Kurs i portretter i naturlig lys med Tom Erik Smedal og Leif Andersen (Et referat)

Referat fra kursdagen:

Fotografi dreier seg egentlig bare om lys, og fotografiapparatet er måten vi registrere lyset på. Jo mer vi vet om lyset, desto bedre resultat får vi i våre bilder.

Lyset kommer, populært sagt, i mange utgaver. Mykt og hardt, lite og meget.

Hardt lys, som skarpt av solskinn, gir harde skygger og harde kontraster. Mykt lys, i litt overskyet vær, gir myke skygger og myke kontraster.

Lyset har også forskjellige farver. Vi kjenner det godt som blåtimen og den gyldne timen. Dette må man vite noe om, og det gjorde de to forannevnte herrer.

Dette forklarte de oss med stor innlevelse på plenen utenfor Nes Jernverk, en sen ettermiddag. Det var litt overskyet, med noen solglimt, så i utgangspunkt tenkte jeg at det var lite forskjell på lys og skygge, og få kontraster å finne, men neida! Poenget, lærte vi, er hvordan man posisjonerer seg i forhold til dette lyset.

Når man vet hva man skal se etter, i et ansikt i denne sammenheng, gir dette lyset fantastiske, myke kontraster. Hvis man nå lar modellen stå rolig og så beveger seg selv rundt modellen – og er oppmerksom på hvordan lyset skifter i modellens ansikt – vil man oppdage hvor liten forflytning som skal til for at forholdet mellom lys og skygge forandrer seg totalt.  Så kan man ta hensyn til hvordan lyset reflekteres, fra hvite trestammer, fra lyse husvegger, fra lyse klær og hvordan dette igjen modellerer lys og skygge.

De to nevnte herrer presiserte at det er fotografen som skal bestemme, enten ved å flytte seg etter lyset eller ved å flytte lyset. Det siste oppnår man for eksempel ved å bruke reflektorskjermer. Dette er rimelige innretninger som koster 2-300 kroner. Disse kan skape små underverker når det gjelder portrettfotografering, men også hvis du skal ha et penest mulig bilde av den lille tua med markblomster du akkurat fant.

Naturlige reflektorer er det også mange av. Man kan bruke de tidligere nevnte,  som lyse klær, husvegger eller en hvit papp-plate man har tatt med seg. Hvite skyer reflekterer også solskinn, og er en faktor i lys/ skygge-spillet.

Poenget er å finne lyspunkter, som noter på et noteark. Dette er en spennende øvelse som krever trening, og jo mer man øver dess mer finner man (eller ser man).

Et veldig godt hjelpemiddel når man vurdere lyset – i kameraet – er histogrammet. Ved å ha histogrammet oppe i søkeren mens man tar bildet, har man stålkontroll på hvordan lyset treffer motivet.

Kursholderne argumenterte også for å ha en høy egenterskel for hva som er akseptabelt.  Holder det ikke høyeste standard, så dropp det var beskjeden.  Poenget er selvsagt at godtar du en lavere standard, blir dette lista du tøyer deg etter, og da kommer du ikke høyere.

Angående selve bildet så er ønsket at det skal være som en liten film. Det skal gjerne inneholde en historie,  fortalt med et enkelt stillbilde.