{"id":8135,"date":"2019-08-08T20:16:08","date_gmt":"2019-08-08T18:16:08","guid":{"rendered":"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/?p=8135"},"modified":"2019-12-22T23:34:16","modified_gmt":"2019-12-22T22:34:16","slug":"hoy-iso-og-stoy-i-bildene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nsff.no\/magasinet\/2019\/08\/08\/hoy-iso-og-stoy-i-bildene\/","title":{"rendered":"H\u00f8y ISO og st\u00f8y i bildene"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»3.22″ bb_built=»1″ _i=»0″ _address=»0″][et_pb_row _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» _i=»0″ _address=»0.0″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||» _i=»0″ _address=»0.0.0″][et_pb_text _builder_version=»3.29.2″ z_index_tablet=»500″ hover_enabled=»0″ text_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» text_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» text_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» link_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» link_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» link_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» ul_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» ul_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» ul_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» ol_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» ol_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» ol_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» quote_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» quote_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» quote_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_2_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_2_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_2_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_3_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_3_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_3_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_4_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_4_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_4_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_5_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_5_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_5_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_6_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_6_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_6_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» box_shadow_horizontal_tablet=»0px» box_shadow_vertical_tablet=»0px» box_shadow_blur_tablet=»40px» box_shadow_spread_tablet=»0px» _i=»0″ _address=»0.0.0.0″]ISO er i fotografisk sammenheng en teknisk beskrivelse av hvor lysf\u00f8lsom en film er. Da kameraene byttet ut filmen med en lysf\u00f8lsom sensor fulgte betegnelsen ISO med p\u00e5 lasset. Sammen med blender\u00e5pningen og lukkertiden danner disse en treenighet som hjelper oss med \u00e5 slippe riktig mengde med lys inn i kamera.<\/strong><\/p>\n

Til forskjell fra tidligere da ISO-valget var forh\u00e5ndsbestemt idet du satte ny film i kamera, kan n\u00e5 ISO endres fra bilde til bilde om du vil i de digitale kameraene. Det er jo et framskritt, men bruk av for h\u00f8y ISO gir fortsatt teknisk sett d\u00e5rligere bilder.<\/p>\n

P\u00e5 filmkassetten var ISO p\u00e5f\u00f8rt, og den hadde alts\u00e5 en fast f\u00f8lsomhet. Det var likevel mulig \u00e5 «presse filmen», det vil si \u00e5 eksponere en 200 ISO film som om den var en 400 ISO film. Da m\u00e5tte du gi beskjed til laboratoriet slik at de kunne ta hensyn til dette under fremkallingen. P\u00e5 en m\u00e5te kan du si at det samme skjer i dag. Kamerasensoren har normalt en bestemt lysf\u00f8lsomhet (ISO), en s\u00e5kalt base-<\/em> eller native ISO<\/em>. Dette er som oftest omkring ISO 100–200. Du kan likevel velge en annen ISO-innstilling. Har du valgt veldig h\u00f8y ISO, vil det nok v\u00e6re behov for \u00e5 jobbe med bildet p\u00e5 datamaskin i ettertid for \u00e5 f\u00e5 et skarpt og st\u00f8yfritt bilde.<\/p>\n

Hvor h\u00f8y ISO takler ditt kamera?<\/h2>\n

Alle kameraer leverer de beste bildene ved base-\/native ISO. Jo lengre du fjerner deg fra denne innstillingen desto d\u00e5rligere blir bildet. Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Hvilken ISO-innstilling er den h\u00f8yeste du kan bruke og likevel f\u00e5 bilder som du vil akseptere? Antagelig vil du f\u00e5 mer enn ett svar. Svarene kan for eksempel se slik ut (OBS kun et tenkt tilfelle):<\/p>\n

    \n
  • Jeg kan akseptere ISO 1600 fordi jeg ikke trenger \u00e5 redigere mine jpg-filer.<\/li>\n
  • Jeg kan akseptere ISO 3200 fordi jeg tar bildene i RAW, og f\u00e5r gode bilder med enkel redigering.<\/li>\n
  • Jeg kan akseptere ISO 6400 men da m\u00e5 jeg regne mer tid til redigering.<\/li>\n
  • Jeg kan bruke ISO 12800 hvis jeg m\u00e5, men m\u00e5 bruke mye tid p\u00e5 redigeringen, og resultatet blir ikke alltid bra.<\/li>\n
  • ISO 25600 brukes kun hvis jeg m\u00e5, og jeg har ingen garanti for at bildene blir gode.<\/li>\n<\/ul>\n

