{"id":87,"date":"2014-02-13T20:55:44","date_gmt":"2014-02-13T19:55:44","guid":{"rendered":"http:\/\/www.nsff.no\/wp\/magasinet\/?p=87"},"modified":"2016-06-13T15:00:38","modified_gmt":"2016-06-13T13:00:38","slug":"kan-det-vaere-mer-a-fortelle-om-krigen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nsff.no\/magasinet\/2014\/02\/13\/kan-det-vaere-mer-a-fortelle-om-krigen\/","title":{"rendered":"Enda mer om krigen..? Eksplosjonsulykken p\u00e5 V\u00e5gen"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»off» specialty=»off»][et_pb_row admin_label=»Rad»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n

Fargefotos: Knut Ivar Hammer og Knut Georg Flo; sorthvitt foto: ukjent<\/em><\/p>\n

Bergen Fritidsfilmere gir seg i kast med sin st\u00f8rste satsing \u2013 en dokumentarfilm om Eksplosjonsulykken p\u00e5 V\u00e5gen blir til med arbeidstittelen DOK14.<\/strong><\/p>\n

Videoamat\u00f8renes inntreden i NSFF ble et faktum i 2013, da NAFF (Norsk amat\u00f8rfilmforbund) ble vedtatt nedlagt ved utgangen av 2012, og med p\u00e5 flyttelasset fulgt ogs\u00e5 NM i klubbfilm. Utfordringen for 2014 er en dokumentarfilm, fritt tema \u2013 fra eget n\u00e6romr\u00e5de \u2013 kalt DOK14. Dette skal bli Bergen Fritidsfilmeres desidert st\u00f8rste satsing \u2013 \u00f8konomisk, i varighet og i omfang. S\u00e5 hva har engasjert klubben og medlemmene slik, at man har dedikert over 1,5 \u00e5r til prosjektet..? En nasjonal katastrofe som fant sted under okkupasjonen i Bergen \u2013 Eksplosjonsulykken p\u00e5 V\u00e5gen 20. april 1944.<\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

En voldsom eksplosjon rystet Bergen, og \u00f8dela store deler av byen rundt V\u00e5gen. Den ombygde fiskeb\u00e5ten VL103 Voorbode l\u00e5 til kai, lastet med 120 tonn sprengstoff, og et stort antall fenghetter.<\/p>\n

Det hollandske skipet kom i brann morgenen 20. april 1944. Kl. 08.39 eksploderte den d\u00f8dbringende lasten, og forandret Bergen for alltid. Opp mot 160 personer mistet livet, n\u00e6r 5000 ble skadet, og rundt 5000 personer ble husl\u00f8se etter brannene som oppsto i kj\u00f8lvannet av eksplosjonen.  Spekulasjoner om \u00e5rsaken oppsto umiddelbart, da 20. april ogs\u00e5 var Adolf Hitlers f\u00f8dselsdag.<\/p>\n

Hvordan gjenfortelle en slik historie, 70 \u00e5r senere?  De fleste Bergensfamilier har sin egen fortelling om den tragiske dagen, om hvor deres familiemedlemmer var, og hva som skjedde med dem. Prosjektet DOK14 st\u00e5r ovenfor en utfordrende og krevende oppgave med \u00e5 fremstille historien.<\/p>\n

Prosjektet<\/h2>\n

Oppstart h\u00f8sten 2012, og prosjektet fenget; n\u00e6r 1\/3 av klubbens medlemmer velger \u00e5 delta. Vi vil gjenfortelle historien med film, fotografier og ord. Intervju med tidsvitner er n\u00f8dvendig, men ogs\u00e5 en utfordring \u2013 70 \u00e5r etter hendelsen. Via research og tips fikk vi kontakt med 9 personer; yngste 78 \u00e5r og eldste 95 \u00e5r. Her formidles inntrykkene gjennom skolejenta, sj\u00e5f\u00f8ren, hjelpebrannmannen, sykepleierstudenten, redningsmannen, familiefaren, skolegutten, museumsarbeideren og gutten som ble evakuert p\u00e5 landet.<\/p>\n

