Portrettintervju av Roy Morten Gleditsch

Roy Morten Gleditsch er initiativtaker til NSFF Magasinet og tidligere leder av Bergen Fritidsfilmere. Siden 80-tallet har han deltatt i styret i mange perioder. Han fyller 70 år i 2023 og er nå pensjonist. Videre er han født og oppvokst i Bergen by og bor i Fyllingsdalen bydel.

Hva var det som gjorde at du ønsket å opprette NSFF Magasinet? 

Medlemsblad for film- og fotoklubber var ikke en ny idé. Før verden ble digitalisert, var det vanlig at klubbene hadde sine interne medlemsblader hvor man delte kompetanse og nyheter. Det siste nummeret av analoge “Filmskaperen” kom ut i november 2012 i regi av Norsk Amatørfilm forbund (NAFF) . Da Internett og e-post kom, endret dette seg i vesentlig grad. Da NAFF i 2012 ble en del av Norsk Selskap for Fotografi (NSFF), ble tanken å skape et digitalt medlemsblad for fotografer og videografer. Spesielt ble det fokusert på å styrke allmenn interesse, også blant fotografene til å lage filmfortellinger. Med bakgrunn fra “Filmavisen” i gamle Bergen Smalfilmklubb og “Filmskaperen” for NAFF, ble det derfor naturlig å ta oppgaven med å starte det som i dag er NSFF Magasin.

Hvor lenge har du gjort film? Hvorfor begynte du med filming?

Jeg startet med smalfilm i 1970, super 8 uten lyd. En fetter som seilte i handelsflåten inspirerte meg da han kom hjem med filmatiske inntrykk fra verden over. Jeg ble sterkt fascinert av levende bilder; den gang 18 bilder / sekund. Det ble en hobby som utviklet seg og satte varige spor. Da lydfilm for fritidsfilmeren kom i 1974, var det naturlig å følge utviklingen, selv om det var litt kostbart for en ungdom.

I 1985 kjøpte jeg mitt første videokamera, etter at utviklingen hadde gitt markedet “miniatyrutgaver” av de store, tunge kameraene. Dette var analog video og det het Video8. Senere ble det HI8, før det i 2000 kom en tapebasert digital versjon av Video8 formatet, Digital8.

Senere kom også digitale tapeformatet, miniDV, som levde lenge hos meg med sine små kassetter. Mye moro!

Nå er det kun heldigitale videokameraer som gjelder, kameraer uten tape og bevegelige deler. For en utvikling! Formatet og verktøyet har endret seg, men vi lager fortsatt film!

Uttrykker du deg kunstnerisk på andre måter?

I 2015 ble jeg hektet på droner med kamera, og det ble da to hobbyer i en. Med video i HD / UHD kvalitet, kunne både mine og andre sine filmer tilføres spektakulære innklippsscener fra oven.

Filming under vann med vanntett actionkamera har det også blitt en del av, uten at dykkerhobbyen har tatt meg.

Hva filmer du helst? 

Gjennom årene har det blitt mest film relatert til familiære forhold. Etter at jeg i 1980 knyttet meg til Bergen Smalfilmklubb, nå Bergen Fritidsfilmere, ble det også en interesse å lage dokumentarfilmer. Dette gjorde jeg både alene og sammen med andre. Noen ganger ble det også små og store filmer i kategorien fiksjon. Senere har familierelatert historiefortelling på nytt fanget interessen. Når man blir besteforeldre, da skjer det noe. 😊

Hva unngår du å filme?

Med dagens retningslinjer for personvern (GDPR), så må man være litt varsom med hva og hvem man filmer. Er man i tvil, så spør man. Får man ja, er det også naturlig å opplyse om hva opptaket skal brukes til. Publisering av film på sosiale medier skal også behandles med omtanke.

Når du filmer, er det helst i selskap med andre film- og fotovenner eller går du alene? Viser du frem filmene dine til andre? Hvordan?

Jeg filmer ofte alene. Det har sine fordeler og ulemper. Det morsomste og mest lærerike er dog å gjøre film sammen med andre. Smått eller stort.

I perioden 2008 – 2015 hadde Bergen Fritidsfilmere flere svært aktive og dyktige ildsjeler som resulterte i mange vellykkede prosjektfilmer. I 2015 vant for eksempel filmen “Mokkabønner” pris ved Unica-festivalen i St. Petersburg; en film som jeg var delprodusent for.

Filmer som ikke er for private og som kan være nyttig for andre å se, blir som oftest vist på medlemsmøtene i Bergen Fritidsfilmere.

Jeg har for øvrig alltid vært opptatt av å tilegne meg selv kompetanse, men også for å dele den med andre. Deling av kompetanse og erfaringer tror jeg sterkt på. Dette med tanke på å skape vekst i klubber for fotografi og videografi.

Deltakelse i NM i Film i regi av NSFF er som oftest en målsetning hos meg dersom jeg føler at jeg har bidrag som holder et riktig kvalitetsnivå.

Roy har et par kjepphester, som han kaller dem.

Min kjepphest nummer 1: Inspirert av Stavanger Videoklubb, satser jeg på; sammen med min klubb å samle medlemmene rundt ett felles redigeringsprogram for film. Vi tror på at det er lettere å gi hverandre støtte og tilføre hverandre kompetanse når vi har en felles programvare.

Filmklubbene i Stavanger og Bergen satser på DaVinci Resolve fra Black Magic Design. Gratisversjonen av programmet er modulbasert og har alt nybegynneren trenger, og mer til, for å lage god film. Kjøper du Studioversjonen får du enda større funksjonalitet som storegutta i Hollywood bruker.

Min kjepphest nummer 2: Uansett redigeringsprogram, så behøver du en story. Du må ha en idé om hva du vil fortelle som fritidsfilmer. Det er manges hemsko som gjør at de sjelden får laget gode filmfortellinger. Hvordan fortelle med lyd og bilde vil derfor også alltid være i fokus.

For å lage dette portrettintervjuet, fikk Roy tilsendt en del spørsmål som han svarte skriftlig på. Alle bildene og filmene i dette intervjuet er levert av ham.  Selv har jeg redigert og lagt inn teksten, bilder og film.