    Hvordan unng\u00e5 st\u00f8y i bildene?<\/h2>\n

    1. Sensorst\u00f8rrelse<\/h3>\n

    Et kamera med stor sensor, f. eks det man i dag kaller fullformat sensor (24 x 36 mm) eller st\u00f8rre v\u00e6re et godt valg i forhold til st\u00f8y ved h\u00f8y ISO. I utgangspunktet kan en si at en stor sensor genererer mindre st\u00f8y i bildene enn en mindre sensor. En sensor med mange pixler gir gjerne d\u00e5rligere egenskaper n\u00e5r det gjelder st\u00f8y enn en sensor av samme st\u00f8rrelse med f\u00e6rre pixler. Dette er likevel bare delvis riktig, da sensorer stadig er under utvikling, s\u00e5 om en skal foreta en sammenligning m\u00e5 en sammenligne samme type og generasjon av sensor.<\/p>\n

    Den mest rettferdige sammenligningen jeg kan tenke meg akkurat n\u00e5 er Sony A7iii med en bakbelyst CMOS-sensor med 24,2 megapixler og A7riii med en tilsvarende sensor med 42,4 megapixler. A7riii er kongen av de to n\u00e5r det gjelder ISO-egenskaper med 51203 ISO (utvidet til 204800 ISO), mens A7riii (ISO 32000, utvidet til 102400) er den som skaper de virkelig store bildefilene.<\/p>\n

    N\u00e5r en ser p\u00e5 den rivende utviklingen som har v\u00e6rt innen bildekvaliteten som mobiltelefoner leverer med kn\u00f8ttsm\u00e5 kamerasensorer, s\u00e5 er det ingen grunn til \u00e5 tro at sensorutviklingen har stanset opp. Denne utviklingen vil nok komme til nytte i kameraer med b\u00e5de sm\u00e5 og store sensorer. Et eksempel p\u00e5 dette er de bakbelyste sensorene som er tatt i bruk p\u00e5 de nyeste Sony-kameraene i A7-serien. Antagelig g\u00e5r utviklingen ogs\u00e5 mot s\u00e5kalte globale sensorer, og da kan hele den mekaniske lukkermekanismen fjernes. Speilet er jo allerede borte p\u00e5 mange kameraer i dag.<\/p>\n

    Klikk p\u00e5 bildene nedenfor for \u00e5 se i full st\u00f8rrelse og lese forklarende tekst:<\/em>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» _i=»1″ _address=»0.1″ column_structure=»1_3,1_3,1_3″][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||» _i=»0″ _address=»0.1.0″][et_pb_image src=»http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2019\/08\/01-PB302261-jpg-200-ISO1.jpg» alt=»Alle bildene i denne artikkelen er tatt med Olympus OM D E-M1 mk 2, som er et micro four thirds kamera (MFT). Bildet ovenfor er tatt med ISO 200, og i jpg, direkte ut av kamera uten noen form for redigering. Alle bildene er tatt i svak innend\u00f8rs belysning.» title_text=»Alle bildene i denne artikkelen er tatt med Olympus OM D E-M1 mk 2, som er et micro four thirds kamera (MFT). Bildet ovenfor er tatt med ISO 200, og i jpg, direkte ut av kamera uten noen form for redigering. Alle bildene er tatt i svak innend\u00f8rs belysning.» show_in_lightbox=»on» _builder_version=»3.26.6″ z_index_tablet=»500″ box_shadow_horizontal_tablet=»0px» box_shadow_vertical_tablet=»0px» box_shadow_blur_tablet=»40px» box_shadow_spread_tablet=»0px» _i=»0″ _address=»0.1.0.0″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||» _i=»1″ _address=»0.1.1″][et_pb_image src=»http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2019\/08\/02-PB302258-6400-ISO1.jpg» alt=»Bildet er tatt med ISO 6400 i RAW format, og det er redigert i Adobe Lightroom blant annet med st\u00f8yfjerning, skarphet, clarity og dehaze. » title_text=»Bildet er tatt med ISO 6400 i RAW format, og det er redigert i Adobe Lightroom blant annet med st\u00f8yfjerning, skarphet, clarity og dehaze. » show_in_lightbox=»on» _builder_version=»3.26.6″ z_index_tablet=»500″ box_shadow_horizontal_tablet=»0px» box_shadow_vertical_tablet=»0px» box_shadow_blur_tablet=»40px» box_shadow_spread_tablet=»0px» _i=»0″ _address=»0.1.1.0″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″ _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||» _i=»2″ _address=»0.1.2″][et_pb_image src=»http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2019\/08\/03-PB302259-12800-ISO1.jpg» alt=»Bildet er tatt med ISO 12800 i RAW, og er redigert i Adobe Lightroom p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som foreg\u00e5ende bilde.» title_text=»Bildet er tatt med ISO 12800 i RAW, og er redigert i Adobe Lightroom p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som foreg\u00e5ende bilde.» show_in_lightbox=»on» _builder_version=»3.26.6″ z_index_tablet=»500″ box_shadow_horizontal_tablet=»0px» box_shadow_vertical_tablet=»0px» box_shadow_blur_tablet=»40px» box_shadow_spread_tablet=»0px» _i=»0″ _address=»0.1.2.0″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»3.25″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» _i=»2″ _address=»0.2″][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»3.0.47″ custom_padding=»|||» custom_padding__hover=»|||» _i=»0″ _address=»0.2.0″][et_pb_text _builder_version=»3.29.2″ z_index_tablet=»500″ hover_enabled=»0″ text_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» text_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» text_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» link_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» link_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» link_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» ul_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» ul_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» ul_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» ol_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» ol_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» ol_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» quote_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» quote_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» quote_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_2_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_2_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_2_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_3_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_3_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_3_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_4_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_4_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_4_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_5_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_5_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_5_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» header_6_text_shadow_horizontal_length_tablet=»0px» header_6_text_shadow_vertical_length_tablet=»0px» header_6_text_shadow_blur_strength_tablet=»1px» box_shadow_horizontal_tablet=»0px» box_shadow_vertical_tablet=»0px» box_shadow_blur_tablet=»40px» box_shadow_spread_tablet=»0px» _i=»0″ _address=»0.2.0.0″]<\/p>\n

