Fotobonden
Grunntekst og bilder: Jostein Hellevik
Redaktør og tilrettelegger: Inger Postvoll
På åttitallet begynte jeg med oppdrett, trening og utvikling av fuglehunder, og mitt fotoeventyr startet med noen halvsøte valpebilder og presentasjonsfoto av foreldrene. Min tekniske innsikt var null, så jeg klamret meg til den grønne automatknappen. Kameramagien, og selve omvendelsen, skjedde ikke før jeg begynte å tilby fotoskjul til gjester. Jeg sperret øynene opp over fotofangsten som ble fremvist om kvelden. Jeg glefset skrubbsulten over og har siden aldri sluppet taket.
Å fotografere gir refleksjoner i mange retninger. Det å «jakte» uten blod og lik i lyngen, ble en tankevekker som førte til et evig låst våpenskap. Med kamera i hånd, så forsvant det smale blikket og den dype rynken mellom øynene slo følge. Med kamera i hånd så blir naturopplevelsen annerledes for meg. Roen senker seg og blikket blir bredere, på stadig let etter motiver som fenger. Det å stige rundt som betrakter i alle slags værforhold året rundt, er blitt en slags deilig besettelse.
Norge bemerker seg med god variasjon i årstidene og alle har sine særegne muligheter. Det å spre fotografiske høydepunkter lokalt gir også god mening og mange blir overrasket over mangfoldet i nærmiljøet. Kamera har også gitt meg en spennende arbeidsplass, og hyggelige møter med utallige interessante mennesker.
«Det å komme seg ut i naturen, gjør folk til bedre mennesker» sa min store helt Sverre M Fjelstad. Det har han helt rett i!
Jeg har alltid hatt blårøyk bak meg i nesten alt jeg har foretatt meg. Da jeg ble smittet av kamerainteressen ble det full konsentrasjon i den retningen. Det å gjøre yrke utav hobbyer er en ganske velkjent melodi for meg. Jeg prøver iherdig å forsvare tidsbruken. Derav tanken ved å tilby varierte fotoskjul til gjester. Av natur, så søker jeg nesten alltid etter nye ting, noe spennende, noe ugjort og noe nytt. Hodet er alltid proppfullt av tanker, til og med når jeg sover, tror jeg. Jeg prøver alltid, å være nyskapende. Det å finne på noe nytt som ingen har sett før. Når det omsettes i praksis, så blir det mye positiv oppmerksomhet etterfulgt av muligheter. NRK benyttet meg ganske mye med forskjellige program via naturredaksjonen, og det syntes jeg var veldig spennende. BBC har jeg også jobbet med flere ganger, og videre med National Geographic og en del andre filmselskaper. På Fotobonden ble det produsert 17 programmer og det var veldig givende og lærerikt på mange måter.
Nå jobber jeg en del med en filmselskaper og det blir ei spennende tid fremover. Så tikker klokka da, og man undrer litt på hvor høyt tempo man skal holde fremover. Så da bestemte jeg meg for å prøve et litt fysisk roligere sidesprang og noe helt nytt, og nå reiser jeg rundt og holde et foredrag som stadig er i endring.
Utfordringer er det alltid, samme hva en gjør. Jeg har ganske innbitt prøvd i alle år å bevise at naturen er en kjemperessurs som vi må være stolte av og gjøre vårt ytterst til å bevare for fremtiden. Naturen kan være kvalitetsstempel for mange kommuner og ikke minst reiseliv. Det å kunne bruke naturen skånsomt og videre se verdien av urørt natur, synes jeg er viktig å få frem. Det triste oppi alt, er å se hvordan naturen sliter. Hvor ufattelig mye urett som blir gjort. En ser tydelig endringene når en har fulgt nøye med gjennom mange år. En politisk bred enighet om å etterlate naturen i god stand til våre etterkommere, burde opplagt være ei god gulrot å gnage på.
