Er det rart at vi blir veldig spent, n\u00e5r filmen skal vises til venner og kjente? Etter \u00e5 ha lagt ned masse arbeide, m\u00e5 vi bare innr\u00f8mme: Vi blir veldig nysgjerrige p\u00e5 hva v\u00e5rt publikum synes. Det \u00e5 ha gode visningsmuligheter til mesterverket ditt, setter prikken over i-en og f\u00e5r deg til \u00e5 legge det lille ekstra i filmjobben.<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_toggle admin_label=» 1. Planlegging gj\u00f8r filmen bedre» title=» 1. Planlegging gj\u00f8r filmen bedre» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n
Ja, faktisk! Selv en reisefilm eller en bursdagsfilm kan l\u00f8ftes mange hakk, om du forbereder deg mentalt. Skriv noen notater p\u00e5 forh\u00e5nd om hvilke aktiviteter, steder og opplevelser du \u00f8nsker \u00e5 fortelle om. Om det ikke blir akkurat som planlagt, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du stiller bedre forberedt til \u00e5 h\u00e5ndtere endringene n\u00e5r du har sett for deg om filmen foreg\u00e5r i m\u00f8rke, i en travel restaurant, i et begrenset rom eller ombord i en b\u00e5t…<\/p>\n
Er filmen mulig \u00e5 planlegge, helt og holdent, b\u00f8r du systematisere dine tanker, skrive et manus og finne steder med en viss karakter der filmingen skal skje. Celtx er gratis programvare for PC og Mac<\/a> som hjelper deg til \u00e5 strukturere tankene dine, definere opptakssteder, beskrive personer som skal delta i filmen og gjenstander (props) som med fordel kan benyttes for \u00e5 fargelegge bilder og situasjoner. Den viktigste grunnen til \u00e5 planlegge er at du blir sikrere selv, men om du skal samarbeide med andre er det viktig \u00e5 ha en felles forst\u00e5else av hva dere \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Da blir forh\u00e5ndsplanlegging av manus, scenebeskrivelser, replikker, kommentarstemmen og beskrivelsen av handlingene utrolig nyttig.<\/p>\n Celtx skjermbilde<\/p><\/div>\n Se for deg rulleteksten p\u00e5 en spillefilm; hvor mange er ikke involvert? Tenk hvilken kommunikasjonsjobb som ligger bak en filmproduksjon, for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 dra i samme retning. Selv om dere bare er tre som skal lage en film sammen, s\u00e5 er det behov for \u00e5 f\u00e5 tankene ut av hodet og ned i notater og p\u00e5 skisser.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle admin_label=» 2. Konstruer en historie – og fortell den» title=» 2. Konstruer en historie – og fortell den» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n Det er en god id\u00e9 at filmen f\u00e5r en begynnelse, en midtdel og en avslutning<\/strong>. Og begynnelsen m\u00e5 gjerne v\u00e6re et anslag; som overrasker og setter tonen for det som kommer. Neste gang du ser en film, eller en TV serie; legg merke til starten. Hva gj\u00f8r at du blir nysgjerrig og vil se mer? Tenk gjennom hva som er unikt med din historie og hvordan du kan overraske og fange interessen. Gir du filmen en bra start \u00e5pner du for \u00e5 kunne fortelle mer i detalj \u2013 det filmen virkelig handler om. Hvilken tone \u00f8nsker du \u00e5 sl\u00e5 an med? Passer det til som kommer etterp\u00e5? Husk at du skal avslutte filmen ogs\u00e5 og at vi gjerne ser en sympatisk og logisk konklusjon p\u00e5 det vi har sett.<\/p>\n Historiefortelling er litt matematikk ogs\u00e5: Det er et m\u00f8nster som repeteres! For hver nye scene kreves det ogs\u00e5 en start, en midtdel og en avslutning, slik at det blir logisk for seeren. Mange sm\u00e5 byggeklosser utgj\u00f8r en komplett film.<\/p>\n Vi leser gjerne i fagb\u00f8ker at man skal etablere nye scener med et oversiktsbilde. Deretter g\u00e5 tettere inn p\u00e5 personer og detaljer n\u00e5r seeren skj\u00f8nner \u00abhvor vi er\u00bb. Moderne kamerateknikk gj\u00f8r ofte det motsatte; starter med en overraskende detalj, eller et lydbilde, og viser etter hvert (reveal<\/em>) mer og mer av hva som foreg\u00e5r, slik at nysgjerrigheten fanges og interessen opprettholdes.