
Fotografering av fly og helikoptre
Fly og helikoptre kan være svært fascinerende motiver, men de kan også være krevende å få gode bilder av. De beveger seg ofte raskt mot en lys himmel, dessuten er det stor forskjell på å fotografere jetfly, propellfly og helikoptre.

En helt vanlig takeoff for flyakrobaten Jurgis Kayris. Bildet er tatt på Flygfesten, Dala-Järna 08.08.2015. Olympus OM-D E-M5 Mk 2, 1/1250 sek, f/5, ISO 400, Eksponeringskompensasjon (+0,7). Objektiv Olympus 40–150 f/2,8 Pro @ 62 mm.
Dersom en skal få mengdetrening i flyfotografering, så er det lurt å dra til et flyshow, eller en flyplass når en vet at det er stor flyaktivitet der. Flyshow er desidert mest underholdende, og vil gi deg de beste bildene, i alle fall om du forbereder deg godt. Riktig innstilling av kamera og god panoreringsteknikk er essensielt for å få gode bilder.
Fotoutstyret
Det beste valget vil være et kamera med mulighet for utskiftbar optikk. Om det er speilrefleks eller speilløst systemkamera spiller ingen rolle. Det er imidlertid en stor fordel om kameraet har rask autofokus og mulighet for å plassere fokuspunktene der du vil ha dem i søkeren.
Når det gjelder objektivet så vil en brennvidde fra ca 70–100 mm til 300–400 mm passe bra for et fullformat kamera. Har du kamera med mindre sensor så regner du enkelt om ved hjelp av cropfaktoren for ditt kamera (gang med 1,5–1,6 eller 2). Objektivet må ikke nødvendigvis være veldig lyssterkt om fotograferingen skjer i godt dagslys. Selv har jeg veldig stor sans for zoomobjektiver for slike motiver, for da kan bildeutsnittet tilpasses til det du vil ha i øyeblikket.
Regn med at du kommer til å ta mange bilder, derfor tar du med mange minnekort og batterier. Ta gjerne med hørselvern også, i alle fall om jetfly er involvert, da noen av dem bråker særdeles mye.
Panorering og fototeknikk
Som tidligere nevnt vil fly ofte passere i høy hastighet. Hvis du har øvd inn god teknikk for panorering, altså følge flyene mens det beveger seg gjennom lufta, så vil du få bruk for den nå. Har du ikke lett tilgang på fly i det daglige, kan du trene på fugler i flukt eller biler.
Riktig eksponering kan også være vanskelig, men vil avhenge av lysforholdene. Ofte har vi en lys bakgrunn, og vi må ofte fotografere flyets skyggeside. Dette krever ofte noe overeksponering. For eksempel +1 om du bruker en av de automatiske eller halvautomatiske eksponeringsinnstillingene. Det kommer også an på hvordan du har stilt inn lysmåleren; punktmåling eller måling over hele bildeflaten. Når du har tatt noen bilder er det på tide å sjekke om eksponeringen sitter.
Har du et speilløst kamera med elektronisk søker, så vil du som regel se hvordan bildet blir før du trykker på utløserknappen, og du har god kontroll uten å se på bildene særlig ofte.
Det er også lurt å sette seg ned med kamera og optikk på forhånd, slik at en er godt kjent med kameraets og objektivets knapper og funksjoner. Det er dumt å lete etter knapper og innstillinger når de sjeldne og spektakulære motivene raser forbi.
Du må også velge om du vil ta enkeltbilder eller la kamera ta bilder fortløpende så lenge du holder nede utløseren. Velger du sistnevnte så kan bufferen gå full og føre til at du ikke får tatt flere bilder på en stund, og det blir usedvanlig mange bilder å gå gjennom etterpå. Fordelen er selvsagt at du har større muligheter til å lykkes med et blinkskudd.
Det nytter ikke å se hele flyshowet gjennom søkeren, da mister du oversikten og evner ikke å forutse hva som kommer til å skje. Under et flyshow er det ofte mer enn ett fly i lufta samtidig, og de har gjerne et innøvd program som både skal imponere og overraske publikum. Skal du å med deg de mest fantastiske manøvrene må du beholde oversikten og forutse når og hvor de beste bildene vil være å finne.