    2. Bildestabilisering<\/h3>\n

    Hvordan kan s\u00e5 kameraer med APS C og MFT-sensor, konkurrere med fullformatkameraene? Olympus er antagelig den fabrikanten som har lykkes best med \u00e5 g\u00e5 omveier for \u00e5 minimere denne ulempen i sine kameraer. For det f\u00f8rste har de verdens beste bildestabiliseringsteknikk som gj\u00f8r at en kan fotografere h\u00e5ndholdt med inntil 7,5 trinn lengre lukkertid, og det oppveier mange ISO-trinn sammenlignet med fullformatkameraene s\u00e5 lenge det er snakk om stillest\u00e5ende motiver. Er motivet i bevegelse s\u00e5 er det motivet som bestemmer lukkertiden.<\/p>\n

    3. Lyssterke objektiver<\/h3>\n

    For \u00e5 holde behovet for h\u00f8y ISO nede har Olympus ogs\u00e5 zoom-objektiver fra ultra vidvinkel (7 mm, tilsv 14 mm ff) til stor tele (150 mm, tilsv 300 mm ff) med st\u00f8rste blender 2,8. Velger du objektiver med fast brennvidde finnes det rimelige objektiver med lysstyrke 1,8, og kostbare PRO-objektiver med lysstyrke 1,2. Dette gir mulighet til \u00e5 holde ISO p\u00e5 et moderat niv\u00e5 med MFT-kameraene. Nok et poeng er at mft-objektivene normalt kan brukes p\u00e5 full \u00e5pning uten vignettering eller synlig tap av skarphet.<\/p>\n

    N\u00e5r sant skal sies s\u00e5 finnes det jo objektiver med god lysstyrke ogs\u00e5 for kameraene med st\u00f8rre sensor. Et problem er at objektivene m\u00e5 bli store, og at gode objektiver koster temmelig mye.<\/p>\n

    4. Andre tiltak<\/h3>\n

    For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte bruke h\u00f8y ISO kan det ogs\u00e5 finnes andre l\u00f8sninger, slik som bruk av stativ eller annen st\u00f8tte. For \u00e5 unng\u00e5 rystelser som selve kameraet produserer, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 bruke elektronisk lukker. Da unng\u00e5r en at de mekaniske delene i kameraet som lukkergardiner og speil skaper vibrasjoner. I stedet for \u00e5 trykke p\u00e5 utl\u00f8seren kan en ogs\u00e5 bruke snorutl\u00f8ser eller en timer som gj\u00f8r t bildet tas noen sekunder etter at utl\u00f8serknappen er trykket.<\/p>\n

    Ved \u00e5 tilf\u00f8re lys ved hjelp av blitz, fast lys eller lysmaling, f. eks ved hjelp av en lommelykt kan en ogs\u00e5 holde ISO p\u00e5 et moderat niv\u00e5. Noen kameraer har spesielt nyttige funksjoner til den slags bruk, slik som Olympus sin Live Time<\/em> og Live Composite<\/em> hvor du kan se hvordan lyset tilf\u00f8res motivet mens eksponeringen p\u00e5g\u00e5r.<\/p>\n

    Denne videoen viser hvordan disse spesielle Olympus funksjonene virker i praksis:<\/p>\n