<\/p>\n En praktisk m\u00e5te \u00e5 sette sammen en film p\u00e5 er \u00e5 grovredigere innholdet, slik at filmperlene og de viktigste scenene blir lagt opp i en naturlig rekkef\u00f8lge. Deretter setter du deg ned og skriver ned historien slik du \u00f8nsker \u00e5 fortelle den, og uten \u00e5 tenke for mye p\u00e5 bildene. N\u00e5r historien er fortalt effektivt \u2013 p\u00e5 en engasjerende m\u00e5te, gjerne som kommentarstemme \u2013 henter du fram den grovredigerte filmen og plasserer historien over. Da skj\u00f8nner du hvilke scener som m\u00e5 klippes bort og hvilke som st\u00f8tter fortellingen din.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle admin_label=»3. Fortell historien med mange varierte klipp» title=»3. Fortell historien med mange varierte klipp» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n Se for deg et overv\u00e5kingskamera. Det viser samme utsnitt hele tiden, og skjer det noe m\u00e5 politi eller huseier inn og studere bildene i etterkant; zoome og finne hvor i bildet ting skjer. Kan du tenke deg noe mer kjedelig for din film enn at du har lange, trauste scener med f\u00e5 bildeutsnitt?<\/p>\n Det motsatte ser du p\u00e5 MTV: Bildene skifter s\u00e5 ofte, og hurtig, at du knapt ser hva som skjer. Fortellingen kan v\u00e6re enkel, fordi vi lar oss fascinere av dans, kostymer, vakre mennesker, mote, instrumenter og effekter.<\/p>\n Din film m\u00e5 havne innimellom der et sted; gutten som leker i sandkassen, uten \u00e5 legge merke til fotografen… N\u00e6rbilde av gravemaskinen og den lille h\u00e5nden, ansiktet som er fokusert og utst\u00f8ter motorlyder, n\u00e6rbilde av bevegelsen n\u00e5r krabaten l\u00f8fter inn lastebilen som h\u00f8rer til. Ja, denne 20-sekunders scenen kunne v\u00e6rt tatt opp fra \u00e9n kameraposisjon, men blir ti ganger bedre med 5 bildevinkler av samme hendelsen. For \u00e5 f\u00e5 til det, m\u00e5tte du enten bruke flere kameraer, som ser samme hendelse fra flere vinkler \u2013 eller du m\u00e5 bruke t\u00e5lmodighet og filme fra flere vinkler, over tid, og sette disse sammen til en konstruert hendelse.<\/p>\n Kameraintervju<\/p><\/div>\n En annen kjent teknikk er at om du filmer en person som snakker, s\u00e5 f\u00e5r du antakeligvis behov for \u00e5 kutte i framf\u00f8relsen. Har du filmet alt fra \u00e9n posisjon vil du f\u00e5 s\u00e5kalte \u00abjump cuts\u00bb mellom bildet fra forrige klipp til det neste, der personen har forandret posisjon og ansiktsuttrykk siden forrige klipp. L\u00f8sningen er, som vi ser p\u00e5 intervjuer i TV; man har reservebilder som legges over kuttene. Det kan v\u00e6re et oversiktsbilde fra avstand, der man ikke s\u00e5 lett ser detaljer i ansiktene, eller n\u00e6rbilder av hender som beveger seg, intervjueren som smiler og nikker etc.<\/p>\n Poenget er at om du \u00f8nsker \u00e5 fortelle med film s\u00e5 trenger du \u00e5 variere bildeutsnitt og vinkler<\/strong> \u2013 og s\u00e5 b\u00f8r du ha en rekke \u00abreservesnutter\u00bb som hjelper \u00e5 fortelle historien, og bygge over ufinheter i redigeringen. Det som antakeligvis redder deg, uansett, er om du har eget lydopptak som kan binde sammen alle bildene og gi inntrykk av hendelser i sanntid. (Mer om dette i et av de andre tipsene.)<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle admin_label=»4. Det er lyset som skaper de gode bildene» title=»4. Det er lyset som skaper de gode bildene» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n Vi advarte i begynnelsen; en filmfotograf m\u00e5 kunne ha mange tanker i hodet, samtidig! En av tankene m\u00e5 dreie seg om lyset, som maler bildene for kameraet. Lyssetting er vel \u00e5 regne som eget fag? Hva M\u00c5 vi vite? Det viktigste er \u00e5 kunne hvitbalansere<\/strong> kameraet ditt f\u00f8r opptak. Du m\u00e5 fortelle kameraet om lyset har dagslysets egenskaper, eller om du filmer i innelys. F\u00e5r du det feil blir bildene enten veldig bl\u00e5 eller altfor gule.