Digital arbeidsflyt

Digital arbeidsflyt

I ikke alt for «gamle dager» var det vanlig å ta opp video på bånd, men slik er det ikke lenger. Ny teknikk krever nye løsninger, og i denne artikkelen vil jeg ta for meg hvordan en kan jobbe raskt, effektivt og sikkert med god digital arbeidsflyt i videoproduksjonen.

Tape – fordeler og ulemper

På ett og samme videobånd kunne det være opptak til mange forskjellige prosjekter, noe som gav utfordringer med hensyn til arkiveringen. Tapen kunne noen ganger bli for kort, og den kunne krølle seg. Alle disse problemene ble løst med lagring på minnekort. Derimot var videokassetten en fysisk ting som du kunne se og ta på i arkivhylla. Slik er det ikke med datafiler.

 Opptak på minnekort

Digital arbeidsflyt: Minnekort for film og foto

Minnekort for film og foto


Vi hadde en kort periode da det kom en del kameraer som kunne ta opp på roterende harddisk, men de er stort sett borte nå – rett og slett fordi roterende harddisker har en del ulemper: De bruker en god del strøm, og de tåler ikke støt og rystelser særlig godt. Derfor består harddiskene på dagens kameraer av et flashminne uten roterende deler. I tillegg til at det er lynraskt, er det upåvirkelig av kamerarystelser. Det samme gjelder de utskiftbare minnekortene, som regel er de av SD-format (gjerne SDHC). Når du kjøper kort, sørg for å få et kort som er raskt nok til ditt videokamera. Hastigheten angir hvor raskt kortet kan lagre og sende fra seg datafilene. Det finnes hastighetsklasse 10 hoder for alle amatørkameraer i dag. Kjøp gjerne minnekort på 16, 32 eller 64 GB – minnekort er ikke så kostbare lenger. Selv har jeg flere Sandisk minnekort av hastighetsklasse 10 på 32 GB.. Kjøp gjerne minnekort på 16, 32 eller 64 GB – minnekort er ikke så kostbare lenger. Selv har jeg flere Sandisk minnekort av klasse 10 på 32 GB. Selv om jeg har en flashdisk i kameraet også, så lar jeg alltid flashdisken fungere som reservedisk, en disk som jeg i praksis sjelden bruker.

Opptakene er gjort – hva nå?

De som driver profesjonelt med video vil alltid satse på å kopiere filene, slik at de finnes på minst to steder så snart som mulig. Dette er en god regel som vi amatører også bør følge. Snarest mulig etter at vi tar minnekortet ut av kameraet bør vi kopiere ALT innholdet over på et annet lagringsmedium.

FØR vi sletter opptakene på minnekortet bør vi ha kopiert filene nok en gang, slik at de alltid finnes på minst to steder. Skulle uhellet være ute, så finnes det dataprogrammer som gjenoppretter tapte bilde- og video-filer på minnekortet, men det er da en forutsetning at du ikke har fylt det opp igjen med nye opptak. Et slikt program heter RescuePro, som følger med en del SanDisk minnekort, og det fungerer utmerket.

Hvordan kopierer du?

Det er flere måter å kopiere filene fra minnekort til harddisk på. Selv bruker jeg for det meste Sony-kamera, og med dette fulgte også et dataprogram som heter PMB (Picture Motion Browser), altså et program som er beregnet på å kopiere og vise filer.

På datamaskinen har jeg en separat harddisk kun beregnet for videofiler. La oss kalle den disk D, og på den har jeg en mappe som jeg har kalt videofiler (D:\videofiler). I denne mappen lager jeg nye mapper i et bestemt system – en ny mappe for hvert videoprosjekt, gjerne med undermapper hvis jeg vil ha bedre kontroll over filene. Alle mine mappenavn er basert på dato og innhold.

La oss si at jeg har vært på ferietur i Norge. Jeg har opptak fra Trollstigen, Geiranger, Bergen, og Ålesund. Minnekortet mitt kan da inneholde filer fra alle disse stedene. Jeg ønsker å samle opptakene fra hvert av disse stedene i egne mapper, slik at det blir lett å finne dem når feriefilmen skal produseres.

Jeg putter minnekortet i kortleseren på PC-en, åpner PMB (åpnes av seg selv), og jeg kan etter hvert se hvilke filer jeg har på minnekortet sortert i tidsrekkefølge. Vil jeg se dem etter hvor de er tatt, så kan jeg det også – basert på GPS-posisjonen som er lagt inn i Sonykameraet. De fleste videokameraer har korrekt dato- og tidskode – forutsatt at du har husket å stille klokka i kameraet – og noen få har også GPS-posisjonen innlagt. Hvis klokka i videokameraet viser korrekt tid når filmen tas opp, så vil korrekt tid bli lagret i videofilen også!

