[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Tekst og bilder: Inger \u00c5. Hovengen<\/span><\/p>\n P\u00e5 tur til R\u00f8ros<\/strong><\/p>\n R\u00f8ros, slik vi kjenner den i dag, er en sjarmerende gammel stad med gammel trehusbebyggelse, kobberverksmuseum, sm\u00e5setran i utkanten. Alt velstelt og godt ivaretatt. R\u00f8ros er p\u00e5 UNECOS verdensarvliste. Men, bak alt dette vakre vi ser ligger slit, armod og fattigdom. Ettersom kobberverksindustrien utvikla seg p\u00e5 1800-tallet, \u00f8kte behovet for tilf\u00f8rsel av varer. Det er d\u00e5rlig jordsmonn og korte sommere p\u00e5 R\u00f8ros, s\u00e5 det var vanskelig \u00e5 dyrke nok mat. S\u00e5 korn, mel, sukker og t\u00f8rrvarer, som flatbr\u00f8d, var n\u00f8dvendige importvarer. Bl annet lass med kvernsteiner fra Selbu, «Selbusteinen», var viktig \u00e5 f\u00e5 opp til R\u00f8ros. Klippfisk, t\u00f8rrfisk og sild m\u00e5tte de ogs\u00e5 f\u00e5 tak i. Og, ikke minst, m\u00e5tte de ha salt til konservering. Likes\u00e5 f\u00f4r og korn til dyra. Og, brensel, og skogen hogdes raskt ned for det trengtes mye trevirke til \u00e5 fyre i smelteovnene, og behovet for tilf\u00f8rsel av ved \u00f8kte raskt. Ogs\u00e5 behovet for kull til smelteovnene i kobberverket var det stort behov for, samt jernvarer og verkt\u00f8y. Alt trengtes av hakker, spader, meisler, hestesko og annet smedarbeid. Lasskj\u00f8ring var mer enn bare transport – det var en livsstil og en tradisjon som holdt R\u00f8rossamfunnet i gang i over 170 \u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_gallery gallery_ids=»17708,17709,17710,17711″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_gallery][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Lasskj\u00f8rernes rolle<\/strong> [\/et_pb_text][et_pb_gallery gallery_ids=»17712,17713,17714,17715″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_gallery][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Var det kvinnelige lasskj\u00f8rere? Hestem\u00f8kk [\/et_pb_text][et_pb_gallery gallery_ids=»17716,17717,17718,17719″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_gallery][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Sk\u00e5kbjeller, \u00a0r\u00f8de toppluer og vadmel F\u00f8r\u00e5kar [\/et_pb_text][et_pb_gallery gallery_ids=»17720,17721,17722,17723″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_gallery][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Dagens lasskj\u00f8rertradisjon<\/strong> R\u00f8rosmartnan var opprinnelig hestemartna p\u00e5 1800-tallet [\/et_pb_text][et_pb_gallery gallery_ids=»17724,17725,17726,17727″ _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_gallery][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n R\u00f8rosmartnan i dag<\/strong> [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Lasskj\u00f8rerne p\u00e5 R\u00f8ros<\/p>\n","protected":false},"author":41,"featured_media":17707,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[7,91,14,51],"tags":[989],"class_list":["post-17702","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-foto","category-inspirasjon","category-nyheter","category-reisebrev","tag-lasskjorerne-pa-roros","et-has-post-format-content","et_post_format-et-post-format-standard"],"yoast_head":"\n
Uten lasskj\u00f8rerne ville ikke R\u00f8rossamfunnet kunnet eksistert slik det gjorde. Vinteren var lasskj\u00f8rernes arbeidstid. Med hest og slede kj\u00f8rte de lass p\u00e5 lass til R\u00f8ros med varer som R\u00f8rossamfunnet trengte. P\u00e5 returen frakta de ofte kobber, malm og trekull til andre deler av landet. \u00c5 v\u00e6re lasskj\u00f8rer var b\u00e5de hardt og til dels farlig arbeid – lange reiser, kulde, sn\u00f8stormer, krevende fjelloverganger, m.m. \u00a0Men et sterkt fellesskap var det lasskj\u00f8rerne seg i mellom. De fleste lasskj\u00f8rere var sm\u00e5brukere som dreiv som lasskj\u00f8rere i vinterm\u00e5nedene n\u00e5r det var stillstand i g\u00e5rdsarbeidet. Lasskj\u00f8rerruter ble faste ruter\/ferdaverger helt fra Falun i Sverige, Gudbrandsdalen, \u00d8sterdalen, Tr\u00f8ndelag. P\u00e5 sine lange lasskj\u00f8rerturer fikk lasskj\u00f8rerne overnatting p\u00e5 ferdag\u00e5rder og fjellstuer. Hestene fikk hvile og mat. Lasskj\u00f8rerne fikk sove p\u00e5 h\u00f8yloft eller i enkle rom. Men det ble mange netter ute under \u00e5pen himmel – da var det \u00e5 lage stokkeld (ett stort b\u00e5l laget av stokker), legge seg p\u00e5 granbar for \u00e5 isolere seg mot kulda. Her l\u00e5g de i en halvsirkel rundt stokkelden med teppe eller skinnfellen over seg.<\/p>\n