<\/p>\n Sjekk hvordan du justerer hvitbalansen p\u00e5 ditt kamera, og ta med deg et hvitt ark som du holder foran linsen i det lyset du skal filme i. N\u00e5r du registrerer fargebalansen \u2013 med kameraets knapp for dette \u2013 vet kameraet at det \u00abser p\u00e5 rent hvitt\u00bb, og bildene dine blir mest mulig naturtro. Det finnes triks for \u00e5 lure kameraet til \u00e5 gjengi fargene litt varmere (gulere) etc., f.eks. ved \u00e5 holde warmcard<\/em> \u2013 i stedet for hvitt \u2013 foran linsen mens du kalibrerer. Filmene dine vil uansett bli mye finere om du justerer for temperaturen lyset avgir.<\/p>\n Nest etter hvitbalanse da? Vel, det er viktig at eksponeringen<\/strong> blir OK. Ikke for m\u00f8rkt og ikke for lyst. I de ytterste endene av skalaen m\u00e5 du enten bruke ND-filter (neutral density) for \u00e5 redusere lyset p\u00e5 solrike dager, eller bruke gain<\/em>-knappen for kunstig \u00e5 \u00f8ke lysf\u00f8lsomheten i m\u00f8rket. Prisen for \u00e5 \u00abse i m\u00f8rket\u00bb er mer grovkornede bilder. Ikke minst p\u00e5 grunn av lyssterke fotoapparater som man ogs\u00e5 kan filme med er grensen for hva som g\u00e5r an endret til det bedre. Legg merke til alle de nydelige filmene, opptatt i m\u00f8rke situasjoner, som florerer p\u00e5 YouTube og Vimeo.<\/p>\n Men egentlig er det aller viktigste \u00e5 bruke lyset slik det er; f.eks ved \u00e5 filme i den gylne timen f\u00f8r solen g\u00e5r ned. Dette gir et naturlig, mykt og gyllent lys som f\u00e5r mennesker til \u00e5 se fantastiske ut. Alternativt kan man ogs\u00e5 forbedre lyset ved \u00e5 bruke lamper og reflektorer. Med dagens lyssterke kameraer kan du f\u00e5 god effekt av \u00e5 bruke et lite kameralys som lyser opp det aller n\u00e6rmeste du filmer, eller en st\u00f8rre lampe p\u00e5 et stativ \u2013 hevet litt over det som skal filmes. Har du med deg en lampe og en reflektor kan du belyse ansikter p\u00e5 den ene siden, og ta bort skygger \u2013 med refleksjon fra samme lampen \u2013 via reflektor p\u00e5 motsatt side.<\/p>\n Etter hvert kan dagens kameraer ogs\u00e5 h\u00e5ndtere st\u00f8rre nyanser i bildene. Det vil si at i stedet for \u00e5 se sort, s\u00e5 ser vi gr\u00e5toner og duse farger \u2013 eller vi ser tegninger av skyene mot den bl\u00e5 himmelen, selv om himmelen er sv\u00e6rt lys. St\u00f8rre sensorer (bildebrikker) i kameraene betyr st\u00f8rre nyanser i bildene dine, og med dagens flotte TV-skjermer gleder vi oss over kvalitetsbedringen.<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle admin_label=»5. God lyd er halve opplevelsen» title=»5. God lyd er halve opplevelsen» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n Det er vi vel enige om? Men hvordan f\u00e5r du god lyd i filmen din? Det f\u00f8rste du m\u00e5 tenke p\u00e5 er at kameramikrofonen kun kan brukes til \u00e5 fange opp lydatmosf\u00e6ren. Ogs\u00e5 kameramikrofonene er blitt veldig mye bedre, men regelen som gjelder er at du m\u00e5 bruke l\u00f8se mikrofoner<\/strong> som plasseres s\u00e5 n\u00e6r lydkilden som mulig. Dette gjelder spesielt for \u00e5 fange opp stemmer p\u00e5 en naturlig m\u00e5te. Bruker du kameramikrofonen f\u00e5r du gjerne romklang eller sus som \u00f8delegger klarheten i stemmen.<\/p>\n Hvis du ikke kan plassere l\u00f8se mikrofoner rundt forbi kan du enten bruke tr\u00e5dl\u00f8s mikrofon, eller retningsstyrt mikrofon p\u00e5 kameraet. Sistnevnte klarer \u00e5 hente inn god lyd n\u00e5r kilden ligger rett foran der linsen peker. Du kan f\u00e5 brukbar lyd p\u00e5 inntil 5 meters avstand.<\/p>\n Du kan gjerne bruke kameramikrofonen, men da mest for \u00e5 kunne synkronisere inn bedre lyd i redigeringen, senere. Dersom du har tatt opp \u00abkvalitetslyd\u00bb med egen opptaker tilknyttet kvalitetsmikrofon plassert n\u00e6r lydkilden, er det dette opptaket du synkroniserer mot de fine bildene dine, slik at det blir kvalitet over b\u00e5de lyd og bilde.<\/p>\n Har du f\u00f8rst skaffet deg en egen lydopptaker kan du bruke den til \u00e5 ta opp lyd fra omgivelsene; fuglesang, elva som bruser, trafikkbildet etc. Du f\u00e5r da et konstant lydbilde som du kan benytte under redigeringen, f.eks. der det ikke er kommentarstemme. Stoler du alene p\u00e5 kameralyden vil du h\u00f8re at den varierer ettersom du peker linsa \u2013 og mikrofonen \u2013 vekk fra lydkilden.