Digital arbeidsflyt: Fra kamera til datamaskin

Fra kamera til datamaskin

Alt dette er informasjon som vil følge med opptakene inn i datamaskinen om jeg bruker kameraprodusentens programvare til å overføre filene med. Jeg velger ut de filene som jeg ser at jeg filmet på Trollstigen, og legger dem så i mappen: D:videofiler2013-07-01-FerieturTrollstigen. Med dette programmet kan du også spille av videofilene fra minnekortet eller fra harddisken etter at du har kopiert dem over.

Hvis du velger å bruke programvaren som du bruker til å redigere video med til denne jobben, så MÅ du forsikre deg om at filene faktisk blir kopiert over fra minnekortet og over til harddisken. I redigeringsprogrammet ditt kan ”import files” gjerne bety at du importerer filene inn i programmet fra det stedet de befinner seg – for eksempel på minnekortet. I så fall vil du bare kunne benytte disse filene så lenge de finnes på minnekortet og minnekortet står i kortleseren. Dette er en åpenbar feilkilde! Du MÅ være sikker på at du har kopiert filene over til datamaskinen før du sletter dem på minnekortet.

Det vil også være mulig å bruke utforskeren i Windows (Finder på MAC) til filoverføringen, men sørg da for å få med absolutt alle filene på minnekortet. Svært mange videokameraer (og fotoapparater) tar opp flere filer samtidig, som er avhengige av hverandre for at all informasjon skal følge med.

Sikkerhetskopiering

Når filene er overført til harddisken bør du alltid sikkerhetskopiere dem over til minst en harddisk til umiddelbart – før du begynner å bruke filene – og før du sletter dem på minnekortet. Som et ekstra lagringsmedium (for sikkerhetskopiering) kan du for eksempel bruke en ekstern harddisk (USB 3.0, kanskje) eller en NAS (Network Attatched Storage). Sistnevnte kan bestå av en eller flere harddisker som fungerer som en disk, som du enkelt kobler til nettverket ditt med en nettverkskabel. Den trenger derfor ikke være plassert ved PC-en.

Du kan også velge en eller annen lagring et eller annet sted på internett. Dette gir den fordelen at du kan hente filene tilbake selv om boligen din skulle bli totalt ødelagt (brann, flom eller annet). Ved all slik sikkerhetskopiering er det viktig å beholde alle filene i original tilstand, og ikke redusere størrelsen på dem på noe vis!

Redigeringen

Første trinn blir å samle alle filene du skal bruke i prosjektet på en rask disk, gjerne to eller flere disker i RAID montert inne i datamaskina – eller koblet til datamaskina med en raskest mulig forbindelse som USB 3,0, e-SATA eller Thunderbolt (MAC).

I tillegg til de aktuelle videofilene kan det hende at du også ønsker å bruke noen stillbilder og lydfiler. Disse velger jeg å legge inn på PC-en før jeg begynner med redigeringen i mappen: D:\videofiler2012-07-01-FerieturTrollstigenLydfiler og D:\videofiler2012-07-01-FerieturTrollstigenFoto.

Under redigeringen vil du som regel bli bedt om å importere filene til redigeringsprogrammet. Dette innebærer i praksis at du gjør disse filene tilgjengelig (synlig) for ditt redigeringsprogram. Da har jeg alt på plass og kan starte redigeringen på en effektiv måte. Legg til klipp, overganger, tekst, eventuelle effekter og lyd.

Digital arbeidsflyt: Tastatur for filmredigering

Tastatur for filmredigering

Når redigeringen er ferdig, sitter du klar med en tidslinje som må ”rendres”. I praksis betyr dette at du så langt bare har fortalt redigeringsprogrammet ditt hvilke deler av de forskjellige filene du har valgt å bruke, men filmen er på ingen måte klar ennå. Det blir den ikke før du har valgt et filformat, kvalitet og hvor du vil ha den lagret.

Så vidt jeg har forstått er det en fordel å rendre filmen til en tredje disk, som verken er C-disken (der operativsystemet og programvaren er installert), og heller ikke til D-disken der videofilene er lagret, men heller til en raskest mulig tredje disk. Jeg har imidlertid flere ganger rendret til min D-disk (RAID-disk) og de har fungert bra.

Nå er det blitt mer og mer vanlig å spille film fra fil i stedet for å bruke plate (CD/DVD). Husk også å sikkerhetskopiere den ferdige filmen.

Valg av filformat

Velger du å lagre filen som MPEG-4 (MP4)-file, så får du både god kvalitet og forholdsvis liten filstørrelse. Disse filene pleier å fungere bra både på PC og MAC.

Om forfatteren

Håkon Trønnes

Medlem i Vingelen Fotoklubb.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

RSS SISTE FRA NSFF.NO

Medeier Norsk Naturfotofestival

Norsk Naturfotofestival

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)

RSS NFFF (nordic.photo )