Dersom du ser hele flyshowet gjennom kamerasøkeren vil du lett gå glipp av situasjoner som dette der to fly fra Baltic Bees kommer fra hver sin retning og tilsynelatende nesten kolliderer. Selvsagt har de lagt inn tilstrekkelig sikkerhetsmargin, noe som framgår av bildet. Det bakerste flyet er uskarpt fordi det er ute av fokus, altså lengre unna enn det som er på fokusavstanden. Også dette bildet er tatt på Flygfesten, Dala-Järna 08.08.2015. Olympus OM-D E-M5 Mk 2, 1/2000 sekund, f/6,3 ISO 400, eksponeringskompensasjon +0,7. Objektiv Olympus 40–150 f/2,8 Pro @ 150 mm.
Fokus
Skal du få et skarpt bilde, så er riktig avstandsinnstilling viktig. Bruker du største mulige blenderåpning, så har du lite å gå på om kameraets autofokus skulle bomme litt, derfor kan det være lurt å blende ned et trinn eller to.
Moderne kameraer har også avanserte innstillinger av autofokus. Blant annet kan du ofte velge om du ønsker å bruke ett, flere eller alle fokuspunktene som vises i søkeren. Mot en klar himmel vil dette valget ikke alltid være kritisk, da flyet vil være det eneste i søkeren som har kontrast som autofokusen kan stille seg inn etter. 5 eller 9 fokuspunkter vil ofte egne seg bra, men hver fotograf må velge ut fra sine preferanser.
Det neste valget du må gjøre er om du skal benytte «single focus», altså at kameraet fokuserer på flyet og beholder denne fokusen inntil du trykker utløseren helt ned. Dette kan fungere, men er du en tanke sen til å fortsette trykket på avtrekkeren, så vil flyet ha beveget seg og du får et uskarpt bilde. Derfor vil det som regel være sikrere å velge «continuous focus», som innebærer at kamera fokuserer, og fortsetter å justere fokus fortløpende inntil du trykker utløseren helt ned og tar bildet. Skal du lykkes med denne teknikken er du helt avhengig av å holde fokuspunktet / fokuspunktene på motivet hele tiden. Bommer du her må du regne med å få uskarpe bilder.
Lukker, blender og ISO
De gode bildene skaper du som regel ved å velge riktig kombinasjon av lukkertid, blenderåpning og ISO. Slik er det også med flyfotografering, og det er stor forskjell på å fotografere jetfly i forhold til propellfly og helikoptre.
Når det gjelder valg av lukker så er det en ting som er veldig viktig, så jeg skriver det med store bokstaver: IKKE BRUK ELEKTRONISK LUKKER NÅR DU FOTOGRAFERER PROPELLFLY OG HELIKOPTRE. Den elektroniske lukkeren har sine fordeler, men også sine klare ulemper i og med at dagens sensorer leses av linje for linje, noe som fører til det man kaller «rolling shutter effect». I praksis betyr dette at motiver som beveger seg raskt på tvers av bildet eller roterer vil bli forvrengt i større eller mindre grad. Dette er nok et problem som fotoindustrien vil løse i løpet av de nærmeste årene når de greier å produsere en sensor med «global shutter» til en anstendig pris. Da kan en også fjerne den mekaniske lukkeren.

Dersom flykonstruktøren hadde laget propellen slik som den ser ut på bildet, så hadde neppe dette flyet kommet seg på vingene i det hele tatt. Bildet er tatt ved bruk av elektronisk lukker (silent shutter) og det er dette som fører til at propellen framstår som den gjør. Olympus OM-D E-M5 Mk 2, elektronisk lukker, 1/2000 sekund, f/3,5, ISO 200, eksponeringskompensasjon +0,7. Objektiv Olympus 40–150 f/2,8 Pro @ 150 mm. Bildet er tatt på Flygfesten, Dala-Järna 08.08.2015

