RAW-filer.

Noen få kameraer kan ta bilder i TIFF, men de fleste kamerafabrikanter velger å tilby muligheter for å fotografere i jpeg eller RAW – eventuelt begge deler. Velger du begge deler produserer kameraet to filer av alle bildene dine, en RAW-fil og en fil i .jpeg.

Bare for å ha nevnt det, så finnes det også en rekke andre filformater for bilder, men det er ikke så mange flere du trenger å forholde deg til i alle fall når du fotograferer. Konvertere til andre formater kan en jo gjøre i ettertid.

Hvilket filformat og kvalitet skal jeg fotografere i?

Valg av filformat på et Nikon Df (foto: Birgit Fostervold)

RAW:

Selv velger jeg normalt å stille kameraet på RAW og største filstørrelse med flest mulig piksler. Da har jeg det aller beste utgangspunktet som kameraet mitt kan gi meg. Etter at bildene er lastet inn på datamaskina kan jeg bruke dem til alle formål. Det er ikke noe problem å lage en liten fil i ønsket filformat fra en stor fil. Derimot er det ikke praktisk mulig å lage en stor fil med utgangspunkt i en liten fil uten at bildekvaliteten forringes i større eller mindre grad.

Vil du ha de beste mulighetene for bearbeiding av bildene i ettertid, og har programvare for å redigere RAW-filer, så er dette å anbefale, selv om bearbeiding av bilder kan ta noe tid.

JPEG:

De gangene jeg velger å fotografere i .jpeg velger jeg normalt også den aller beste bildekvaliteten som mitt kamera kan levere. Da kan bildet brukes til alle formål – i alle fall etter litt bildebehandling og tilpassing av størrelse.

Vil du ha bildene mest mulig ferdig rett fra kamera, så er jpeg et godt valg. Dette gjelder spesielt om du eksponerer bildene helt korrekt, velger riktig hvitbalanse og benytter riktig «picture style».

RAW + JPEG:

I noen tilfeller trenger jeg en fil av optimal kvalitet som jeg ønsker å ha mulighet til å bearbeide på datamaskina i ettertid – da er valget naturlig nok RAW.

Hvis jeg samtidig har behov for å sende bilder raskt, overføre dem til mobiltelefon, Facebook eller lignende, så tar jeg samtidig bilder i redusert jpeg-størrelse. Jeg velger da en bildekvalitet for jpeg-filen som er tilstrekkelig for den spesifikke bruken, og så har jeg RAW-filen som et høykvalitets digitalt negativ.

Valg av bildestørrelse på et Nikon Df (foto: Birgit Fostervold)

Ulempen med å ta både RAW og jpeg er naturlig nok at bildene krever ekstra plass på minnekortet (og på harddisken), samtidig vil jo kameraet jobbe noe langsommere i og med at det må behandle større datamengder. I mange tilfeller vil du ikke merke noe som helst til dette, men tar du bilder i serie eller tar enkeltbilder veldig tett, så kan det nok hende at kameraets buffer fylles opp raskere enn minnekortet greier å ta imot. Har du et raskt minnekort kan det gjøre situasjonen bedre.

Vil du både ha de beste mulighetene for bearbeiding av bildene i ettertid og et sett med bilder som er klar til bruk samtidig, så velger du RAW + jpeg.

Et lite tips, som for så vidt ikke har noe med filformat å gjøre er at når du har overført bildene til datamaskina, så er det en stor fordel å formatere minnekortet før du tar nye bilder på det. Dette gjelder spesielt om du har flere kameraer, da det ikke er sikkert at de oppretter det samme filsystemet på minnekortet. Unngå problemer: Formatér.