Det ble raskt klart for prosjektgruppen at vi \u00f8nsker \u00e5 fortelle historien til hverdagsmennesket<\/em> \u2013 spesielt vie oss til barnas opplevelser, og til de som var hjemme og holdt hjulene i gang. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 fortelle om underkommuniserte deler av historien \u2013 en viktig kilde i starten ble boken \u00ab20. april \u2013 en dag i 1944\u00bb, skrevet av den tidligere journalisten Odd Strand. Der dukket institusjoner som Det Sivile Luftvern, Katastrofe-utvalget, og ikke minst, Barnehjelpen opp. De sto frem som vesentlige bidragsytere til \u00e5 begrense katastrofen, og ikke minst ettervirkningene ovenfor barna.<\/p>\n

Hvordan levde man under okkupasjonen \u2013 det visste vi ikke s\u00e5 mye om. For \u00e5 gi seerne en mulighet til \u00e5 leve seg inn i tiden vil vi begynne med hverdagslivet, med sine sm\u00e5 og store utfordringer, i en befestet by \u2013 hvor befolkningen \u00f8kte med n\u00e6r 25 % da okkupanten slo seg til, p\u00e5 skoler og i beslaglagte hus. Man er n\u00f8dt til \u00e5 omg\u00e5s soldatene \u2013 hvordan forholder man seg til slikt..?<\/p>\n

Det spesielle ved en dokumentarfilm, i motsetning til fiksjon, er at historien blir til underveis \u2013 utfordrende og til tider frustrerende \u2013 \u00e5 operere med flere ukjente faktorer. Ikke f\u00f8r researchen er ferdig, og intervjuene er gjort, vet man hva man vil fortelle \u2013 man har en formening om rammen, men innholdet formes underveis.<\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_gallery admin_label=»Galleri» gallery_ids=»154,150,149,145,148,146,147,71″ fullwidth=»off» posts_number=»20″ show_title_and_caption=»off» show_pagination=»on» background_layout=»light» auto=»off» hover_overlay_color=»rgba(255,255,255,0.9)» caption_all_caps=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n

[\/et_pb_gallery][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n

Research<\/h3>\n

Utkastet til filmen begynner \u00e5 st\u00e5 frem, basert p\u00e5 4 grunnpilarer, kalt teltstenger<\/em> i film-spr\u00e5ket: Hverdagslivet under okkupasjonen, eksplosjonen, redningsarbeidet og Barnehjelpen (evakuering av barn fra byen). Vi m\u00e5 fylle disse teltstengene med innhold \u2013 og prosjektet kaster seg ut i omfattende unders\u00f8kelser p\u00e5 arkiver, bibliotek og p\u00e5 nettet. Vi m\u00e5 skaffe oss kunnskap, og ikke minst, materiale til \u00e5 illustrere historien; fotografier, brosjyrer, aviser, og hvis mulig; film. Oppgavene fordeles \u2013 og innsamlet materiale deles via Dropbox \u2013 slik blir det lett og oversiktlig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen. Kilder vurderes og henvisninger notert.<\/p>\n

Det blir tidlig klart at det var et gjennomregulert samfunn under okkupasjonen: okkupanten og styresmaktene regulerte n\u00e6r sagt samtlige forhold i det sivile samfunnet \u2013 det var rasjonering (kjent allerede fra 30-tallet), forskrifter, blendingsp\u00e5bud, radioforbud, forbud mot nasjonale symboler for Konge og Fedreland, forsamlingsforbud, p\u00e5legg om grenseboerbevis for alle over 15 \u00e5r, herunder reisebegrensninger.<\/p>\n

Researchen gir oss betydelig med innspill som kommer godt med n\u00e5r vi skal planlegge intervjuene \u2013 vi begynner \u00e5 ane hva vi er p\u00e5 jakt etter.<\/p>\n

Vi har det faglige underlaget, teltstengene og intervjuobjektene \u2013 h\u00e5pet er at de husker og kan fortelle oss om sine opplevelser, og formidle inntrykkene som vi er p\u00e5 jakt etter.<\/p>\n

Jakten p\u00e5 fotografier<\/h3>\n

Etter okkupasjonen ble det solgt mange fotografier \u2013 ferdige sett med bilder fra krigens gru i Bergen \u2013 sv\u00e6rt ofte uten at navnet p\u00e5 fotografen ble oppgitt eller at navnet ikke ble notert. En del tror at de sitter p\u00e5 unike foto som deres foreldre har tatt \u2013 mange blir nok skuffet n\u00e5r vi kan opplyse om tingenes tilstand. For oss blir dette en utfordring \u2013 om vi ikke kjenner fotografens navn \u2013 hvem skal gi oss rettigheter til publisering?<\/p>\n

Lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk (\u00c5ndsverkloven) setter en del rammer \/ begrensninger \u2013 som minimum er p\u00e5 50 \u00e5r (fotografisk bilde), f\u00f8r fotografiet faller i det fri, eller opp til 70 \u00e5r ved et fotografisk verk (etter utgivelse – ukjent, eller 70 \u00e5r etter d\u00f8d ved kjent fotograf) \u2013 men de f\u00e6rreste fotografi fra okkupasjonen antas \u00e5 g\u00e5 under verk. Vi ber alltid om skriftlig tillatelse til \u00e5 publisere fotografiene, og navngir fotograf (om kjent) og eier i god skikk \u2013 arkivene har ofte egne regler \u2013 og mange av samlingene er alt falt i det fri.<\/p>\n

P\u00e5 grunn av prosjektets begrensede \u00f8konomi er det en utfordring \u00e5 skaffe fotografier, men vi er overveldet over hjelp fra arkiver og privatpersoner (ogs\u00e5 samlere) \u2013 autentiske bilder gir god innlevelse og forst\u00e5else, og er sv\u00e6rt viktig for formidlingen av historien.<\/p>\n

Intervju<\/h3>\n

Det aller siste som gj\u00f8res er selve opptaket og intervjuet \u2013 for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re det, m\u00e5 en del forberedelser p\u00e5 plass. Brev sendes i forkant med opplysninger om prosjektet, og hvordan vi har f\u00e5tt kjennskap til intervjuobjektet. Siden f\u00f8lges det opp med en telefonsamtale, og avtale om \u00e5 treffes. Vi har alltid en forh\u00e5ndssamtale med intervjuobjektet \u2013 en l\u00f8s og \u00e5pen samtale, som vi gj\u00f8r digitalt lydopptak av \u2013 for senere etterarbeid.<\/p>\n

Noen tema for samtalen g\u00e5r igjen, utenom selve eksplosjonsulykken, som om hvor de var 9. april 1940, om hvordan okkupasjonen p\u00e5virket dem, og forhold rundt 8. mai 1945. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vite litt om personen, bakgrunn og yrkeserfaring \u2013 kjennskap og fortrolighet m\u00e5 opparbeides \u2013 og vi har god tid. En kvinne og en mann stiller fra prosjektet, og som regel treffes vi hjemme hos objektet, noe som gj\u00f8r at det er en avslappet atmosf\u00e6re. For internt arbeid ber vi ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 fotografere personen. Vi kommer ogs\u00e5 innom private fotografier, som kan vise intervjuobjektet under okkupasjonen.<\/p>\n

Mini-manus<\/h3>\n

P\u00e5 bakgrunn av intervjuene, fant vi interessante historier som ville egne seg til \u00e5 bli illustrert. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re gjenskapelsene ble det utarbeidet mini-manus. Flere planleggingsm\u00f8ter ble gjennomf\u00f8rt for hvert opptak \u2013 det ble diskutert, tegnet og notert. Handlingen m\u00e5tte settes, kameravinkler og rekkef\u00f8lge bestemmes, samt besette roller i gruppen. Bak kamera var vi i snitt 10 personer: 2 filmfotografer, en stillsfotograf, lydfolk, lysfolk, scenebyggere, regiss\u00f8r, stylist\/p\u00e5kledere, cateringansvarlige \u2013 de fleste av oss hadde flere roller.<\/p>\n

Gjenskapelser<\/h3>\n

Fra klubbens forrige dokumentarfilm \u00abDe levende d\u00f8de\u00bb fikk vi mye positiv omtale av v\u00e5re gjenskapelser \u2013 de bidro med liv til filmen, gjorde den mer interessant og reduserte tiden med \u00absnakkende hoder\u00bb (talking heads \u2013 bilder av fortellende intervjuobjekt). Til DOK14 valgte vi ut 5 scener som vi \u00f8nsket \u00e5 dramatisere:<\/p>\n