Også helikopterrotorer får et unaturlig utseende når elektronisk lukker benyttes. Både hovedrotor og halerotor er fullstendig forvrengt. Olympus OM-D E-M5 Mk2, 1/1000 sekund, f/6,3, ISO 200, eksponeringskompensasjon +0,3. Objektiv Olympus 40–150 f/2,8 PRO @ 95 mm. Bildet er tatt på Flygfesten, Dala-Järna 08.08.2015
Jetfly
Jetfly har ingen roterende propeller. Ved fotografering av jetfly vil det normalt være en fordel å bruke så kort lukkertid at du lett kan fryse motivet. En lukkertid på 1/1000 sekund eller raskere vil passe bra. Rask lukkertid vil også kunne berge bildet ditt også om du skulle være litt uheldig med panoreringen.
Om nødvendig kan du øke ISO om du også vil benytte en middels blenderåpning for å få litt mer dybdeskarphet i tilfelle autofokusen skulle bomme litt. Til tross for at de kan gå veldig raskt, vil jetfly mot himmelen være forholdsvis enkle motiver. Når fly tar av eller lander vil du som oftest ha skog, bakke, bygninger eller annet i bakgrunnen og vil da gjerne følge flyet med kamera (panorere) og eksponere med forholdsvis lang lukkerstid for å få uskarp bakgrunn og følelsen av at motivet beveger ser raskt. Prøv med en lukkertid på 1/250 sekund og juster til lengre lukkertider etter hvert som panoreringsteknikken sitter.

Jetfly kan gjerne fotograferes med rask lukkertid. Olympus OM-D E-M5 Mk 2, 1/2000 sekund, f/5,6, ISO 400, eksponeringskompensasjon +0,7. Objektiv Olympus 40–150 f/2,8 PRO @ 150 mm. Bildet er tatt på Flygfesten, Dala-Järna 08.08.2015
Propellfly og helikoptre
Propellfly og helikoptre er de vanskelige motivene om du skal få de perfekt. Bruker du samme teknikk som ved fotografering av jetfly, med lukkertid 1/1000 sekund eller raskere, så vil du sannsynligvis få et skarpt bilde av et fly. Problemet er at du også vil fryse propellen, noe som vil virke unaturlig.
Du bør derfor benytte en forholdsvis lang lukkertid, prøv med 1/250–1/125 sekund mens flyet er i lufta. Hvis flyet er på bakken kan enda lengre lukkertid være aktuell for å få en passe uskarp propell. Det finnes ingen fasit på dette da det hele tiden er avhengig av flyets hastighet og propellens rotasjonshastighet.
Som du sikkert skjønner, så er god panoreringsteknikk helt avgjørende om du skal få gode bilder med skarp flykropp og uskarp propell.

Det er alltid vanskelig å beregne hvor raskt propellen roterer, særlig i forbindelse med landing, så her blir det litt prøving og feiling. Mange, men ikke alle propeller har en farget tupp som gjør den mer synlig på bildet. Blir lukkertiden for lang kan propellen i noen tilfeller bli tilnærmet usynlig, og det er ikke fint det heller. Til tross for bruk av liten blenderåpning og dermed stor dybdeskarphet, er bakgrunnen utydelig på grunn av panoreringen og forholdsvis lang lukkertid. Olympus OM-D E-M1 Mk 2, 1/125 sekund, f/10, ISO 200. Objektiv Olympus 12–100 f/4 PRO @ 44 mm. Bildet er tatt på Tynset flyplass 19.08.2018.

Dette bildet er tatt med lukkertid 1/200 sekund, og propellen framstår omtrent som på foregående bilde, men bakgrunnen virker skarpere, selv om blenderåpningen nå er f/6,3 og brennvidden er 100 mm. Dette skyldes at flyet på bildet beveger seg mer rett mot fotografen, slik at effekten av panorering ikke blir så tydelig. Olympus OM-D E-M1 Mk2, 1/200 sekund, f/6,3, ISO 200. Objektiv Olympus 12–100 f/4 PRO @ 100 mm. Bildet er tatt på Tynset flyplass 19.08.2018.

Propellen på dette bildet framstår også omtrent som på foregående bilde, men bakgrunnen er mer uskarp i og med at dette flyet beveger seg mer på tvers av bildet. Olympus OM-D E-M1 Mk2, 1/160 sekund, f/5,6, ISO 200, eksponeringsavvik + 0,3. Objektiv Olympus 12–100 f/4 PRO @61 mm. Bildet er tatt på Tynset flyplass 19.08.2018.
Takker, mye bra informasjon for en som ikke har prøvd flyfoto i større grad.
Takk for din tilbakemelding. Det er veldig bra at erfaringer som deles her kommer andre til nytte.