<\/p>\n Kamera med mikrofon<\/p><\/div>\n Du kan like godt ta hensyn til to viktige ting til: vindsus og kameraets lydautomatikk. Vindsus \u00f8delegger lydopptakene. S\u00e5 om du er seri\u00f8s med filmarbeidet ditt, b\u00f8r du anskaffe labbetuss<\/strong> (dead cat<\/em>) til mikrofonen. Helst ogs\u00e5 et oppheng<\/strong> (\u00abgummistrikker\u00bb), slik at mikrofonen unng\u00e5r \u00e5 fange opp slag og gnisselyder. Det er utrolig hva selv en d\u00e5rlig mikrofon klarer \u00e5 fange opp av ulyder. <\/p>\n Og som om ikke dette blir komplisert nok, b\u00f8r du l\u00e6re deg de manuelle lydinnstillingene p\u00e5 kameraet ditt. Da f\u00e5r du et jevnt lydbilde. Kanskje f\u00e5r du en topp, eller to, som ikke er s\u00e5 bra. Alternativet; autoopptak av lyden, er imidlertid verre. Du har sikkert h\u00f8rt lydopptak der kvaliteten forringes voldsomt n\u00e5r kameraet forsterker stillelyden til et sus, og demper naturlige, h\u00f8ye lyder som latter, applaus eller skudd i natten til det ugjenkjennelige. Det blir et d\u00e5rligere alternativ enn manuell, konstant lydvolum.<\/p>\n Den proffe m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se problemet p\u00e5 er \u00e5 stille lydkanalene manuelt<\/strong>, og med en av dem satt litt lavere i sensitivitet. Hvis det da kommer et \u00ablydanfall\u00bb, kan man redde lyden, ved \u00e5 bruke den laveste kanalen. Som kjent er det utrolig vanskelig (umulig) \u00e5 redde lyd som er tatt opp der n\u00e5la g\u00e5r i r\u00f8dt. Lydbildet sprenges. Det er ubehagelig \u00e5 lytte til.<\/p>\n Folk som er seri\u00f8se n\u00e5r det gjelder lyd er sett ute med lommeopptakerne sine; n\u00e5r som helst og hvor som helst. De \u00absampler\u00bb lyder og bygger opp arkiver. Redigeringsprogrammene som vi bruker inneholder ofte et lydarkiv. Der finner du byst\u00f8y, applaus, gr\u00e5t, skrik, fottrinn, latter etc. Bruk disse effektene for \u00e5 skape et mer interessant lydbilde.<\/p>\n Kamera med mikrofon<\/p><\/div>\n Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 musikkarkiver som du fritt kan bruke i filmene dine. Noen kan ogs\u00e5 levere \u00f8nsket musikkstykke tilpasset din filmsekvens, enten den er 1 min 30 sek, eller 47 sek. Programmet bygger og tilpasser valgt musikkstykke til din film. Musikken starter og slutter akkurat der du \u00f8nsker det! Sjekk f.eks. SmartSound<\/a>. Lyden er utrolig viktig for opplevelsen!<\/p>\n [\/et_pb_toggle][et_pb_toggle admin_label=»6. H\u00e5ndholdt er morsomt – stabile bilder bedre!» title=»6. H\u00e5ndholdt er morsomt – stabile bilder bedre!» open=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/02-Celtx-screen.jpg\")
![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/Kameraintervju.jpg\")
![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/Kamera-med-mikrofon-II.jpg\")
![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/Kamera-forfra-med-mikrofon.jpg\")
![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/Filmutstyr-ved-screen.jpg\")
![\"10](\"http:\/\/nsff.no\/magasinet\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2016\/07\/Lys-paa-settet.jpg\")
Lys p\u00e5 settet[\/caption]\r\n\r\nEr det rart at vi blir veldig spent, n\u00e5r filmen skal vises til venner og kjente? Etter \u00e5 ha lagt ned masse arbeide, m\u00e5 vi bare innr\u00f8mme: Vi blir veldig nysgjerrige p\u00e5 hva v\u00e5rt publikum synes. Det \u00e5 ha gode visningsmuligheter til mesterverket ditt, setter prikken over i-en og f\u00e5r deg til \u00e5 legge det lille ekstra i filmjobben.","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[77,92],"tags":[312,314,25,313],"class_list":["post-3852","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-tutorial-film","category-tips-og-triks","tag-10-tips","tag-forberedelser","tag-laering","tag-manus","et-has-post-format-content","et_post_format-et-post-format-standard"],"yoast_head":"\n