<\/strong>Kvinner som kom fra gardsbruk der familien drev med transport av varer kunne v\u00e6re med p\u00e5 lasskj\u00f8ring, men det var nok sv\u00e6rt f\u00e5 kvinnelige lasskj\u00f8rere som drev lasskj\u00f8ring sj\u00f8l. I dag derimot, er det gledelig \u00e5 oppleve at flere av lasskj\u00f8rerne er yngre jenter\/damer. Norges yngste 1.kusk i dag er Johanne, ei 16 \u00e5r gammel jente fra Gudbrandsdalen.<\/p>\n
<\/strong>Hestem\u00f8kka var en verdifull ressurs for lasskj\u00f8rerne. Den kunne brukes som betaling eller byttevare. Hestem\u00f8kka fra lasskj\u00f8rerne kunne brukes som god gj\u00f8dsel p\u00e5 skrinn jord. Noen plasser kunne lasskj\u00f8rerne f\u00e5 b\u00e5de stallplass og h\u00f8y til hesten i bytte mot at bonden fikk hestem\u00f8kka. Hestem\u00f8kka vart ogs\u00e5 t\u00f8rka og brukt som brensel.<\/p>\n
<\/strong>Det var trafikkregler blant lasskj\u00f8rere for 170 \u00e5r siden. De holdt til h\u00f8yre, hadde sk\u00e5kbjelle p\u00e5 venstre drag. Da kunne m\u00f8tende lasskj\u00f8rere h\u00f8re hverandre p\u00e5 god avstand og unng\u00e5 ubehagelige situasjoner. R\u00f8de toppluer ble et stolthetstegn for lasskj\u00f8rerne. I tillegg var ei r\u00f8d lue lett \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 i vinterlandskapet. De fleste av dagens lasskj\u00f8rere har ogs\u00e5 r\u00f8de luer. Det var kaldt – s\u00e5 vadmel, ull og pels for de som hadde r\u00e5d, var helt n\u00f8dvendig. S\u00e5 ogs\u00e5 for dagens lasskj\u00f8rere – de kler seg som de gjorde p\u00e5 1800-tallet, men under ytterkledningen har de 3-4 lag med ull.<\/p>\n
<\/strong>Dagens lasskj\u00f8rere har ikke samme mulighet som p\u00e5 1800-tallet til \u00e5 f\u00f8lge faste kj\u00f8releder.<\/span> <\/b>Dalarne-Femund lasskj\u00f8rerlag har med seg F\u00f8r\u00e5kar. Han g\u00e5r foran for \u00e5 gj\u00f8re det enklere for lederhesten ute i terrenget eller p\u00e5 islagte vann \u00e5 g\u00e5 riktig . P\u00e5 islagte vann er det viktig \u00e5 ligge godt foran med tanke p\u00e5 overvann eller r\u00e5k i isen.\u00a0<\/strong><\/p>\n
Etter hvert som moderne transportmidler som tog og lastebiler kom p\u00e5 1900-tallet, gikk leveransene raskere. Hest og slede ble gammeldags, og lasskj\u00f8rernes tradisjon d\u00f8de ut. Men arbeidshesten levde videre i mange \u00e5r. I 1981 startet Foreningen Forbonden Kl\u00f8vsj\u00f8 fra Sverige opp igjen lasskj\u00f8rertradisjonen. De gamle ferdselsrutene brukes s\u00e5 langt det er mulig. De kj\u00f8relagene som kj\u00f8rer lengst, kj\u00f8rer 300 km, og med en snittfart p\u00e5 5 km\/t blir det lange dager. Det tar 10 dager \u00e5 komme til R\u00f8ros.\u00a0 Lasskj\u00f8rerne legger hele sin stolthet i \u00e5 gj\u00f8re reisa s\u00e5 identisk som mulig. Det seg v\u00e6re bekledning og ikke minst at de ogs\u00e5 i dag frakter med seg samme type varer som de gjorde p\u00e5 1800-tallet. Turen og lassene kj\u00f8res av arbeidshester som lever gode liv som arbeidshester hele \u00e5ret.<\/p>\n
<\/strong>B\u00f8nder fra Tr\u00f8ndelag, \u00d8sterdalen, Gudbrandsdalen, J\u00e4mtland og Dalarna kom til R\u00f8ros for \u00e5 selge arbeidshester til lasskj\u00f8rere og kobberverket. Kobberverket trengte sterke trekkhester for \u00e5 frakte malm og varer mellom gruvene, smeltehyttene og lagerplassene. Lasskj\u00f8rerne var avhengige av friske, utholdende hester for de lange vinterrutene.
Det kunne kom opp mot 5000 hester til martnan p\u00e5 denne tida. Hester byttet eiere p\u00e5 markedsplassen eller p\u00e5 de lokale skjenkestuene, ofte etter t\u00f8ffe forhandlinger.<\/p>\n
Den tredje tirsdagen i februar hvert \u00e5r er reisa over – da kj\u00f8rer 80-90 hester med slede, kusker og lass inn p\u00e5 Malmplassen p\u00e5\u00a0 R\u00f8ros til enorm jubel og folkefest. Og folkefesten fortsetter uka til endes – da \u00e5pner de fleste kj\u00f8relagene sin «egen» bakg\u00e5rd i R\u00f8ros og det blir dager med handel, auksjoner, «l\u00e5tt og leven», kaffe rundt b\u00e5let, hesteprat, k\u00f8lbullar og fleskpainnkak stekt over \u00e5pen varme…. en fantastisk opplevelse som m\u00e5 oppleves.\u00a0<\/p>\n